Svar
Dagfinn Høybråten: Ifølge WHOs oversikt den 8. april 2003 er det nå totalt 2 671 tilfeller av SARS på verdensbasis, derav 103 døde. Til nå er sykdommen hovedsakelig utbredt i Asia, men stadig nye land rapporterer om tilfeller. Ifølge oversikt av 8. april 2003 fra Nasjonalt folkehelseinstitutt er det hittil ingen utbrudd av SARS i Norge.
Det er etablert nasjonale systemer som skal fungere i tilfelle utbrudd av pandemier (verdensomspennende epidemier). Disse systemene er nå selvsagt aktivert ut fra den muligheten at SARS spres til Norge. De viktigste tiltakene er forankret i den såkalte nasjonale pandemikomiteens arbeid og den nasjonale beredskapsplanen for pandemisk influensa. Pandemikomiteen skal være et rådgivende organ for departementet i forbindelse med forberedelsene før, men også under og etter utbrudd av pandemisk influensa. De regionale helseforetakene er også pålagt i årets styringsdokument å påse at de har adekvat beredskap i forhold til pandemisk influensa.
Beredskapsplan for influensaepidemi skal være en del av sykehusets katastrofeplan. Under momenter til delplan i spesialisthelsetjenesten står det blant annet: "etablering av ekstra senge- og isolasjonsplasser. Tiltak for å begrense smittespredning på sykehuset, både til og fra pasienter og personalet og fra besøkende." Av dette går det fram at i en ekstraordinær situasjon, som ved en pandemi, må man ta særskilte tiltak for å skaffe de isolasjonsplasser som trengs.
Parallelt fortsetter utbyggingen av den ordinære isolasjonskapasiteten ved sykehusene. Ifølge Statens helsetilsyn sine undersøkelser har det vært en positiv utvikling de senere årene når det gjelder kapasitet. I en undersøkelse i 1997 var 2,8 pst. av sykehussengene på norske sykehus isolasjonssenger. 2,4 pst. av sengene var i kontaktsmitteisolat og 0,4 pst. var luftsmitteisolat. Ved Statens helsetilsyn sin kartlegging i 2001 fant man at 4,2 pst. av de effektive sengene var i isolater. I rapporten fra 2001 ble det fra Helsetilsynets side påpekt at universitetssykehusene i Trondheim og Bergen (St. Olavs Hospital og Haukeland sykehus) manglet luftsmitteisolater. Dette er nå utbedret. Folkehelseinstituttet har anbefalt at pasienter som innlegges for SARS skal ha enerom, hvis mulig med forgang, eget toalett og eget skyllerom, eller luftsmitteisolat. Instituttet opplyser at selv om SARS sannsynligvis overføres med dråpe- og kontaktsmitte, anbefales det å ta forholdsregler om at det også kan smitte gjennom luft. Av denne grunn er luftsmitteisolat å foretrekke.
Når det gjelder det konkrete antallet isolasjonsplasser, eksisterer det en oppdatert oversikt fra Helse Vest i en utarbeidet regional smittevernplan for 2003-2005, der det framgår at det totalt i regionen er 108 isolatplasser. Av disse er det 96 kontaktsmitteisolater på sykehusavdelingene, 8 kontaktsmitteisolater på intensivavdelinger, og 4 luftsmitteisolater. I Helse Vest ligger isolasjonskapasiteten relativt nær landsgjennomsnittet (3,9 pst. av total sengekapasitet), så tallene skulle gi et bilde av situasjonen på landsbasis. Statens helsetilsyn har påpekt, som representanten Rui også refererer til, at selv om vi er inne i en positiv utvikling, er isolasjonskapasiteten ved sykehusene fortsatt for lav. Arbeidet for å utbedre denne er en naturlig del av opprusting og utbygging av sykehusene. I den regionale smittevernplanen for Helse Vest er det satt opp plan for utbygging av nye luft- og kontaktsmitteisolater. De øvrige helseregioner er også i gang med utarbeidelse av regionale smittevernplaner.
Det viktigste i denne konkrete situasjonen er at vi er forberedt på å benytte de ressursene vi har på en optimal måte. Jeg føler meg trygg på at de ansvarlige personene som er i arbeid i den nasjonale pandemikomiteen, i Nasjonalt folkehelseinstitutt, i Sosial- og helsedirektoratet og ikke minst i sykehusene selv, vil yte den nødvendige innsats for å forberede oss best mulig på å håndtere utbrudd av SARS også her i landet.