Berit Brørby (A): Vil statsråden gå igjennom de nye tallene om den økte arbeidsmengden ved Hadeland og Land tingrett, og på denne bakgrunn vurdere om det er mulig at nevnte tingrett kan bestå som egen enhet?
Begrunnelse
Jeg viser til skriftlig spørsmål nr. 408 og statsrådens svar av 26. mars 2003.
Jeg takker for svaret. Jeg synes det er skuffende at statsråden ikke tok seg tid til å gå nærmere inn i de faktiske forhold ved Hadeland og Land tingrett. Det statsråden gjorde i sitt svar var å vise til gamle tall for arbeidsmengden ved denne domstolen. Faktum er at arbeidsmengden øker kraftig ved Hadeland og Land tingrett både når det gjelder sivile saker og straffesaker. De sivile sakene har hittil i år, regnet fra samme tidspunkt som for ett år siden, økt fra l0 til 23.
Når det gjelder straffesaker, er de også tallrike. Hittil i år; 51 og 25 meddomssaker, som igjen er svært arbeidskrevende. Med andre ord er det en kraftig vekst i arbeidsmengden ved denne tingretten.
Jeg vil igjen minne om at da domsstolstrukturen ble vedtatt av Stortinget, var Hadeland og Land helt i grenseland for å bestå i sin nåværende form. Etter vedtaket ble fattet har det i dette området vært stor befolkningsvekst i domstolens nedslagskommuner, Nordre Land, Søndre Land, Gran, Lunner og Jevnaker. Og arbeidsmengden har beviselig økt selv om statsråden hevder noe annet i sitt svar til meg.
Det er ikke slik at en omgjørelse av vedtaket om nedleggelse alene vil velte hele den vedtatte domstolsstrukturen. Og jeg mener det er uheldig å flytte virksomhet til de store byene i stedet for å satse på en desentralisert struktur, og denne domstolen har faktisk livets rett - og det burde ikke være noen skam å snu for noen.