Skriftlig spørsmål fra Berit Brørby (A) til helseministeren

Dokument nr. 15:483 (2002-2003)
Innlevert: 10.04.2003
Sendt: 11.04.2003
Besvart: 25.04.2003 av helseminister Dagfinn Høybråten

Berit Brørby (A)

Spørsmål

Berit Brørby (A): Jeg ber om statsrådens vurdering av disse ulike tiltakene, og på hvilken måte han vil følge opp for å gjøre rehabiliteringstilbudet for ménièrepasientene enda bedre?

Begrunnelse

Jeg viser til Helsedepartementets og Sosialdepartementets handlingsplan for et helhetlig rehabiliteringstilbud til hørselshemmede. Med denne planen gjøres det for første gang et helhetlig grep i forhold til den fragmenterte og ufullstendige hørselsomsorgen. Og det er svært positivt. Allikevel er planen noe mangelfull når det gjelder ménièregruppen, selv om det sies i planen at kompetansen i primærhelsetjenesten må bedres.
Det er etter min mening behov for å opprette et nasjonalt kompetansesenter som kan styrke kunnskap og øke kompetansen i helsevesenet om sykdommen Morbus Ménière. Et slikt senter kan også ha spisskompetanse på å følge opp hardt rammede ménièrepasienter. Det bør også innenfor hver helseregion finnes et sykehus som har kompetanse på utredning og behandling av ménièrerammede. Dette må være standardisert slik at tilbudet blir enhetlig og like godt over hele landet.
Et annet viktig forhold i et godt utrednings- og behandlingstilbud til både tinnitus- og ménièrepasienter knytter seg til de økonomiske rammebetingelsene som sykehusene har. Dette er to pasientgrupper som er svært tidkrevende, og dagens polikliniske takster på hørselssentralene er ikke tilpasset pasienter som har behov for ekstra oppfølging. Et viktig element for å bedre tilbudet til ménièrerammede er derfor å endre de økonomiske rammevilkårene på sykehusenes øre-nese-halsavdelinger.

Dagfinn Høybråten (KrF)

Svar

Dagfinn Høybråten: Nasjonale medisinske kompetansesentre skal sikre ivaretakelse, oppbygging og formidling av kompetanse innen et særskilt område. Sentrene har et særskilt ansvar for å drive forskning, å videreutvikle fagfeltet, å drive veiledning og undervisning av helsepersonell. Kompetansesentrene skal i utgangspunktet ikke drive pasientbehandling. I enkelte tilfeller utøves pasientbehandling ved enkelte kompetansesentre som en del av forskning eller kompetanseutvikling.

Det opprettes sjelden nasjonale kompetansesentre for én enkelt sykdom/diagnose. I 2001 ble det etablert et nasjonalt kompetansesenter for vestibulære sykdommer (for pasienter med svimmelhet) som også omfatter lidelsen Morbus Ménières. Kompetansesenteret er etablert ved øre-nese-halsavdelingen ved Haukeland sykehus, og pasienter med denne lidelsen vil kunne ha betydelig nytte av den kompetansen som finnes her. Virksomheten ved kompetansesenteret har vært i gang i vel ett år, og Otonevrologisk laboratorium (Balanselaboratoriet) er landets eneste spesiallaboratorium for utredning og forskning på sykdommer i balanseapparatet. Øre-nese-halsavdelingen tilbyr også en differensiert behandling av enkelte tilstander, bl.a. i form av kirurgi, rehabilitering og fysioterapi. I tillegg til pasientinformasjon i form av brosjyrer og materiell, holdes det også foredrag for pasientforeninger, f.eks. Ménière-utvalget i Hørselshemmedes Landsforbund.

Regionsykehusene skal ha spisskompetanse på behandling av særlig kompliserte og sjeldne lidelser. Det ligger derfor til regionsykehusfunksjonen at de også skal ha kompetanse på utredning og behandling av ménièrerammede. En viktig funksjon for det etablerte kompetansesenteret for vestibulære sykdommer ved Haukeland sykehus er å spre kompetanse bl.a. til andre sykehus, slik at disse får bedre kunnskap om utredning og behandling av denne pasientgruppen.

Når det gjelder de økonomiske rammebetingelsene i sykehusene, vises det til at de regionale helseforetakene er gitt et samlet ansvar for at befolkningen i en region får tilgang til spesialisthelsetjenester slik dette er fastsatt i lov, forskrifter og andre vedtak. De polikliniske takstene skal i utgangspunktet dekke om lag halvparten av gjennomsnittskostnadene ved den enkelte undersøkelse/behandling. Den resterende kostnadsdekkingen skjer via de regionale helseforetaks basisbevilgning samt pasientenes betaling av egenandeler. Et utvalg har utredet behovsbasert finansiering av spesialisthelsetjenesten (NOU 2003:1). Rapporten har vært på høring. Helsedepartementet arbeider nå med spørsmål knyttet til framtidig finansiering av spesialisthelsetjenesten.

Helsedepartementet vil innenfor habiliterings-/rehabiliteringsfeltet i 2003 sette et særlig fokus på helhetlig hørselsomsorg. Sosial- og helsedirektoratet er gitt i oppdrag å følge opp tiltakene i handlingsplanen for rehabilitering av hørselshemmede. Oppfølgingen skal skje i samarbeid med Rikstrygdeverket, utdanningsmyndighetene og Aetat.

De regionale helseforetakene er fra 2003 gitt i oppdrag å bygge ut tilbud til personer med tinnitus og Morbus Ménière ved lærings- og mestringssentrene.