Skriftlig spørsmål fra Karita Bekkemellem (A) til utdannings- og forskningsministeren

Dokument nr. 15:480 (2002-2003)
Innlevert: 10.04.2003
Sendt: 11.04.2003
Besvart: 24.04.2003 av utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet

Karita Bekkemellem (A)

Spørsmål

Karita Bekkemellem (A): Hva gjør statsråden for å sikre at lærlinger som har inngått kontrakt med en bedrift ikke blir stående uten lærlingplass hvis bedriften må permittere eller legge ned?

Begrunnelse

Arbeidslivet er i dag preget av stor usikkerhet. Flere og flere bedrifter må permittere ansatte eller legge ned.

Kristin Clemet (H)

Svar

Kristin Clemet: Fylkeskommunen har plikt til å oppfylle retten til videregående opplæring for alle som er bosatt i fylkeskommunen.

I opplæringsloven § 3-3, tredje ledd heter det at "Dersom fylkeskommunen ikkje kan formidle opplæring i bedrift til dei som ønskjer slik opplæring, må også bedriftsdelen av opplæringa skje i skole". Dersom lærlinger får opplæringen i bedrift avbrutt fordi lærebedriften må permittere eller legge ned driften, har fylkeskommunen plikt til å skaffe læreplass i en annen bedrift eller tilby opplæring i skole.

Etter anbefaling fra Rådet for fagopplæring i arbeidslivet (RFA) ble situasjonen for lærlinger som får brudd i lærekontrakten som følge av ordresvikt i bedriften kartlagt i 2001. Kartleggingen ble foretatt av en arbeidsgruppe med representanter fra Utdannings- og forskningsdepartementet og Arbeids- og administrasjonsdepartementet.

Arbeidsgruppens konklusjon var at arbeidsmarkedet i 2001 var preget av stabilitet og lav arbeidsledighet, men at de fylkene som hadde måttet håndtere permitteringer av større omfang, hadde utnyttet den fleksibiliteten som ligger innenfor rammene av dagens ordninger, og funnet løsninger på problemene i samarbeid med Aetat, bedriftene og de videregående skolene.

I forbindelse med dagens konjunkturnedgang i utsatte deler av industrien, har Utdannings- og forskningsdepartementet i mars 2003 foretatt en ny kartlegging av om og i hvilken grad lærlingene blir rammet. Departementet har foretatt en telefonspørring til noen utvalgte fylker for å kartlegge omfanget av problemet. Fylkene er valgt ut i forhold til de som har en stor andel konjunkturutsatt industri og som antas å kjenne omfanget av problemet. De utvalgte fylkene er: Nordland, Nord-Trøndelag, Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland.

Disse fylkene rapporterer at enkelte lærlinger til en viss grad vil bli rammet av konjunkturnedgang i industrien, men at omfanget foreløpig er mulig å håndtere innenfor rammene av dagens ordninger. De ser foreløpig ikke noe behov for å sette i gang ekstratiltak.

Det rapporteres også at vernet av lærlingene som følge av Hovedavtalen og opplæringsloven fungerer tilfredsstillende, og at erfaringer fra forrige konjunkturnedgang har bevisstgjort bedriftenes ansvar for stabil opplæring for å sikre framtidig rekruttering til bransjen. En fylkeskommune utrykker videre bekymring for at negativ omtale og forsterket pessimisme i bransjene kan føre til rekrutteringssvikt av lærlinger, noe man opplevde på slutten av 1990-tallet, og som fylket fortsatt opplever senvirkningene av.

Utdannings- og forskningsdepartementet følger imidlertid utviklingen nøye, og vil komme tilbake til om det på et senere tidspunkt vil være behov for å iverksette spesielle tiltak.