Skriftlig spørsmål fra Berit Brørby (A) til miljøvernministeren

Dokument nr. 15:495 (2002-2003)
Innlevert: 14.04.2003
Sendt: 14.04.2003
Besvart: 24.04.2003 av miljøvernminister Børge Brende

Berit Brørby (A)

Spørsmål

Berit Brørby (A): Vil statsråden raskt ta et initiativ slik at fristen kan forlenges og dermed gi bedriften nødvendig tid til å finne akseptable kjemikalier til overflatebehandling av fiskekroker?

Begrunnelse

Bedriften O. Mustad & Søn AS har fått pålegg om å skifte kjemikalier i forbindelse med overflatebehandling av fiskekroker. Preparatet de i dag bruker på dispensasjon ble forbudt 1. januar 2002. Dette forbud gjelder visstnok kun for Norge. Bedriften har nå testet ut en rekke andre kjemikalier til erstatning for det forbudte, men har så langt ikke fått verifisert at det fungerer tilfredsstillende og har søkt Statens forurensningstilsyn om en forlengelse av dispensasjonen som utgår 1. januar 2004. Denne midlertidige dispensasjonen er forlenget inntil klagen fra Mustad er behandlet. Om ikke klagen fører fram, kan det bety nedleggelse av all fiskekrokproduksjon ved Mustad AS i Norge og flere hundre arbeidsplasser står i fare.

Børge Brende (H)

Svar

Børge Brende: Denne bedriften produserer fiskekroker. Ved elektrolytisk fortinning av metallet i fiskekroken benytter bedriften tre produkter som inneholder nonylfenoletoksilater. Disse stoffene brytes i naturen ned til nonylfenol som er meget giftig overfor vannlevende organismer som fisk, virvelløse dyr og alger. Nonylfenol er tungt nedbrytbart, bioakkumuleres og absorberes lett til slam, sedimenter og jord. Nonylfenoler har også kjente hormonforstyrrende stoffer, dvs. kjemiske stoffer som etterligner hormoner og som kan forstyrre hormonbalansen og forplantningsevnen hos mennesker og dyr.
Stortinget har sluttet seg til et nasjonalt resultatmål om at utslipp av det aktuelle stoffet skulle stanses i Norge innen 2000, jf. St.meld. nr. 58 (1996-97) Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling. Myndighetene ønsket i utgangspunktet å nå målet gjennom frivillige tiltak fra industriens side, men dette lyktes ikke i tilstrekkelig grad. For å sikre at målet ble oppfylt så langt som mulig ble det derfor fra 1. januar 2002 innført forbud, med noen unntak, mot produksjon, import, omsetning og bruk av nonylfenol og oktylfenol og deres etoksilater. Forskriften er i dag innarbeidet i Forskrift om begrensninger i bruk m.m. av enkelte farlige kjemikalier som ble fastsatt 20. desember 2002.
Forbudet gjelder kun for Norge. Imidlertid har EU-kommisjonen fremmet et forslag til direktiv for nonylfenol og nonylfenoletoksilater som i noen tid har vært til behandling i rådet/parlamentet. Forslaget omhandler også forbud mot bruk av disse stoffene på en rekke områder, herunder metallbearbeiding.
Bedriften O. Mustad & Søn slipper i dag ut om lag 600 kg nonylfenoletoksilater til Hunnselva/Mjøsa pr. år. Siden forbud mot bruk av dette stoffet ble innført har bedriften flere ganger søkt om, og fått innvilget, dispensasjon fra forskriftens bestemmelser. I brev fra Statens forurensningstilsyn av 18. desember 2002 ble dispensasjonen forlenget fram til 15. mars 2003. Som grunnlag for å vurdere eventuelt ytterligere forlengelse bad Statens forurensningstilsyn også om utfyllende redegjørelser for utslippsmengder og mulige tiltak for å hindre utslipp. I brev av 4. mars 2003 ble bedriftens søknad om dispensasjon fram til 1. januar 2004 avslått, men det ble gitt en forlengelse av dispensasjonen fram til 1. mai 2003 for en praktisk avviklingsperiode.
Avslaget ble påklaget av bedriften i brev av 27. mars 2003 der bedriften også ber om at dispensasjonen forlenges inntil klagen er avgjort. Dette ble innvilget i brev fra Statens forurensningstilsyn av 7. april 2003.
Det er Miljøverndepartementet som er klageinstans i slike saker. Det vil derfor ikke være riktig av meg å forskuttere forberedelse av klagesaksbehandlingen i Statens forurensningstilsyn eller å kommentere saken konkret. Imidlertid vil jeg i en eventuell klagesak legge vesentlig vekt på hensynet til en reduksjon av de farlige stoffene og samtidig vurdere forholdet til regelverksutviklingen i EU og sysselsettingssituasjonen.