Skriftlig spørsmål fra Øyvind Korsberg (FrP) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:438 (2002-2003)
Innlevert: 28.03.2003
Sendt: 28.03.2003
Besvart: 04.04.2003 av olje- og energiminister Einar Steensnæs

Øyvind Korsberg (FrP)

Spørsmål

Øyvind Korsberg (FrP): I NVE forslag til vern av vassdrag er Litleåna i Kvinesdal kommune inkludert. I utredningsdokumentet er det flere tilfeller av feil informasjon, som er vesentlig for beslutningen som skal fattes. Det påstås bl.a. at Litleåna ikke er berørt av kraftutbygging. Dette til tross for at lokale personer kan vise til at det er utbygd to kraftverk (Kværnbekken og Ledefossen) samt gitt konsesjon til et tredje.
Er statsråden betenkt over slike feil i utredningen?

Begrunnelse

I utredningsdokumentet på side 44 står det at øvre del av vassdraget inngår i "sentralsonen" i verneområdet "Setesdal Vesthei" som har nasjonal verdi. Dette er direkte feil, Litleåna har sitt utspring ved Knaberøysa, og ligger godt syd for omtalte vernesone.
Videre heter det i styringsgruppens utredning at Litleåna ikke er berørt av kraftutbygging. Også dette er feil ved at det er utbygd to kraftverk og det er gitt konsesjon til et tredje. De to utbygde kraftverkene er Kværnbekken og Ledefossen. Raulandsfossen er gitt konsesjon og er under utbygging.
I tillegg må det sies at en del angitte biotopiske verdier er svært subjektive.
I tillegg rettes oppmerksomheten mot de faktum at Kvinesdal kommune og Hægebostad kommune går imot vern av vassdraget, og Kvinesdal understreker at lokal forvaltning etter gjeldende lovverk er tilstrekkelig for å ivareta verdiene i vassdraget.
Fylkesmannen i Vest-Agder går inn for vern. Agder Energi Produksjon ønsker ikke vern av vassdraget. Norges Bondelag Agderkontoret går imot vern, mens Samarbeidsrådet for Naturvernsaker går inn for vern.
Litleåna var også vurdert i "Verneplan IV", men ble ikke vernet med henvisning til at konsesjonsbehandling ville kunne ivareta verneverdiene.

Einar Steensnæs (KrF)

Svar

Einar Steensnæs: Gjennom Stortingets behandling av St.prp. nr. 37 (2000-2001) ble det vedtatt at Verneplan for vassdrag skal suppleres. Det ble nedsatt en styringsgruppe med representanter fra DN og NVE til det forberedende arbeidet med supplering av Verneplanen, og styringsgruppas forslag ble sendt på høring sist høst. Den 28. januar i år fikk Olje- og energidepartementet oversendt NVEs innstilling til supplering av Verneplanen, og det er denne innstillingen som nå er ute på høring.

De fleste vassdrag som vurderes for vern i forbindelse med verneplansuppleringen ble også vurdert i forbindelse med en av de tidligere verneplanene. Det forhold at et vassdrag har vært vurdert vernet tidligere, medfører ikke i seg selv at vassdraget unntas fra verneplansuppleringen. Litleåna i Kvinesdal kommune ble vurdert i forbindelse med Verneplan IV, men ble ikke omfattet av vernet. I det pågående arbeidet med verneplansuppleringen er Litleåna blitt anbefalt vernet både i styringsgruppas forslag og i NVEs innstilling. Det følger av NVEs innstilling at høringsinstansene har ulike syn på hvorvidt vassdraget bør vernes, og at NVE har lagt vekt på vassdragets verneverdier ved sin vurdering.

Olje- og energidepartementet er kjent med at det finnes to kraftverk i vassdraget som ikke er konsesjonspliktige samt at det er gitt konsesjon til et minikraftverk. Ved departementets behandling av saken er dette forhold som vil bli trukket inn sammen med høringsuttalelsene. Regjeringen tar sikte på å legge fram en proposisjon for Stortinget ved årsskiftet 2003/2004.

Høringen av NVEs innstilling gir nå bl.a. kommuner og fylkeskommuner anledning til å kommentere alle sider ved innstillingen.

Jeg har full tillit til at den prosessen vi nå gjennomfører i departementet vil gi et godt beslutningsgrunnlag når vernesaken senere skal fremmes for Stortinget.