Skriftlig spørsmål fra Heidi Grande Røys (SV) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:400 (2002-2003)
Innlevert: 18.03.2003
Sendt: 19.03.2003
Besvart: 25.03.2003 av olje- og energiminister Einar Steensnæs

Heidi Grande Røys (SV)

Spørsmål

Heidi Grande Røys (SV): Ifølgje NVE og Statnett er Sogn og Fjordane eit av dei områda som vil bli mest råka av mogleg straumrasjonering i 2003. Dette skuldast m.a. svakt linjenett til fylket, særleg i området Fardal og nordvestover mot Møre/Midt-Noreg.
Kva tiltak vil statsråden setje i verk som gjer at overføringsnettet i Sogn og Fjordane får ein kapasitet som kan hindre at særleg industrien stadig vekk vert utsett for truslar om rasjonering?

Begrunnelse

Næringslivet i Sogn og Fjordane er uroa over den usikre energisituasjonen, og ein fryktar konsekvensane av eventuelle, framtidige rasjonaliseringstiltak for eit allereie hardt pressa næringsliv. Sogn og Fjordane har 11 pst. av kraftproduksjonen i landet, og dette har gitt grunnlag for eit velutvikla og konkurransedyktig industrimiljø, der over 25 pst. av folket er direkte eller indirekte knytt til industrien. Ifølgje NVE og Statnett er Sogn og Fjordane eit av dei områda som vil bli mest råka av mogleg rasjonering i 2003. I 1994 og 1996 hadde ein den same situasjonen, trass i at perioden 1990-2000 var meir enn vanleg nedbørrik. Dette skuldast svakt linjenett til våre område, særleg i området Fardal og nordvestover mot Møre/Midt-Noreg. Trugsmål om straumrasjonering er svært negativ for industrien vår, og særleg produksjonen til Hydro i Høyanger vil verte hardt råka av eit slikt vedtak.

Einar Steensnæs (KrF)

Svar

Einar Steensnæs: Fra 1. januar 2003 er Sogn og Fjordane Energiverk AS og Statnett SF i henhold til Forskrift om energiutredning pålagt utredningsansvaret for henholdsvis regional- og sentralnettet i Sogn og Fjordane. For Sogn og Fjordane Energiverk betyr dette at selskapet har ansvaret for å analyse og foreslå nødvendige tiltak for samfunnsmessig rasjonell utvikling av regionalnettet i fylket. Statnett SF har ansvaret for å planlegge, utbygge og drive sentralnettet og skal drives etter samfunnsøkonomiske prinsipper, jf. St.prp. nr. 1 (2001-2002) Del V for Olje- og energidepartementet og Innst. S. nr. 83 (2001-2002).

Som systemansvarlig nettselskap har Statnett ansvar for å bidra til en tilfredsstillende leveringskvalitet i området. Med dette ansvaret følger en plikt til å sikre en samfunnsmessig rasjonell utvikling av kraftsystemet. Utredningsarbeidet skal også gi grunnlag for NVEs behandling av eventuelle søknader om konsesjon.

Jeg har tillit til at Statnett er i stand til å ta de rette investeringsbeslutninger med grunnlag i sitt ansvar, slik at overføringsnettet for kraft bygges ut på en tilfredsstillende måte. Statnett skal vurdere ulike alternativ, herunder også systemmessige tiltak. Statnett står fritt til å utrede ulike alternativ. Dersom Statnett sin økonomiske situasjon skulle være til hinder for å gjennomføre samfunnsøkonomiske lønnsomme investeringer i overføringsnettet, vil jeg være åpen for å vurdere dette nærmere.

Sentralnettet i Sogn og Fjordane består av en gjennomgående 132 kV ledningsforbindelse fra Fardal i sør og til Leivdal i nord. Fra Leivdal fortsetter forbindelsen fram til Ørskog i Møre og Romsdal. Ved brudd på denne gjennomgående forbindelsen, begrenses overføringskapasiteten inn til fylket. I en slik situasjon er forbrukerne i fylket avhengig av lokal kraftproduksjon for å opprettholde virksomheten. I perioder med liten kraftproduksjon internt i fylket, kan et ledningsutfall føre til at forbruk må kobles ut inntil ledningsnettet igjen er intakt. Som nevnt i representanten Grande Røys sitt brev har fylket også opplevd situasjoner der det var vanskelig å opprettholde forsyningen selv med alle ledninger innkoblet.

