Skriftlig spørsmål fra Steinar Bastesen (Kp) til fiskeriministeren

Dokument nr. 15:395 (2002-2003)
Innlevert: 14.03.2003
Sendt: 17.03.2003
Besvart: 21.03.2003 av fiskeriminister Svein Ludvigsen

Steinar Bastesen (Kp)

Spørsmål

Steinar Bastesen (Kp): Man bygde opp en ferskfisktrålerflåte bl.a. for å sikre fiskerindustrien råstofftilgang i de månedene kystflåten ikke hadde mulighet til å levere nok for en industriell produksjon, f.eks. om høsten. Dette er nå blitt snudd slik at det er kystfiskeflåten som skal sikre råstofftilgangen til industrien, mens den havgående flåten har faste kvoter som muliggjør landinger når prisen tilfredsstiller denne flåtens kapitalkrav.
Hvordan ser statsråden på denne endringen, og hva vil bli gjort for å sikre kystflåtens lønnsomhet?

Svein Ludvigsen (H)

Svar

Svein Ludvigsen: Den norske torskekvoten i nord er 195 435 tonn i 2003. Kvoten er fordelt med 57 919 tonn til trålerne, 17 616 tonn til fartøy over 28 meter som fisker med garn og line samt 119 900 tonn til kystflåten. Av dette er 13 064 tonn satt av til fiske i den åpne gruppen, gruppe II.
Kystflåtens kvantum for fartøyene som er deltakerregulert (gruppe I) er fra og med 2002 fordelt etter den såkalte "Finnmarksmodellen" (der kystflåten deles i fire grupper etter lengden på fartøyene). Dette gir i år 14 156 tonn til båter under 10 meter, 40 865 tonn til båter mellom 10 og 15 meter, 32 051 tonn for gruppen mellom 15 og 21 meter, og de største, 21 og 28 meter, har 19 765 tonn.
Trålerne og fartøyene over 28 meter har faste kvoter, som ikke er overregulert. Båter under 15 meter har samlekvote på torsk, hyse og sei, som er garanterte.
Når båtene har garanterte kvoter, kan de planlegge ut fra egne ønsker, uten å bli påvirket av hva nabobåten gjør. Derfor er disse gruppene ikke periodisert. Det er ingen grunn til å regulere vekk den enkeltes optimale driftstilpasning. Jeg har tiltro til at best tilpasning og størst verdiskaping får vi hvis fiskefartøyene og landanleggene har frihet til å samarbeide uten offentlige reguleringer.
Vi ser nå mange eksempler langs kysten der landanlegg og fiskebåter samarbeider på en måte som gir landsiden regularitet i leveringene og fiskerne bedre priser. Samarbeid som sikrer markedspleie, gir grunnlag for økte priser og økt fortjeneste i alle ledd.
Kvotene i den åpne gruppen (gruppe II) er overregulert, men siden deltakelsen er usikker er det ikke mulig på anslå overreguleringsgraden. Dette fisket utøves i stor grad på deltid eller av fiskere som tradisjonelt har hatt andre arter enn torsk som sitt hovedfiskeri. Det er ikke hensiktsmessig å detaljregulere dette fisket, og fartøyene i den åpne gruppen er derfor i år for første gang regulert med samlekvoter. I fjor måtte det direkte fisket etter torsk for gruppe II stoppes 16. juni. I år kan den enkelte fisker i denne gruppen selv regulere driftsåret sitt.
Båtene mellom 15 og 28 meter er overregulert med 10 pst. Det er den laveste overreguleringen vi har hatt i kystflåten. Det er særlig fra fiskerhold en har ønsket å videreføre denne ordningen, bl.a. for å gi større fangstmuligheter for de mest effektive. I tillegg var det tidligere nødvendig med overregulering fordi mange fartøy ikke hadde kapasitet til å utnytte sine muligheter fullt ut. Dette har forandret seg, og nå utnytter de aller fleste fartøyene i de deltakerregulerte gruppene sine kvotemuligheter.
Enhver overregulering bidrar til kappfiske. Erfaringene fra de siste årene har vist at det gir negative effekter, som "hauger" av fisk inn på brukene i løpet av noen få måneder og dårligere kvalitet. Den store mottakskapasiteten på land fører til en "kappkjøping" der det primære blir å skaffe seg kvantum, uansett kvalitet og uansett når.
Derfor har vi i økende grad gått vekk fra overregulering som modell. I år er det som sagt innenfor det deltakerregulerte fisket kun fartøyene mellom 15 og 28 meter som ikke har garanterte kvoter. Det innebærer at av den samlede torskekvoten på 195 435 tonn, er det kun 51 816 tonn, eller 26,5 pst., som har en overregulering som bidrar til kappfiske, og overreguleringen er kun 10 pst.
I 2001 var hele kvoten til fartøyene under 28 meter regulert med maksimalkvoter som stimulerte til kappfiske, i alt 119 849 tonn av totalkvoten på 195 335 tonn, dvs. 61,4 pst. av kvantumet. For gruppe I-fartøyene var overreguleringen hele 36 pst.
Da "Finnmarksmodellen" ble innført og kvoten fordelt med faste andeler mellom de ulike lengdegruppene, var det for å sikre de minste båtene mot konkurranse fra de største båtene på ulike vilkår.
Årets torskefiske har vist at det har vært behov for å periodisere gruppekvoten for fartøyene mellom 15 og 28 meter i gruppe I. Fisket for fartøyene i gruppen mellom 21 og 28 meter ble stoppet søndag 9. mars kl. 24.00, og fisket for fartøy mellom 15 og 21 meter blir stoppet lørdag 22. mars kl. 24.00. Deres periodekvote er beregnet oppfisket. Dersom gruppekvoten ikke hadde vært periodisert er det grunn til å tro at denne flåten ikke ville levert torsk til fiskeindustrien i høst.
Torskefisket for trålerne er regulert med fartøykvoter og er ikke periodisert i 2003. Fangststatistikken viser at trålerne har landet mindre fisk til nå i år enn til samme tid i fjor. Trålerne har pr. uke 10/2003 landet 13 330 tonn mot 14 610 tonn til samme tid i fjor. Dette er 1 280 tonn, eller 9 pst. mindre enn pr. uke 10/2002. Dette viser at denne gruppen så langt har tatt det nødvendige samfunnsansvar, og jeg stoler på at trålerne vil sørge for leveranser til landindustrien også i høst.
Når det gjelder spørsmålet om hva jeg vil gjøre for å sikre kystflåtens lønnsomhet, viser jeg til høringsnotat med forslag til spesielle kvoteordninger for fartøy under 28 meter som deltar i fiskerier som er underlagt adgangsbegrensning, som var på høring høsten 2002. Gjennom strukturtiltak vil driftsgrunnlaget til de enkelte fartøyene styrkes, noe som igjen bedrer lønnsomheten til kystflåten.
Jeg vil legge frem aktuelle tiltak for bedring av lønnsomheten i kystflåten i stortingsmeldingen om strukturtiltak i kystflåten som vil bli forelagt Stortinget 28. mars 2003.