Skriftlig spørsmål fra Sonja Irene Sjøli (H) til barne- og familieministeren

Dokument nr. 15:455 (2002-2003)
Innlevert: 02.04.2003
Sendt: 02.04.2003
Besvart: 09.04.2003 av barne- og familieminister Laila Dåvøy

Sonja Irene Sjøli (H)

Spørsmål

Sonja Irene Sjøli (H): Stortinget vedtok i 2001 prinsippene for nye regler for beregning av barnebidrag, jf. Innst. O. nr. 127 (2000-2001). Flertallet bad Regjeringen om å vurdere behovet for justeringer etter at regelverket har trådt i kraft og har fått virke en tid.
Når vil det være mulig for statsråden å ha oversikt over eventuelle utilsiktede skjevheter, og hvordan vil departementet legge opp arbeidet med å evaluere den nye bidragsordningen?

Begrunnelse

Stortinget vedtok i 2000 prinsippene for nye regler for beregning av barnebidrag, jf. Innst. O. nr. 127 (2000-2001). Hoveddelen av de nye reglene skal tre i kraft 1. oktober 2003. Hensikten med det nye regelverket er bl.a. å motivere til at flere foreldre skal inngå privatrettslige avtaler om omsorg, bidrag og samvær. Dersom barnebidrag skal fastsettes av det offentlige, skal det etter det nye regelverket tas utgangspunkt i hva barnets underhold koster, og denne kostnaden skal fordeles forholdsmessig mellom foreldrene etter deres inntekter. Bidragspliktige skal motiveres til mer samvær gjennom lavere bidrag, og motsatt høyere bidrag ved mindre samvær.
Rikstrygdeverket sendte i mars 2003 ut et brev om beregningen av det nye bidraget til alle berørte foreldre. Fra både enkeltpersoner og organisasjoner anføres det til dels sterk kritikk mot måten den nye bidragsordningen slår ut for både bidragspliktige og bidragsmottakere. Kritikken rettes bl.a. mot at SIFOs satser for hva det koster å underholde barn er satt for lavt, og dessuten mot at boligsatsene er redusert fra 2001 til nå. Det rettes også kritikk mot hvilke kriterier som ligger til grunn for SIFOs beregninger, f.eks. er det tatt lite hensyn til barns fritidsaktiviteter.
Andre beregninger viser at mange bidragspliktige med normale inntekter vil få beregnet bidrag som ligger over den grensen på 25 pst. av nettoinntekt som er satt for hvor mye den enkelte maksimalt skal betale. Det innebærer i så fall en kraftig reell økning i bidrag for mange bidragspliktige. Kritikk har også blitt rettet mot samværsfradragets størrelse og innretning.
Ansvar og omsorg for barn først og fremst er et forhold mellom foreldrene, uavhengig av om foreldrene bor sammen og organiserer den daglige omsorgen sammen. Samfunnet må ha en bidragsordning som sikrer barnas underhold dersom foreldrene likevel ikke makter å bli enige. Det er svært vanskelig å forestille seg en bidragsordning som vil oppfattes som fullstendig rettferdig av absolutt alle. Den nye ordningen er mer rettferdig for flere foreldre, men også denne ordningen kan ha uheldige konsekvenser når den trer i kraft.

Laila Dåvøy (KrF)

