Skriftlig spørsmål fra Sigbjørn Molvik (SV) til sosialministeren

Dokument nr. 15:415 (2002-2003)
Innlevert: 25.03.2003
Sendt: 25.03.2003
Besvart: 02.04.2003 av sosialminister Ingjerd Schou

Sigbjørn Molvik (SV)

Spørsmål

Sigbjørn Molvik (SV): Familier med funksjonshemmede barn melder at de nektes personlig assistent med henvisning til retningslinjer fra departementet.
Er det slik at barn/unge under 18 ikke kan innvilges personlig assistent, eller finnes det muligheter for personlig assistent også til disse, i så fall, på hvilket grunnlag skal kommunen ta stilling til om søknad om personlig assistent til barn/unge skal innvilges eller avslås?

Ingjerd Schou (H)

Svar

Ingjerd Schou: Departementet har i Rundskriv I-20/2000, side 5, med bakgrunn i uttalelser i Ot.prp. nr. 8 (1999-2000) og Innst. O. nr. 22 (1999-2000), uttalt følgende:

"Brukerstyrt personlig assistanse vil si at brukeren selv fungerer som arbeidsleder for assistentene. Brukeren må kunne definere sine egne behov, lære opp og veilede assistenten i hvordan hjelpen bør gis, sette opp og følge opp arbeidsplaner og ivareta andre forhold direkte knyttet til tjenesteutøvelsen. Det er også brukeren som bestemmer fordelingen av det timetallet som tilstås av kommunen. Kravene til arbeidslederfunksjonen innebærer at brukeren bør være myndig (over 18 år). Noe absolutt krav til hvem som kan få brukerstyrt personlig assistanse kan imidlertid ikke stilles. Det avgjørende vurderingstemaet er om dette er den mest hensiktsmessige måten å yte praktisk bistand på i det konkrete tilfelle. I særlige tilfeller bør også mindreårige og f.eks. psykisk utviklingshemmede kunne få tildelt brukerstyrt personlig assistanse. Siden dette dreier seg om brukerstyring, bør det bare være i de tilfellene man trenger noe bistand fra andre for å utøve arbeidslederrollen, eventuelt i en tilvenningsperiode, at tildeling av personlig assistanse bør være aktuelt. Den som helt eller i det vesentlige er ute av stand til å være arbeidsleder, bør få sitt behov for praktisk bistand dekket på en annen måte."



I tillegg til de nevnte uttalelsene i rundskrivet har departementet i brev av 5. april 2002 til alle landets kommuner og fylkesmenn uttalt følgende:

"Søknader om brukerstyrt personlig assistanse skal i likhet med andre søknader om sosiale tjenester vurderes individuelt ut fra søkerens behov og forutsetninger. Som uttalt i rundskrivet side 5, kan det ikke stilles noe absolutt krav til hvem som kan få brukerstyrt personlig assistanse. Det avgjørende vurderingstemaet er om dette er den mest hensiktsmessige måten å yte praktisk bistand på i det konkrete tilfellet. Som påpekt i rundskrivet og av sosialkomiteen, må søkeren selv kunne definere sine behov, lære opp assistenten i hvordan hjelpen gis, følge opp arbeidsplaner og være arbeidsleder, jf. Innst. O. nr. 22 (1999-2000) side 4. Departementet vil i tillegg presisere at nærstående personer eller hjelpeverge ikke skal utelukkes fra å bistå i arbeidslederfunksjonen, jf. Innst. O. nr. 22 (1999-2000) side 4."

Kommunene skal behandle søknader om brukerstyrt personlig assistanse til barn og unge ut fra de retningslinjer som jeg har referert ovenfor. Dette innebærer at det er en mulighet for å innvilge brukerstyrt personlig assistanse også til personer under 18 år.

Etter sosialtjenesteloven § 4-3 har den som ikke kan dra omsorg for seg selv, eller som er helt avhengig av praktisk eller personlig hjelp for å greie dagliglivets gjøremål, krav på hjelp. Kommunen står i utgangspunktet fritt i valg og utforming av tjenestetilbudet, men det samlede tjenestetilbud må ligge på et forsvarlig nivå i forhold til de behovene som skal dekkes. Kommunen skal foreta en individuell vurdering av den enkeltes behov for hjelp.

Lov om sosiale tjenester stiller krav om brukermedvirkning. Etter sosialtjenesteloven § 8-4 plikter kommunene å rådføre seg med brukeren, og til å samarbeide om å forsøke å finne individuelt tilpassede løsninger. Det er den enkelte selv, eventuelt representert ved verge/hjelpeverge, som best kan gi uttrykk for hvilke tjenester som foretrekkes og når og hvor de ønskes utført. En aktiv samhandling mellom kommunen og brukeren vil øke muligheten for gode løsninger.

Dette gjelder i forhold til alle tiltak kommunen etablerer og selvsagt ikke bare i forhold til brukerstyrt personlig assistanse som er en alternativ organisering av praktisk bistand og opplæring etter sosialtjenesteloven § 4-2 bokstav a. Brukermedvirkning er følgelig ikke bare forbeholdt den som mottar praktisk bistand i form av personlig assistanse.