Bjørn Jacobsen (SV): Verdens ledende menneskerettighetsorganisasjoner har dokumentert at russernes krig i Tsjetsjenia har utviklet seg til mord, tortur, voldtekt og plyndring, fullt på høyde med det verste verden har sett i nyere tid, og uten at noen stilles til ansvar. Dette er statsdrevet terror, som både i brutalitet og volum langt overgår konsekvensene av annen kjent terror.
Hvilke initiativ vil Regjeringen ta for at verdenssamfunnet kan reagere behørig også på den type terror som nå utfolder seg på fjerde året i Tsjetsjenia?
Begrunnelse
Nevnte menneskerettighetsorganisasjoner refererer seg særlig til: Memorial (russisk), Human Rights Watch (USA), Amnesty International og vår egen Helsingforskomité. Den russiske journalisten Anna Politkovskajas reportasjer og bøker bør også nevnes i denne sammenhengen. En av dem har kommet på norsk og heter: "En Reise i Helvete" (Pax 2001). Til sammen har disse lagt fram en overveldende dokumentasjon på ekstreme brudd på alt som heter menneskerettigheter.
Denne dokumentasjonen viser også at denne krigen drives videre fordi mektige personer innen det militære og i sikkerhetsstrukturene tjener penger på det. Det synes åpenbart at bare et sterkt ytre press kan få president Putin til å trosse disse kreftene og innlede fredsforhandlinger. Russiske fredsaktivister, også innen Dumaen, hevder imidlertid dertil at mange nå ikke våger å stanse krigen fordi spørsmålet om ansvar for overgrepene da uvegerlig vil bli reist. Også dette tilsier at et sterkt ytre press er nødvendig for å få slutt på den.
Det er videre verdt å merke seg at overgrepene er blitt verre etter 11. september. For å få russerne med på laget mot den internasjonale terrorismen har toleransen overfor russisk krigføring paradoksalt nok blitt større. Men dersom terror måles i mengde lidelse påført uskyldige mennesker, kan det ikke være tvil om at de russiske styrkene i Tsjetsjenia i dag er av verdens største og verste bande av terrorister. Selv World Trade Center blekner fullstendig mot Grozny. Statsdrevet terror er ikke bedre enn annen.
Det foreligger nå en fyldig litteratur som dokumenterer at begge krigene i Tsjetsjenia ble startet (i 1994 og 1999) fordi dominerende krefter i Moskva av forskjellige grunner ønsket krig. Tsjetsjenerne var innstilt på forhandlinger, også om Tsjetsjenias status. Det er derfor feil å hevde at krigen dreier seg om Russlands territorielle integritet. Det kunne man først ha gjort etter at slike forhandlinger var prøvd og hadde brutt sammen, men da måtte man også ha reist spørsmålet om ikke også Russland bør oppgi sine kolonier.