Skriftlig spørsmål fra Marit Nybakk (A) til forsvarsministeren

Dokument nr. 15:407 (2002-2003)
Innlevert: 20.03.2003
Sendt: 20.03.2003
Besvart: 21.03.2003 av forsvarsminister Kristin Krohn Devold

Marit Nybakk (A)

Spørsmål

Marit Nybakk (A): Ifølge Befalets Fellesorganisasjon (BFO) vil de norske spesialstyrkene som deltar i operasjonene i Afghanistan miste et lønnstillegg de ville beholdt hvis de forble i Norge. Ifølge BFO utgjør dette lønnstapet i snitt 20 000-30 000 kr i forhold til en avdelings normale arbeidsplan.
Er det korrekt at øvingstilleggene man får ved å forbli hjemme er større enn tilleggene man får ved å delta i Afghanistan, og er dette i så fall et riktig signal å sende soldater som sier seg villig til å delta i internasjonale operasjoner?

Begrunnelse

Det har i mediene den senere tid vært reist spørsmål omkring rettferdigheten ved at styrker som deltar i internasjonale operasjoner, og som står i fare for å delta i skarpe operasjoner, får mindre lønn enn de ville gjort hvis soldatene forble hjemme. Dette kan virke merkelig, og kan stride mot folks normale rettferdighetssans; at det er mer lukrativt økonomisk å øve hjemme enn å delta i farefulle operasjoner internasjonalt. I den forbindelse er det viktig at lønnen som soldater får utbetalt må sees i sammenheng med den fare som soldatene utsetter seg for, og at den oppfattes som rettferdig.

Kristin Krohn Devold (H)

Svar

Kristin Krohn Devold: For alle offentlig ansatte gjelder andre lønns- og avtalevilkår i utlandet enn i Norge. Dette gjelder også for militært personell.

I Norge følger tjenestemenn hovedtariffavtalen med de tilpasninger som gjelder for militært personell. I tillegg til regulativlønn innebærer det bl.a. kompensasjon for arbeidstid utover normal arbeidstid.

Spesialstyrker har spesielt intensiv trening i Norge, for å være forberedt til innsats internasjonalt eller hjemme. Styrkene har høy beredskap for å kunne påta seg oppdrag på kort varsel. Derfor har dette personellet svært høye tillegg til regulativlønnen, når de er hjemme. Lønnsnivået deres ville vært betydelig lavere dersom de ikke hadde vært en del av de enhetene som står på beredskap for å kunne sendes ut.

I internasjonale operasjoner utbetales en høyere regulativlønn og faste tillegg for ulempe og risiko, samt et skattefritt utenlandstillegg. Personellet vil normalt få høyere utbetalinger når de tjenestegjør i utlandet enn når de er hjemme. Fordi det skattefrie utenlandstillegget teknisk sett ikke er lønn, vil selve lønnen være lavere, men de vil samlet sett få en høyere utbetaling.

Det er derfor en konstruert problemstilling når det sies at personellet har så høy lønn hjemme at det ikke lønner seg å reise ut i internasjonale oppdrag.

Jeg er opptatt av at tjenestegjøring i internasjonale operasjoner skal lønne seg, både økonomisk og karrieremessig.

Samlet sett er våre spesialstyrker meget godt betalt, noe de også bør være med tanke på de krav til kompetanse, skikkethet og kvalitet som tjenesten krever. Lønnsnivået er en forutsetning for å rekruttere og holde på de beste. Vilkårene for personell i internasjonale operasjoner må være slik at vi rekrutterer og beholder personell med høy internasjonal kvalitet. Det har vi lykkes med.

Lønns- og arbeidsvilkår for militært personell, også i internasjonale operasjoner, fastsettes gjennom forhandlinger med berørte tjenestemannsorganisasjoner. Nåværende avtaler ble inngått for perioden fra 1. januar 2002 til og med 31. desember 2003. Tariffavtalen for den kontingenten vi nå sender til Afghanistan er de samme som for forrige kontingent som tjenestegjorde seks måneder i Afghanistan i fjor vår.

I neste forhandlingsrunde med organisasjonene, som vil finne sted høsten 2003, skal vilkårene for perioden etter 1. januar 2004 fremforhandles. Jeg er kjent med at partene har tatt initiativ til en felles gjennomgang og evaluering av tariffavtalen. I denne reforhandlingsprosessen vil de berørte partene selvsagt ha anledning til å ta opp ulike problemstillinger knyttet til avlønningssystemer i Norge og utlandet.