For å sikre kraftforsyningen til Sogn og Fjordane besluttet Statnett i 2001 å bygge en ca. 40 km lang 132 kV kraftledning fra Fardal til Mel kraftverk og å øke transformeringskapasiteten i Fardal transformatorstasjon. Planene for dette arbeidet lå ferdig allerede i 1997. I april 2001 gav NVE konsesjon til de foreslåtte tiltakene. Tiltakene ble deretter påklaget av berørte grunneiere sommeren 2001. Gjennom behandlingen av klagesakene i november 2001 opprettholdt Olje- og energidepartementet NVEs vedtak.

Hele prosjektet er fremskyndet med mellom ett og to år. Transformatoren settes i drift før sommeren i år, mens ledningen vil stå ferdig i oktober 2003. Statnett sin nye ledning mellom Fardal og Mel inngår som en del av en total forsterkningsløsning som vil gi en ny 132 kV ringforbindelse sør i fylket, som strekker seg mellom Fardal-Mel-Skei-Moskog-Høyanger-Fardal.

Videre starter Sogn og Fjordane Energi til høsten i år arbeidet med å bygge siste del av ringforbindelsen. Det er en 132 kV ledning fra Skei til Moskog i nærheten av Førde. Byggetiden for denne ledningen er ca. ett år. En ny transformatorstasjon (Moskog) ble satt i drift sommeren 2002. Fra høsten 2004 vil hele ringforbindelsen være operativ.

Fra Ørskog i Møre og Romsdal og sørover mot Sogn og Fjordane, pågår det også arbeid med en ny 132 kV forbindelse. Tafjord Kraftnett og Tussa Nett er eiere av forbindelsen. Første del av denne ledningen ble satt i drift i desember 2002. Denne forbindelsen vil gi reserve for innmatingen av kraft til Sogn og Fjordane fra nord.

Gjennomføringen av ovennevnte tiltak gir etter NVEs syn Sogn og Fjordane en tilfredsstillende leveringspålitelighet og overføringskvalitet. Videre behov for å styrke overføringsnettet i fylket vil avhenge av hvordan forbruket utvikler seg og om planer om ny kraftproduksjon realiseres.

Fra og med 16. desember 2002 har Sør-Norge vært inndelt i tre elspotområder, mot tidligere ett. Prisområde 3 refererer seg til Vestlandet fra Fardal til Orkdal i Sør-Trøndelag. Den nye inndelingen ble innført for å synliggjøre områder hvor energibalansen var spesielt anstrengt og for å gi markedsaktørene innenfor områdene incentiv til å tilpasse sine disposisjoner bedre i forhold til den lokale energibalansen. Etableringen av disse elspotområdene medførte at det tidlig i vinter var stor fokus på den anstrengte energisituasjonen spesielt i disse områdene. Dette har i seg selv bidratt til noe endret agering fra produsentenes side i denne delen av landet med bedret lokal energibalanse som følge.

To svært nedbørsrike og milde uker i januar i år bidro ytterligere til bedring av energibalansen, spesielt i elspotområdene på Vestlandet. Fra slutten av januar og frem til i dag har ikke energisituasjonen på Vestlandet blitt vurdert som vesentlig mer anstrengt enn i Sør-Norge som helhet. Slik situasjonen er for øyeblikket er det derfor ikke grunnlag for å si at Sogn- og Fjordane er et område som vil bli sterkere rammet av en eventuell strømrasjonering enn resten av landet. For å opprettholde en god oversikt over den lokale energibalansen og for å følge opp kraftoverføringen mellom ulike landsdeler, er det fortsatt behov for å holde fast ved gjeldende elspotområder. Med intakt overføringssystem er det imidlertid for øyeblikket ikke grunnlag for å peke ut enkelte delområder som spesielt kritiske med hensyn på energibalansen. Det er derfor ikke grunnlag for å si at Sogn og Fjordane vil bli hardere rammet av en eventuell rasjoneringssituasjon enn resten av landet.

NVE så siste uke en forsterket positiv utvikling i kraftsituasjonen og mener faren for rasjonering er blitt betydelig redusert.

I lys av erfaringene fra denne vinteren, anser jeg det som viktig både med en faglig evaluering og en drøfting av situasjonen i kraftsystemet. Særlig er det i den sammenheng viktig å utrede om hensynet til forsyningssikkerheten kan ivaretas på en bedre måte enn i dag. Her trengs det grundige, faglige utredninger.

Som tidligere varslet, vil Olje- og energidepartementet igangsatt et utredningsarbeid for å belyse en rekke spørsmål som har blitt debattert i løpet av vinteren. Regjeringen tar på bakgrunn av disse utredningene sikte på å legge frem en melding for Stortinget som er ment å sammenfatte de erfaringer vi har gjort oss i vinter, og hvor forslag til endringer i politikken vil bli lagt frem.