Skriftlig spørsmål fra Knut Storberget (A) til justisministeren

Dokument nr. 15:460 (2002-2003)
Innlevert: 03.04.2003
Sendt: 04.04.2003
Besvart: 09.04.2003 av justisminister Odd Einar Dørum

Knut Storberget (A)

Spørsmål

Knut Storberget (A): Hvordan har sykefraværet generelt og antall volds- og trusselepisoder mot ansatte i Norske fengsler utviklet seg, og er det noen sammenheng mellom disse størrelsene og bevilgede ressurser pr. innsatt/soningsdøgn?

Begrunnelse

I løpet av de siste årene er det bl.a. i lovverket blitt stilt store krav til innsatsen og effekten av kriminalomsorgens arbeid. Flere skal inn til soning og varetekt, og det forventes at de innsattes problemer og ufordringer løses. Arbeiderpartiet har i de siste budsjettdiskusjonene ment at ressursene Regjeringen har tilført kriminalomsorgen ikke samsvarer med forventningene og kravene som stilles. En presset kriminalomsorg vil lett kunne få økende problemer med sjukefravær og manglende kontroll. Det er grunn til å anta at ressurssituasjonen pr. innsatt/soningsdøgn har gått ned.

Odd Einar Dørum (V)

Svar

Odd Einar Dørum: Sykefraværet i kriminalomsorgen er gjennomgående høyt. I 2001 var det gjennomsnittlige sykefraværet 9,27 pst. Fraværet varierte imidlertid mellom de seks regionene, fra 8,0 pst. til 10,14 pst. I 2002 sank det gjennomsnittlige sykefraværet med 0,22 pst. til 9,05 pst., med laveste sykefravær på 7,6 pst. i en region og høyest med 9,9 pst. i en annen region. Arbeidet med inkluderende arbeidsliv har vært et satsningsområde i 2002. Departementet forutsetter at samtlige ledere i ytre etat fortsetter å utvikle gode metoder som kan bidra til en ytterligere reduksjon i sykefraværet.

Når det gjelder fysisk vold og trusler mot tjenestemenn i kriminalomsorgen, har man foretatt registrering og rapportering av dette siden 1994 etter initiativ fra Det sentrale arbeidsmiljøutvalget for kriminalomsorgen. Tall for registrert fysisk vold har vært stigende fra og med 1994 (13 registrerte tilfeller) til og med 1999 (77 registrerte tilfeller). Fra og med 2000 (63 registrerte tilfeller) og frem til og med første halvår 2002 (27 registrerte tilfeller) har imidlertid tallene vært synkende. Antall trusler har økt jevnt fra og med 1994 (43 registrerte tilfeller) til og med 2001 (163 registerte tilfeller). Første halvår 2002 ble det registrert 70 tilfeller med trusler. Økningen kan skyldes økt registreringsbevissthet. Forskerne ved Kriminalomsorgens Utdanningssenter, KRUS, som har utarbeidet de siste rapportene, presiserer at det er flere svakheter ved registreringene og at tallene må brukes med forsiktighet. Justisdepartementet nedsatte i 2001 en arbeidsgruppe som bl.a. skulle lage en handlingsplan for hvordan man skal kartlegge, forebygge, behandle og følge opp volds- og trusselsituasjoner i kriminalomsorgen. Arbeidsgruppen avga sin innstilling ved årsskiftet 2002/2003. Et av forslagene er å ta i bruk et nytt kartleggingsskjema for vold og trusler som er utviklet på fellesnordisk basis av kriminalomsorgens forskere i de nordiske land. Skjemaet vil bli tatt i bruk i 2003. De øvrige forslag fra arbeidsgruppen er til behandling i departementet.

Tar en utgangspunkt i bevilgningen på kap. 430 post 01, var saldert budsjett i 2002 1 455 910 000 kr og den ordinære kapasiteten 2 928 plasser. Bevilgning pr. plass i 2002 var dermed ca. 497 000 kr. Bevilgning til kriminalomsorgen for inneværende år er 1 580 654 000 kr og den ordinære kapasiteten er 2 976 plasser. Bevilgning pr. plass blir dermed ca. 531 000 kr. Dette tilsvarer en økning i bevilgninger pr. plass på ca. 6,8 pst. fra 2002 til 2003. Kapasitetsutnyttelsen var i 2002 på 95 pst. Kapasitetsutnyttelsen skal i 2003 fortsatt være høy og opprettholdes på samme nivå som i 2002. Ved fastsettelse av kravene til produksjon av soningsdøgn, er det i hovedsak lagt til grunn en kapasitetsutnyttelse på 94 pst.

På grunn av den usikkerheten som knytter seg til registreringen av vold og trusler mot tjenestemenn i kriminalomsorgen som hittil har vært foretatt, er det vanskelig å besvare den del av spørsmålet som omhandler vold- og trusselepisoder nærmere. Som nevnt, gikk sykefraværet litt ned i fjor, sammenlignet med året før. Vi forventer en ytterligere nedgang i inneværende år. Regiondirektørene arbeider målrettet med å redusere sykefraværet.