Berit Brørby (A): Jeg ber om statsrådens vurdering av disse ulike tiltakene, og på hvilken måte han vil følge opp for å gjøre rehabiliteringstilbudet for ménièrepasientene enda bedre?
Begrunnelse
Jeg viser til Helsedepartementets og Sosialdepartementets handlingsplan for et helhetlig rehabiliteringstilbud til hørselshemmede. Med denne planen gjøres det for første gang et helhetlig grep i forhold til den fragmenterte og ufullstendige hørselsomsorgen. Og det er svært positivt. Allikevel er planen noe mangelfull når det gjelder ménièregruppen, selv om det sies i planen at kompetansen i primærhelsetjenesten må bedres.
Det er etter min mening behov for å opprette et nasjonalt kompetansesenter som kan styrke kunnskap og øke kompetansen i helsevesenet om sykdommen Morbus Ménière. Et slikt senter kan også ha spisskompetanse på å følge opp hardt rammede ménièrepasienter. Det bør også innenfor hver helseregion finnes et sykehus som har kompetanse på utredning og behandling av ménièrerammede. Dette må være standardisert slik at tilbudet blir enhetlig og like godt over hele landet.
Et annet viktig forhold i et godt utrednings- og behandlingstilbud til både tinnitus- og ménièrepasienter knytter seg til de økonomiske rammebetingelsene som sykehusene har. Dette er to pasientgrupper som er svært tidkrevende, og dagens polikliniske takster på hørselssentralene er ikke tilpasset pasienter som har behov for ekstra oppfølging. Et viktig element for å bedre tilbudet til ménièrerammede er derfor å endre de økonomiske rammevilkårene på sykehusenes øre-nese-halsavdelinger.