Skriftlig spørsmål fra Karin Andersen (SV) til justisministeren

Dokument nr. 15:404 (2002-2003)
Innlevert: 19.03.2003
Sendt: 20.03.2003
Besvart: 28.03.2003 av justisminister Odd Einar Dørum

Karin Andersen (SV)

Spørsmål

Karin Andersen (SV): Politiets sikkerhetstjeneste (PST) medvirket til at to avhoppere fra Afghanistan fikk oppholdsvedtak for seg selv og familiemedlemmer i bytte mot informasjon, skriver VG. En tidligere Taliban-topp og en tidligere hærleder i Nordalliansen krevde motytelser for å samarbeide med PST i 2001. Hærlederen i Nordalliansen skal ha vært mistenkt for krigsforbrytelser.
Kan statsråden redegjøre for sakens alle forhold, og for norsk praksis, lovverk og ivaretakelse av norsk og internasjonal sikkerhet knyttet til slike saker?

Odd Einar Dørum (V)

Svar

Odd Einar Dørum: Samarbeidet mellom Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og Utlendingsdirektoratet (UDI) i forbindelse med kontroll med tilreisende og fastboende utlendinger er hjemlet i § 4 i overvåkingsinstruksen av 19. august 1994. Hovedformålet med samarbeidet er å forhindre at utlendinger som mistenkes for å utøve virksomhet som PST har til oppgave å forebygge og etterforske, jf. politiloven § 17b, gis adgang til riket.
Samarbeidet innebærer også av Politiets sikkerhetstjeneste vil kunne få tilgang til informasjon om utlendinger med gyldig opphold i Norge som i kraft av sin stilling eller posisjon i hjemlandet besitter verdifull etterretningsinformasjon. Etter sin art, vil dette kunne være informasjon som i ytterste konsekvens er avgjørende for å bekjempe bl.a. terrorisme og spredning av masseødeleggelsesvåpen.
Hensynet til å ivareta informantens sikkerhet og hensynet til at verdifull etterretningsinformasjon blir tilgjengelig for norske myndigheter, tilsier at Politiets sikkerhetstjeneste må ha anledning til å sondere muligheten for at Utlendingsdirektoratet, innenfor utlendingslovgivningens legale rammebetingelser, kan treffe vedtak som ivaretar ovennevnte hensyn. I enkelte tilfeller vil det være nødvendig ikke bare å sikre vedkommende informant, men også sikre at vedkommendes familie ikke blir utsatt for represalier i hjemlandet. I en slik situasjon vil det bl.a. kunne fremstå som et relevant virkemiddel at Utlendingsdirektoratet prioriterer behandlingen av informantens søknad om familiegjenforening.
En rekke saksopplysninger i forbindelse med de to aktuelle personene bør av sikkerhetsmessige grunner ikke offentliggjøres. I denne besvarelsen er det derfor vanskelig å nærmere redegjøre for og detaljbeskrive ulike forhold i tilknytning til sakene. Jeg ber om forståelse for dette.
Jeg viser imidlertid til at Stortingets kontrollutvalg for EOS-tjenestene i forbindelse med en rutinemessig kontroll av PST besluttet å iverksette en nærmere undersøkelse av realiteten i de to sakene. Eventuelle merknader fra utvalgets side vil således tilflyte Stortinget gjennom utvalgets årsmelding.