Svar

Laila Dåvøy: Jeg minner om at målene for det nye regelverket, som er fastsatt av Stortinget, er å få et rettferdig og tidsriktig bidragsregelverk. Regelverket bygger derfor på økt likestilling mellom foreldrene med mer vekt på samvær og deling av omsorg, og mer vekt på fortsatt felles forsørgelse av barn, til barnets beste.
Forsørgelsesplikt er et privat anliggende, og bidrag kan som hovedregel avtales og betales uten at staten blir involvert. Der barnebidrag skal fastsettes av det offentlige, skal det etter det nye regelverket tas utgangspunkt i hva barnets underhold koster, og denne kostnaden skal fordeles forholdsmessig mellom foreldrene etter deres inntekter. Dette innebærer at den av foreldrene som har høyest inntekt skal betale den største andelen av forsørgelsesutgiftene. Ved fastsettelsen av bidraget skal det videre tas hensyn til den bidragspliktiges bidragsevne og hvor mye samvær den bidragspliktige har med barnet. Det offentlige skal benytte faste standarder (sjabloner) ved fastsettelsen av underholdskostnaden mv.
Jeg er enig med representanten Sonja Irene Sjøli i at det er vanskelig å forestille seg en bidragsordning som vil oppfattes som fullstendig rettferdig for absolutt alle. Jeg støtter videre Sjøli i at den nye ordningen er mer rettferdig for flere foreldre. Det kan selvfølgelig heller ikke utelukkes at det nye regelverket kan ha utilsiktede utslag. For å se om regelverket virker etter sin hensikt, vil den nye bidragsordningen bli evaluert.
Omfattende utredninger ligger bak den nye bidragsordningen og arbeidet har pågått lenge. Flere regjeringer og statsråder har vært involvert i dette kompliserte arbeidet. Det var et bredt flertall i Stortinget som vedtok den nye bidragsordningen. Det er viktig å være oppmerksom på at dette er en stor reform og det er et stort apparat som er satt i gang i forbindelse med omleggingen av bidragsregelverket. Svært mange (antagelig ca. 90 pst.) benytter i dag det offentlige tilbudet om fastsettelse og/eller innkreving av bidrag. Dette til tross for at forsørgelsesplikt for barn er et privatrettslig anliggende. Et av målene med det nye regelverket er derfor å legge forholdene til rette for flere private avtaler. Reglene er utformet ut fra en balansegang mellom eksakte beregninger i hvert enkelt tilfelle og en økonomisk og administrativ håndterbar ordning. Med en reform som denne vil de som oppnår fordeler være fornøyde, mens de som opplever at de nye reglene innebærer en endring i negativ retning bli tilsvarende misfornøyde. Det er ikke dermed sagt at det er noe galt med regelverket. På denne bakgrunn mener jeg det er svært viktig å ha et så godt vurderingsgrunnlag som mulig før jeg eventuelt foreslår endringer. Jeg vil for øvrig vise til at regelverket ennå ikke er trådt i kraft, det skjer 1. oktober 2003.
I forbindelse med omregningen av bidragssakene etter det nye regelverket vil Rikstrygdeverket samle informasjon og nøkkeltall som kan danne grunnlag for nærmere analyser av fordelingsvirkninger av regelverket. Dette vil bl.a. gi kunnskap om hvor mange bidrag som blir endret, og i hvilken grad bidragets størrelse går opp, ned eller ikke blir endret i det hele tatt. Dette tallmaterialet vil i hovedsak bli tilgjengelig etter 1. oktober 2003, dvs. etter at bidragssakene er ferdig omregnet, men departementet vil få noe av tallmaterialet i løpet av sommeren fra Rikstrygdeverket. Dette vil være et viktig materiale når vi skal vurdere behovet for endringer i regelverket.
Når det gjelder evaluering av den nye bidragsordningen, kan jeg opplyse om at arbeidet alt har startet opp. Statistisk sentralbyrå (SSB) gjennomfører nå på oppdrag fra Barne- og familiedepartementet en undersøkelse som vil gjøre det mulig å sammenligne situasjonen for bidragspliktig og bidragsmottaker før og etter bidragsreformen. Formålet med undersøkelsen er bl.a. å øke kunnskapen om hvor mye samvær barna har med den av foreldrene de ikke bor sammen med fast. Undersøkelsen vil også gi kunnskap om foreldrenes økonomiske situasjon, og om hvilke samværsordninger de har avtalt seg imellom. Analysen SSB skal foreta om de bidragspliktiges og bidragsmottakernes økonomiske situasjon før endringen av bidragsreglene, vil bl.a. se på hvilke bidragspliktige og bidragsmottakere som har dårlig økonomi, og den vil belyse forholdet mellom den økonomiske situasjonen til bidragspliktige og bidragsmottakere. Analysen fra SSB vil være et godt grunnlag for å vurdere hvordan regelverket slår ut for økonomisk sårbare grupper.