Skriftlig spørsmål fra Per Sandberg (FrP) til landbruksministeren

Dokument nr. 15:422 (2002-2003)
Innlevert: 26.03.2003
Sendt: 26.03.2003
Besvart: 02.04.2003 av landbruksminister Lars Sponheim

Per Sandberg (FrP)

Spørsmål

Per Sandberg (FrP): Landbruksministeren har gitt uttrykk for at landbruksnæringen bør få bedre rammevilkår. I særdeleshet er dette viktig nå når man ser hvilke utfordringer denne næringen står overfor i forhold til WTO-forhandlingene. Mange bønder søker omstilling og utvidelse av eksisterende produksjon. Erling Brenne i Levanger kommune er en av disse.
Hva kan landbruksministeren gjøre for at Brenne og hans familie kan få utvidet konsesjon gjennom å utnytte eksisterende driftsbygninger maksimalt?

Begrunnelse

Erling Brenne i Levanger kommune har søkt om å få utnyttet eksisterende bygninger ved utvidelse av konsesjon til 9 500 verpehøns i konsumeggproduksjon. Brenne bygde i 1996 en driftsbygning for rugeggproduksjon med ordinær konsesjon. Produksjonen kom i gang i mai 1997. Det var tre gårder som satset på dette på Innherred. Eggene skulle leveres til nyetablerte Trønderrugeriet AS i Levanger. Rugeggproduksjonen viste seg å være en vanskelig produksjon. Det var problemer med lav verpeproduksjon, dårlig fôrkvalitet, og uklare avtaler med klekkeriet. Trønderrugeriet AS ble overtatt av Hugaas Rugeri AS i Soknedal uten at forholdene ble bedre. Rugeggproduksjonen påførte Brenne og hans familie store tap og betydelig gjeld. Samtlige tre gårdbrukere som startet opp med rugeggproduksjon, har gitt opp denne produksjonen.
I 2001 fikk Brenne tilbud om å starte som konsumeggprodusent hos Prior Nor, noe han takket ja til. Brenne driver i dag konsumproduksjon på frittgående høns. Dagens konsesjon på 5 000 verpehøns bidrar ikke til å betjene den gjelda som Brenne og hans familie pådro seg med rugeggproduksjonen. Brenne må derfor skaffe alternative inntektskilder utenfor gårdsbruket.
I en slik situasjon må det vel være bedre at Brenne får utnytte de eksisterende driftsbygningene maksimalt for å få en mer normal arbeidsbelastning. Det er i dag underskudd av egg i trøndelagsregionen, mens det pr. dags dato kan sies å være produksjonsbalanse på landsbasis. Nye burregler og krav om brannvarslingsanlegg vil kunne føre til avgang av produsenter. I tillegg har Prior underskudd på egg, slik at mottaket er uproblematisk. Saken ligger nå til behandling i departementet.

Lars Sponheim (V)

Svar

Lars Sponheim: Stortingsrepresentant Per Sandberg har bedt meg om å vurdere politikken innen landbruksnæringen med sikte på å unytte ledig bygningskapasitet. Spørsmålet synes å være koblet mot en konkret sak vedrørende husdyrkonsesjon som er til klagebehandling i Landbruksdepartementet. Siden den aktuelle saken ikke er ferdigbehandlet, kan jeg ikke gå konkret inn på denne, men oppfatter spørsmålet av generell karakter.

Jeg kan gi representanten Per Sandberg rett i at landbruksnæringens rammebetingelser er en viktig del av landbrukspolitikken, men rammebetingelsene dreier seg ikke utelukkende om økonomi og konkurranseevne; men skal også bidra til å oppfylle andre landbrukspolitiske mål Stortinget har fastlagt for landbrukspolitikken. Det dreier seg både om distriktspolitikk, kulturlandskap, sikre forbrukerne mangfold, trygg mat og å sørge for at produksjonen foregår innenfor visse etiske kriterier både når det gjelder dyre- og arbeidsmiljø.

Strukturen innenfor de kraftfôrbaserte produksjonene svinekjøtt, fjørfekjøtt og eggproduksjon er regulert gjennom Ot.prp. nr. 49 (1974-75) "Lov om regulering av ervervsmessig husdyrhold". Ut fra landbrukspolitiske og miljømessige hensyn har myndighetene ønsket å hindre utvikling av industripreget produksjon. Kjernen i loven er at ingen kan "etablere eller drive anlegg for ervervsmessig svine- og fjørfehold med større besetning enn det som i forskrift er fastsatt som grense for konsesjonsfri drift".

I 1995 fastsatte departementet retningslinjer hvor det ble åpnet for å innvilge konsesjon til å utvide produksjonsomfanget, etter nærmere vilkår, innenfor eksisterende bygningsmasse. Bakgrunnen for dette var at man ønsket mulighet for en viss strukturrasjonalisering innen de kraftfôrkrevende produksjonene. Grensene for konsesjonsfri drift har også blitt hevet noen ganger, og sist i 1995. Regelverket om mulighetene for å få konsesjoner, basert på eksisterende bygningsmasse, har bidratt til en økning i antall konsesjoner og har vist seg svært komplisert og arbeidskrevende å forvalte. Innenfor norsk jordbruk, der det er en årlig avgang av driftsenheter på opp mot 5 pst., finnes det betydelige bygningsarealer som ikke utnyttes. Samtidig er produksjonen av disse produktene i markedstaket. Det betyr at dersom noen skal øke sin produksjon, må andre redusere eller slutte.

Departementet har nettopp hatt ute på høring et utkast til ny lov og forskrift knyttet til reguleringen av ervervsmessig husdyrhold. I dette utkastet foreslår Regjeringen bl.a. å heve grensene for konsesjonsfri drift med 50 pst. En slik økning innebærer selvsagt at mange vil ha muligheten til å øke sin produksjon betydelig, og utnytte eksisterende bygningsmasse dersom de skulle ha det. Ikke minst begrunnet i markedsmessige konsekvenser var mange av høringsuttalelsene, særlig fra næringen, skeptisk til en så betydelig utvidelse av konsesjonsgrensene. Regjeringen mener imidlertid at det er riktig nå å foreta en såpass stor utvidelse av grensene, bl.a. for å bidra til å kunne redusere næringens kostnader, gi økt konkurranseevne, og nettopp utnytte eksisterende bygningsmasse.

Jeg har derfor ikke noe problem med å slutte meg til representanten Sandberg sitt forslag om at det er riktig å utnytte eksisterende bygningsmasse der det er rasjonelt og mulig. Utvidelsen på 50 pst. er betydelig og vil gi alle som i dag ikke har konsesjoner en mulighet til å øke sin produksjon. Samtidig vil jeg imidlertid understreke at regelverket må praktiseres slik at dette er likt for alle, og at det da ikke skal gis konsesjoner på særlige vilkår ut fra regionale, individuelle begrunnelser, markedsforhold eller andre kriterier som åpner for en stort byråkratisk arbeid, misnøye og uro blant næringsutøverne.

Den nye forskriften blir fastsatt i løpet av april og odelstingsproposisjonen med nødvendige lovendringer vil bli lagt frem for Stortinget i løpet av våren.