Skriftlig spørsmål fra Arne Sortevik (FrP) til barne- og familieministeren

Dokument nr. 15:403 (2002-2003)
Innlevert: 19.03.2003
Sendt: 20.03.2003
Besvart: 28.03.2003 av barne- og familieminister Laila Dåvøy

Arne Sortevik (FrP)

Spørsmål

Arne Sortevik (FrP): Regjeringen startet høsten 2002 en offensiv mot mobbing i norsk skole, og lovet at det innen 23. september 2004 skal være slutt på all mobbing i skolen. Dette krever aktiv handling, offensiv holdning og smidighet for å finne gode løsninger, og det krever at noen statsråder i Regjeringen tar et overordnet ansvar for tiltak som kan omfatte flere departement.
Vil statsråden ta initiativ for å sikre at barn og foreldre som pga. mobbing i skolen må flytte, eventuelt også til utlandet, i kortere eller lengre tid får dekket sine utgifter til livsopphold?

Begrunnelse

Jeg har i første omgang stilt et tilsvarende spørsmål til utdannings- og forskningsministeren. Hennes svar dekker tiltak innenfor utdanningsområdet. Hun henviser spørsmål knyttet til folketrygdlovens ytelser til "ansvarlige statsråder". Skal Regjeringens mobbeprogram imidlertid ha troverdighet, må det etter min mening fremvises handlekraft og ansvarlighet fra Regjeringen på den måten at noen tar et samlet ansvar utover fagområdet for den enkelte statsråd. Dessverre medfører en del av de groveste mobbetilfellene i norsk skole at mobbeoffer for en kortere eller lengre periode føler seg tvunget til å flytte bort fra sitt bosted/nærmiljø. For at den mobbede skal få omsorg og tilsyn fra sine nærmeste, skjer det også at foresatte får permisjon eller blir sykemeldt for å kunne flytte med. Jeg er bl.a. kjent med et tilfelle fra et nabofylke til Akershus. En jente, født i 1985, har vært utsatt for langvarig og grov mobbing. Jentas mor er av sin fastlege sykemeldt fra sin jobb for å gi datteren kontinuerlig tilsyn. Fastlegen anbefaler totalt miljøskifte, og mor har fått ordnet med fritt opphold og fri undervisning på språkkurs i utlandet. Trygdekontoret har nå gitt avslag i henhold til folketrygdloven § 8-9 på søknad om rett til sykepenger ved opphold i utlandet. Ifølge mine opplysninger kan skolen hvor jenta er elev ikke tilby forsvarlig undervisningstilbud, det ville jo også ekskludere et nødvendig miljøskifte. I den offensiven mot mobbing som jeg formoder nå føres fra Regjeringen, er det viktig at stivbente system, regler og holdninger mykes opp for å finne gode løsninger som virker på dagsaktuelle behov. Det er jo nettopp slike praktiske og gode løsninger som kan settes i verk hurtig som kan spare offer og foresatte for ytterligere lidelser og problemer og det offentlige for store utgifter i fremtiden. Små tilskudd på kort sikt, som i dette eksempelet sykelønn i 3 måneder, kan spare samfunnet for mulige store behandlingsutgifter for offeret senere i livet. Når statsråden for utdanning ikke tar dette samlede ansvar på vegne av Regjeringen, er det naturlig å rette spørsmålet til barne- og familieministeren.
Det er barn dette gjelder. For å finne løsninger for barn som er kommet i en fortvilet situasjon pga. mobbing og må flytte, blir det selvsagt ingen bedring i situasjonen dersom foreldre eller andre foresatte ikke kan flytte med, eller om familiens økonomi ødelegges pga. flytting. Jeg håper derfor at Regjeringens statsråd for barne- og familiesaker vil bekrefte at hun vil ta ansvar for å finne løsninger innenfor dette feltet på vegne av flere departement. Jeg håper også at statsråden vil avklare hvilke konkrete tiltak Regjeringen gjennomfører for å dekke behovene til barn og foreldre som er kommet i en situasjon som beskrevet.

Laila Dåvøy (KrF)

Svar

Laila Dåvøy: Det er et alvorlig problem som blir tatt opp her. Mobbing berører mange barn og ungdommer. Mange gruer seg til hver eneste skoledag og opplever tiden på skolen som svært vanskelig. I tillegg til de psykiske problemer mobbingen medfører, vil mistrivsel også føre til et dårligere utgangspunkt for læring.

Regjeringen mener det er svært viktig å gjøre en innsats for å hindre mobbing i skolen, og startet en offensiv mot problemet i fjor høst. For nærmere beskrivelse av tiltakene viser jeg til utdanningsministerens svar på spørsmål til skriftlig besvarelse nr. 349 (2002-2003).

Når det gjelder den konkrete saken representanten Sortevik nevner som begrunnelse for sitt spørsmål, er forholdet det at jentas mor er sykmeldt for å gi datteren kontinuerlig tilsyn. Legen har anbefalt et totalt miljøskifte, og mor har fått ordnet med fritt opphold og fri undervisning på språkkurs i utlandet. Trygdekontoret har nå gitt avslag i henhold til folketrygdloven § 8-9 på søknad om rett til sykepenger ved opphold i utlandet. Representanten gir uttrykk for at sykelønn i tre måneder til moren, kan spare samfunnet for mulige store behandlingsutgifter senere i livet.

Jeg har forelagt saken for sosialministeren, som uttrykker stor forståelse for familiens problemer. Sykepenger kan imidlertid bare brukes dersom moren selv er syk, og lovverket er også utformet slik at den sykmeldte må oppholde seg i Norge i sykemeldingsperioden. Folketrygden har ingen relevante stønadstilbud til livsopphold til en mor som vil ta seg av sin datter på rundt 18 år for å få et miljøskifte. Trygdekontorets avslag synes således korrekt. Folketrygden har imidlertid gode stønadsordninger ved barns sykdom, men de tilsier at barnet er under 12 år eller for visse lidelser opptil 18 år.

Etter sosialministerens vurdering er det tvilsomt om dette bør være en oppgave for et rettighetsbasert sosialforsikringssystem som folketrygden, bl.a. fordi det vil bli vanskelige avgrensninger mot andre problemfylte situasjoner. Det familien kan og bør gjøre, er å ta kontakt med kommunen de bor i.

Som ellers når folketrygdens stønader ikke dekker, vil det være et spørsmål om man kan få bistand fra sosialkontoret. I et tilfelle som dette, antas at den kommunale sosial- og omsorgstjenesten bør komme inn for å hjelpe mor og datter dersom dette ikke allerede er gjort. Jeg antar at andre virkemidler og behandling er blitt vurdert for denne familien, før språkkurset i utlandet blir vurdert.