Skriftlig spørsmål fra Øyvind Korsberg (FrP) til miljøvernministeren

Dokument nr. 15:437 (2002-2003)
Innlevert: 28.03.2003
Sendt: 28.03.2003
Besvart: 04.04.2003 av miljøvernminister Børge Brende

Øyvind Korsberg (FrP)

Spørsmål

Øyvind Korsberg (FrP): Ved behandlingen av meldingen om friluftsliv, understreket komiteens flertall at man skal være forsiktig med inngrep i den private eiendomsrett. Likevel blir eiendomsretten stadig skadelidende under dekning av begrepet LNF, Landbruks-, natur- og friluftsområder. I en del kommuner settes det sterke begrensninger for eiendommer som må karakteriseres som å være bebygd.
Vil statsråden sikre at hele tomten til boliger og hytter i LNF-kategorien karakteriseres som bebygd eiendom?

Begrunnelse

Kommuneplanen tas frem til rullering hvert fjerde år. Etter plan- og bygningsloven § 20-4 første ledd kan en kommuneplan inneholde i alt 6 forskjellige arealkategorier. Innenfor samme område kan kommuneplanens arealdel bare angi en av arealbrukskategoriene. Det er i strid med loven dersom flere formål kombineres i samme område. En av kategoriene i kommuneplanen er LNF. LNF-kategorien er et forvaltningsredskap, og må brukes etter sin hensikt av myndighetene. Juridiske grenser for hvilke områder som kan klassifiseres på denne måten tilsier at den gjelder arealer som etter sin art er dyrket mark, skog og annen utmark.
I LNF-områder er alle byggetiltak i utgangspunktet forbudt. Som en konsekvens kan ikke helårsboliger og fritidseiendommer klassifiseres som LNF. LNF kategorien betyr at kommuneplanens arealdel skal angi et område som er landbruks-, natur- og friluftsområder.
Arealkategorien "Byggeområder" kan omfatte områder for tettstedsutvikling eller boligområder, industriområder, forretningsområder, områder for fritidsbebyggelse mv. Friområder i tilknytning til slik utbygging vil gå inn her. Dette omfatter også allerede utbygde områder. Dersom man står overfor et areal som i det vesentlige bærer preg av byggeområde, er det i strid med plan- og bygningslovens system og formål å henføre det til arealkategori LNF. Et "Byggeområde" kan ikke samtidig være "LNF-område".
Mange føler at forutsetningen med LNF-kategorien i dag er snudd på hodet av Miljøverndepartementet, fylkesmenn og kommunepolitikere. LNF brukes til å legge store restriksjoner på bebygde eiendommer. Miljøverndepartementet har sagt at det ikke automatisk skal gis dispensasjon etter plan- og bygningsloven til å bygge opp hus/hytte i LNF etter brann. Det er også totalforbud mot deling av tomt, hvilket i praksis medfører at de som ønsker å utdele tomter til sine barn, ikke vil få tillatelse til det.
I en betenkning fra Tor N. Rekve skriver han "en kommuneplans arealdel vil være ugyldig dersom det i et LNF-område henføres et areal som må konstateres å være utbygd med fritidsbebyggelse, eventuelt kombinert med helårsbebyggelse. Med "utbygd" sikter jeg til et område med en viss tetthet av hytter og/eller bolighus".

Børge Brende (H)

Svar

Børge Brende: Når et område angis som landbruks-, natur- og friluftsområde i kommuneplanens arealdel, berøres ikke bruken av eksisterende bebyggelse. Bruken av eksisterende bygninger og tomter kan fortsette som før. Nye tiltak som er i strid med formålet landbruks-, natur- og friluftsliv, krever dispensasjon. Etter plan- og bygningslovens system er det kommunen som har ansvaret for arealplanleggingen og avgjør dispensasjonssøknader. Fylkesmannen er overordnet myndighet og avgjør klagesaker.

Når det gjelder gjenoppbygging etter brann, som nevnes spesielt i spørsmålet, er det selvfølgelig utgangspunktet at dispensasjon gis. I sjeldne unntakstilfeller hvor det foreligger sterke nasjonale interesser, kan dispensasjon avslås. Da vil det bli forsøkt å komme frem til minnelige ordninger i form av makeskifte og lignende.

Størstedelen av landets arealer er angitt som landbruks-, natur- og friluftsområder i kommuneplanens arealdel, såkalte LNF-områder. Dette er arealer av ulik type der det ikke planlegges videre utbygging. Miljøverndepartementet har lagt til grunn at landbruks-, natur- og friluftsområdene kan inneholde eksisterende bebyggelse, og i mange kommuner er innslaget av bebyggelse i slike områder betydelig.

Dersom kommunen ønsker å åpne for ytterligere bebyggelse i landbruks-, natur- og friluftsområdene, gir plan- og bygningsloven adgang til å gi bestemmelser om omfang og lokalisering av spredt bebyggelse. Slike bestemmelser kan eventuelt begrenses til bare å omfatte eksisterende bebyggelse. Hvis utviklingen blir slik at det oppstår større konsentrasjoner av bolig- eller næringsbebyggelse, vil det være naturlig at kommunen endrer planen slik at området fremstår som byggeområde.

Gjennom ansvaret for arealplanleggingen har kommunen således ansvaret for å vurdere hvilke områder som skal angis som rene landbruks-, natur- og friluftsområder, landbruks-, natur- og friluftsområder med bestemmelser om spredt bebyggelse, og byggeområder i kommuneplanens arealdel. Hvilken arealkategori som velges vil avhenge av hvilken utvikling som anses som ønskelig for området.

Systemet er i dag fleksibelt. Jeg kan ikke se at jeg har grunn til å gripe inn og gjøre endringer slik det spørres om. Jeg viser imidlertid til at behovet for endringer i plandelen av plan- og bygningsloven er av de spørsmål som Planlovutvalget vurderer. Utvalget legger i disse dager siste hånd på sin sluttutredning.