Skriftlig spørsmål fra Bent Høie (H) til kultur- og kirkeministeren

Dokument nr. 15:487 (2002-2003)
Innlevert: 11.04.2003
Sendt: 11.04.2003
Besvart: 24.04.2003 av kultur- og kirkeminister Valgerd Svarstad Haugland

Bent Høie (H)

Spørsmål

Bent Høie (H): Hva er bakgrunnen for at Rogaland Kunstmuseum åpenbart kommer dårligst ut i tildelingsordningen i forhold til sammenlignbare knutepunktinstitusjoner, og vil statsråden foreta seg noe for å rette opp dette?

Begrunnelse

Jeg viser til at de offentlige tilskuddene til sammenlignbare museer varierer kraftig. Rogaland Kunstmuseum har sammenliknet tilskuddene av knutepunktinstitusjoner i 2001 og kommet frem til følgende tall:

Museum driftsinntekter herav offentlige besøkende(ca) verk(ca)
tilskudd
Sørlandets
Kunstmuseum 7.689.296 7.388.246 10.500 1.200

Lillehammer
Kunstmuseum 8.632.382 6.210.000 22.000 1.000

Rogaland
Kunstmuseum 6.158.025 4.494.040 30.100 2.000

Jeg mener ovennevnt sammenligning viser en klar forskjellsbehandling, hvor Rogaland-regionen kommer svært dårlig ut. Dette får direkte innvirkning på museets tjenester til Rogalands befolkning. Rogaland Kunstmuseum betjener i sitt nærområdet Norges tredje største byregion.
Jeg håper at statsråden kan gå igjennom grunnlaget for fordelingen mellom institusjonene for å sikre en mer rettferdig fordeling av ressursene.

Valgerd Svarstad Haugland (KrF)

Svar

Valgerd Svarstad Haugland: Rogaland Kunstmuseum mottar tilskudd fra Kultur- og kirkedepartementets kap. 322 Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom, post 72 Knutepunktinstitusjoner. Det ordinære offentlige driftstilskuddet til de tre knutepunktinstitusjonene som nevnes i Deres spørsmål, fordeles mellom de offentlige tilskuddspartene med 60 pst. på staten og 40 pst. på regionen. Hver knutepunktinstitusjon behandles budsjettmessig for seg. Institusjonene er blitt bygd opp på ulike tidspunkter og de har ulike behov (driftsutgifter etc.), noe som påvirker nivået på driftstilskuddet fra statens side. Det er derfor vanskelig å trekke direkte sammenligninger mellom tilskuddene til de ulike institusjoner på det ovennevnte kapittel. Dette skyldes også ulike budsjettmessige bindinger når det gjelder bygg og annen infrastruktur. Dersom den sammenlignende tabellen i Deres brev var blitt utvidet til å omfatte også kunstmuseene i Trondheim og Bergen, ville også disse ha kommet dårligere ut enn museene i Kristiansand og Lillehammer.

På museumsområdet generelt er ulikheter i offentlige driftstilskudd mer regelen enn unntaket. St.meld. nr. 22 (1999-2000) "Kjelder til kunnskap og oppleving. Om arkiv, bibliotek og museum i ei IKT-tid og om bygningsmessige rammevilkår på kulturområdet" understreker at et stort antall museer har for små ressurser i forhold til oppgavene. Derfor har Kultur- og kirkedepartementet de siste to årene også styrket en rekke museer. Vi er fortsatt bare i år to av den store museumsreformen som i samsvar med nevnte stortingsmelding skal strekke seg over fem år. Rogaland Kunstmuseum vil også bli vurdert i denne sammenhengen.

Jeg tillater meg å gjøre oppmerksom på at besøkstallet for Sørlandets Kunstmuseum i 2001 skal være nærmere 18 000, og ikke 10 500 slik fremstillingen Deres viser.