Skriftlig spørsmål fra Bjørn Jacobsen (SV) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:451 (2002-2003)
Innlevert: 01.04.2003
Sendt: 02.04.2003
Besvart: 09.04.2003 av utenriksminister Jan Petersen

Bjørn Jacobsen (SV)

Spørsmål

Bjørn Jacobsen (SV): Verdens ledende menneskerettighetsorganisasjoner har dokumentert at russernes krig i Tsjetsjenia har utviklet seg til mord, tortur, voldtekt og plyndring, fullt på høyde med det verste verden har sett i nyere tid, og uten at noen stilles til ansvar. Dette er statsdrevet terror, som både i brutalitet og volum langt overgår konsekvensene av annen kjent terror.
Hvilke initiativ vil Regjeringen ta for at verdenssamfunnet kan reagere behørig også på den type terror som nå utfolder seg på fjerde året i Tsjetsjenia?

Begrunnelse

Nevnte menneskerettighetsorganisasjoner refererer seg særlig til: Memorial (russisk), Human Rights Watch (USA), Amnesty International og vår egen Helsingforskomité. Den russiske journalisten Anna Politkovskajas reportasjer og bøker bør også nevnes i denne sammenhengen. En av dem har kommet på norsk og heter: "En Reise i Helvete" (Pax 2001). Til sammen har disse lagt fram en overveldende dokumentasjon på ekstreme brudd på alt som heter menneskerettigheter.
Denne dokumentasjonen viser også at denne krigen drives videre fordi mektige personer innen det militære og i sikkerhetsstrukturene tjener penger på det. Det synes åpenbart at bare et sterkt ytre press kan få president Putin til å trosse disse kreftene og innlede fredsforhandlinger. Russiske fredsaktivister, også innen Dumaen, hevder imidlertid dertil at mange nå ikke våger å stanse krigen fordi spørsmålet om ansvar for overgrepene da uvegerlig vil bli reist. Også dette tilsier at et sterkt ytre press er nødvendig for å få slutt på den.
Det er videre verdt å merke seg at overgrepene er blitt verre etter 11. september. For å få russerne med på laget mot den internasjonale terrorismen har toleransen overfor russisk krigføring paradoksalt nok blitt større. Men dersom terror måles i mengde lidelse påført uskyldige mennesker, kan det ikke være tvil om at de russiske styrkene i Tsjetsjenia i dag er av verdens største og verste bande av terrorister. Selv World Trade Center blekner fullstendig mot Grozny. Statsdrevet terror er ikke bedre enn annen.
Det foreligger nå en fyldig litteratur som dokumenterer at begge krigene i Tsjetsjenia ble startet (i 1994 og 1999) fordi dominerende krefter i Moskva av forskjellige grunner ønsket krig. Tsjetsjenerne var innstilt på forhandlinger, også om Tsjetsjenias status. Det er derfor feil å hevde at krigen dreier seg om Russlands territorielle integritet. Det kunne man først ha gjort etter at slike forhandlinger var prøvd og hadde brutt sammen, men da måtte man også ha reist spørsmålet om ikke også Russland bør oppgi sine kolonier.

Jan Petersen (H)

Svar

Jan Petersen: Regjeringens syn er at en løsning på denne konflikten må finnes med fredelige midler, og innenfor rammen av Den Russiske Føderasjon. Vår holdning til brudd på menneskerettighetene i Tsjetsjenia og Nord-Kaukasus for øvrig tør være vel kjent, også for russiske myndigheter. Tsjetsjenia-spørsmålet står alltid høyt på dagsordenen under bilaterale møter, slik det gjorde under president Putins norgesbesøk i november 2002. I tillegg fortsetter vi fra norsk side å ta opp spørsmålet regelmessig i multilaterale sammenhenger som FN, OSSE og Europarådet. Vi understreket senest under et møte i FNs MR-kommisjon i Genève nylig de føderale russiske styrkers ansvar for fullt ut å respektere menneskerettighetene. At dette skjer vil ha stor innvirkning på mulighetene for å få i gang en reell forsoningsprosess og for det tsjetsjenske samfunnets fremtidige stabilitet. Her gjenstår det mye å gjøre for russiske myndigheter.

Som nevnt i mitt svar i Stortingets spørretime 6. november 2002, må vi samtidig innse at Russland, som alle andre stater, har en legitim rett til å kjempe mot terrorvirksomhet på sitt eget lands territorium. Fra norsk side har vi gitt klart uttrykk for att russiske myndigheters kamp mot denne virksomheten må skje med full respekt for grunnleggende menneskerettigheter.

Vi er også opptatt av situasjonen for de internt fordrevne i og utenfor Tsjetsjenia, spesielt i naborepublikken Ingusjetia. Vi uttrykker vår bekymring overfor russiske myndigheter når det gjelder de fordrevnes humanitære situasjon og over rapporter om at de utsettes for press til å returnere til Tsjetsjenia uten garantier for liv, helse og sikkerhet. Norge fortsetter å bevilge penger for å avhjelpe den humanitære situasjon i området. 30 mill. kr er avsatt til dette formålet for 2003. Størstedelen av beløpet kanaliseres gjennom norske humanitære organisasjoner. Norge vil fortsette å følge situasjonen i Nord-Kaukasus nøye, bl.a. gjennom vår ambassade i Moskva, som regelmessig besøker regionen.

Vi følger nøye den politiske utviklingen i Tsjetsjenia. Den nylig avholdte folkeavstemningen om ny grunnlov for Tsjetsjenia 23. mars kan være et skritt i positiv retning. Det nøyaktige resultatet er riktignok beheftet med stor usikkerhet, men det er samtidig positivt at avstemningen fant sted uten at uro og voldsbruk fikk prege valgdagen. Manglende uavhengig valgobservasjon gjør det vanskelig å ha en dokumentert og objektiv oppfatning i den ene eller annen retning av hvorvidt avstemningens gjennomføring oppfylte de krav som vanligvis stilles. En ekspertgruppe fra OSSEs kontor for demokratiske institusjoner og menneskerettigheter (ODIHR) mente at den store fremmøteprosenten, til tross for at valget fant sted i en atmosfære av frykt for vold og terror, kan tyde på at utfallet faktisk gjenspeiler innstillingen til en stor del av befolkningen, nemlig håpet om en begynnende politisk prosess og snarest mulig fred og stabilitet. Regjeringen håper at den nye grunnloven og de forestående valgene vil bidra til en normalisering og til en politisk dialog som involverer alle med en demokratisk og ikkevoldelig overbevisning. Realistisk sett finnes det få eller ingen alternativer til en slik prosess.