Skriftlig spørsmål fra Sonja Irene Sjøli (H) til miljøvernministeren

Dokument nr. 15:471 (2002-2003)
Innlevert: 07.04.2003
Sendt: 07.04.2003
Besvart: 11.04.2003 av miljøvernminister Børge Brende

Sonja Irene Sjøli (H)

Spørsmål

Sonja Irene Sjøli (H): En undersøkelse gjennomført av Norsk institutt for vannforskning (NIVA) og Norsk institutt for luftforskning (NILO), viser at oppsiktsvekkende høye nivåer av miljøgiften bromerte flammehemmere kan måles i storørret i Mjøsa.
Vil statsråden ta initiativ overfor Statens forurensningstilsyn for å finne de lokale forurensningskildene?

Begrunnelse

Bromerte flammehemmere er en gruppe miljøgifter som gjenfinnes i naturen og i mennesker, bl.a. i blod og morsmelk, og det har vært antatt at de utgjør en økende trussel for miljø og helse. Utslipp av andre miljøgifter, som PCB og kvikksølv, har vist hvor vanskelig det er å fjerne miljøgifter fra naturen når de først er sluppet ut.
Miljøvernministeren har tidligere uttrykt at bromerte flammehemmere er blant de farligste miljøgiftene, og at det er behov for en omfattende innsats for å redusere utslippene. Statsråden har vedtatt en egen handlingsplan for å redusere utslippene av bromerte flammehemmere.

Børge Brende (H)

Svar

Børge Brende: Jeg deler representanten Sjølis bekymring for de høye nivåer av bromerte flammehemmere som er påvist i fisk i Mjøsa. Undersøkelsen bekrefter at bromerte flammehemmere utgjør en alvorlig trussel mot helse og miljø, og at det trengs en spesiell innsats for å stanse utslippene av disse stoffene. Den bromerte flammehemmeren det er funnet mest av i fisk i Mjøsa (penta-BDE) er den farligste varianten i denne gruppen stoffer. Det er derfor spesielt bekymringsfullt at konsentrasjonene er på høyde med nivåene av PCB som tidligere er målt i fisk i Mjøsa.
Nivåene i Mjøsa er spesielt høye sammenlignet med målinger som er foretatt andre steder, som f.eks. Femunden, Randsfjorden og Oslofjorden, og forskerne som har utarbeidet rapporten sier at det derfor sannsynligvis skyldes lokale forurensninger. Store innsjøer som Mjøsa er i tillegg særlig følsomme for slike forurensninger fordi det i slike innsjøer er mange ledd i næringskjeden. Fiskespisende rovfisk som storørret er derfor særlig utsatt for oppkonsentrering av miljøgifter som bromerte flammehemmere.
På bakgrunn av funnene i NIVAs rapport påla Statens forurensningstilsyn to bedrifter i Mjøsa-området som bruker bromerte flammehemmere i sin produksjon, å gi ytterligere opplysninger om bruk og utslipp. Etter disse nye opplysningene kan det fastslås at en tekstilbedrift har vært, og fortsatt er, en utslippskilde til Mjøsa av de farligste bromerte flammehemmerne. Statens forurensningstilsyn vil nå raskt gi denne bedriften varsel om pålegg om å stanse disse utslippene. Denne utslippskilden kan trolig likevel ikke forklare de høye verdiene av bromerte flammehemmere som er målt i Mjøsa, og det er nødvendig med ytterligere oppfølging. Andre mulige kilder kan være utslipp fra avfallsdeponier og avløpsvann fra kommunale renseanlegg. Sigevann fra dagens avfallsdeponier i Mjøsa-området blir renset via renseanlegg, men det kan finnes eldre, nedlagte deponier hvor dette ikke har vært tilfelle. Det kan også være tale om utslipp tilbake i tid, miljøgifter som bromerte flammehemmere har i likhet med PCB den egenskap at de brytes sakte ned i naturen og kan lagres i næringskjedene lenge etter at utslippene har funnet sted.
Statens forurensningstilsyn og fylkesmannen i både Hedmark og Oppland har etter at funnene i Mjøsa ble kjent, hatt nær kontakt for å finne de konkrete kildene for utslipp av bromerte flammehemmere, og de har laget en oversikt over mulige kilder. NIVA er bedt om å vurdere om tilførsler fra disse mulige kildene kan tenkes å forklare de høye verdiene i fisk fra Mjøsa, eller om det kan slås fast at det må finnes ytterligere ukjente kilder.
Miljøvernmyndighetene, dvs. Statens forurensningstilsyn og fylkesmannen i både Hedmark og Oppland vil samle arbeidet for oppfølging av forurensing av bromerte flammehemmere i Mjøsa i en egen handlingsplan som vil være klar i mai. I dette arbeidet skal mulige lokale kilder følges opp, og det skal gis snarlig varsel om pålegg om å redusere eventuelle utslipp. Mjøsa-området vil bli prioritert innenfor overvåkningen av nye miljøgifter, der undersøkelser både i deponier og sedimenter er aktuelt. Det må også gjøres undersøkelser av avløpsvann fra de kommunale renseanleggene for å fastslå graden av rensing av bromerte flammehemmere. Det vil i denne sammenheng bli gitt pålegg fra miljøvernmyndighetene både til gjennomføring av undersøkelser, til stans i utslipp og til opprydding i forurenset grunn der dette er nødvendig.
Jeg vil for øvrig vise til at jeg på slutten av fjoråret iverksatte en omfattende innsats for å redusere utslipp av bromerte flammehemmere nasjonalt, gjennom en egen handlingsplan. Denne kan finnes på hjemmesidene til Statens forurensningstilsyn:

http://www.sft.no/nyheter/dokumenter/bromerte_flammehemmere_handlingsplan2003.htm.

I tråd med denne handlingsplanen lager nå Statens forurensningstilsyn et forslag til en forskrift som vil forby bruk og omsetning av de to farligste typene bromerte flammehemmere, bl.a. den som vi nå ser høye verdier av i Mjøsa. Forslaget til forskrift skal være klart før sommeren. I tillegg vurderes et eventuelt forbud mot ytterligere ett stoff. Dermed kan vi så raskt som mulig få stanset nye norske utslipp, både til Mjøsa og i landet for øvrig.
Handlingsplanen har i tillegg en rekke andre tiltak, bl.a. økt kontroll og oppfølging overfor næringslivet og skjerpede krav på avfallsstadiet overfor produkter med innhold av bromerte flammehemmere. Handlingsplanen for reduserte utslipp av bromerte flammehemmere innebærer også økt fokus på bromerte flammehemmere i overvåkningsarbeidet.