Skriftlig spørsmål fra Gunn Olsen (A) til sosialministeren

Dokument nr. 15:490 (2002-2003)
Innlevert: 11.04.2003
Sendt: 14.04.2003
Besvart: 24.04.2003 av sosialminister Ingjerd Schou

Gunn Olsen (A)

Spørsmål

Gunn Olsen (A): Vil statsråden tilpasse regelverket for forsøksordningen for utdannings- og arbeidsreiser, slik at en blind ikke kan nektes nødvendig transport til og fra arbeid avhengig om det går kollektiv transport på strekningen eller ikke?

Begrunnelse

Den ettårige forsøksordningen med tilrettelagt transport til arbeids- og utdanningsreiser for funksjonshemmede som startet 1. august 2002, var ment å være et supplement til de etablerte transportordningene som finnes i dag. Funksjonshemmede skulle ikke være nødt til å takke nei til arbeid eller utdanning pga. manglende transporttilbud. Men ett av kriteriene for å komme inn under denne forsøksordningen, er at det må finnes offentlig kommunikasjon mellom utdannings- og arbeidsstedet og hjemmet. For å komme inn under ordningen, må søker ikke kunne benytte seg av kollektivtransport om den finnes.
Vi lever spredt og flere steder er ikke offentlig transport noe alternativ. Ikke alle funksjonshemmede kan kjøre bil selv. Ordningen synes å avskjære f.eks. blinde og svaksynte. Blindeforbundet forteller bl.a. om en sterkt svaksynt mann, bosatt i Østfold, som pendler daglig til arbeid. Det går ikke kollektivtransport på strekningen mellom bosted og arbeid. Hans familie har tidligere fraktet ham til og fra jobb, men de kan ikke stille opp lenger. Trygdekontoret har avslått hans søknad om å komme inn på utdannings- og arbeidsreiseordningen. I praksis blir denne mannen og andre i hans situasjon avskåret å delta i arbeid eller utdanning uten særskilt tilrettelagt transport. Kriteriene for tilrettelagt transport bør målrettes å muliggjøre deltakelse.

Ingjerd Schou (H)

Svar

Ingjerd Schou: Fra 1. august 2001 ble det iverksatt et forsøk med tilrettelagt transport for funksjonshemmede arbeidstakere og studenter. Forsøket er et samarbeidsprosjekt mellom Sosialdepartementet, Helsedepartementet og Samferdselsdepartementet.

Generelt kan jeg opplyse at blinde går inn under forsøksordningen på lik linje med andre funksjonshemmede, forutsatt at de ikke kan benytte seg av offentlige kommunikasjonsmidler. I forhold til tidligere undersøkelser blant brukere av den ordinære TT-ordningen har brukerne av forsøksordningen lavere andel bevegelseshemmede, men flere med synshemminger. Årsaken til dette er at blant ordinære TT-brukere, hvor gjennomsnittsalderen er 30 år høyere, dominerer aldersrelaterte forflytningshemminger.

Formålene med forsøket er å utvide/etablere transporttilbud som sikrer funksjonshemmede arbeidstakere og studenter muligheter for deltakelse i arbeidsliv og utdanning, samt kompensere for renteutgifter knyttet til transport. Målet med forsøket er videre å kartlegge hvilken betydning et bedret transporttilbud for funksjonshemmede får for redusert tilgang til uførepensjon og om dette tilbudet kan føre til at uføre kommer ut i arbeid eller i utdanning. Funksjonshemmede som ikke kan benytte offentlige kommunikasjonsmidler eller egen bil får et transporttilbud som sikrer muligheter til deltakelse i arbeidsliv og utdanning. Forsøket skal tilpasses de etablerte ordningene for transport og støtte og skal primært fange opp funksjonshemmede som faller utenfor dagens ordninger (bilstønad, grunnstønad, TT til arbeid og utdanning mv.). Dette betyr at forsøket ikke skal erstatte eksisterende ordninger, men være et supplement.

Formålet med forsøket er videre å vinne erfaringer med ulike organisasjonsmodeller før en permanent ordning eventuelt iverksettes.

Forsøkene baserer seg på utprøving av to modeller for organisering av en rasjonell transportordning. Den ene modellen er knyttet opp mot trygdeetaten og kjørekontorene. Den andre ordningen er knyttet til den fylkeskommunale transporttjenesten for funksjonshemmede (TT).

For å få et bedre grunnlag for å vurdere om ordningen bør gjøres permanent, foreslo Regjeringen ved revisjonen av statsbudsjettet for 2002 å forlenge forsøket fram til juli 2003. En forlenging for hele studieåret 2002/2003 ville kunne forhindre at noen lot være å søke om studieplass pga. manglende transportløsninger.

Departementene har engasjert Nordlandsforskning for å evaluere forsøket. Nordlandsforskning har i februar 2003 gitt en foreløpig evaluering. Den endelige evalueringen vil foreligge et par måneder etter forsøkets avslutning. Først da vil det være mulig å trekke de endelige konklusjoner av forsøksordningen.

Erfaringene så langt viser at det bare er til sammen 177 personer (pr. 17. januar 2003) som benytter eller har benyttet seg av de to ordningene. Av disse gjelder 85 pst. arbeidsreiser og kun 15 pst. utdanningsreiser. Antall aktive brukere er noe lavere pga. at noen er gått ut av ordningen grunnet avsluttet utdanning, opphør av arbeidsforhold, død osv. Flere søknader er innvilget i trygdefylkene (106) enn i TT-fylkene (71).

Evalueringen viser at ytterst få (kun 2 personer) er kommet ut i arbeidslivet fra en passiv tilværelse. Selv om nesten alle av dagens brukere var i arbeid da forsøket startet, vil ordningen likevel kunne forhindre overgang til uførepensjon dersom den videreføres. Resultatene så langt fra brukerundersøkelsen viser at for flertallet av dagens brukere har transportordningen stor betydning for yrkesdeltakelse.

Regjeringen vil ta stilling til om det skal foreslås etablert en permanent ordning for arbeids- og utdanningsreiser for funksjonshemmede når erfaringene med forsøksordningen er endelig evaluert av Nordlandsforskning. Regjeringen vil derfor komme tilbake til saken i statsbudsjettet for 2004. I samsvar med forutsetningene for forsøket vil Regjeringen vurdere å sikre overgangsordninger fram til avklaring av eventuelt nye regler. Dette vil vi komme tilbake til i revidert nasjonalbudsjett 2003. Det vil imidlertid på det nåværende tidspunkt ikke være aktuelt å endre vilkårene for å komme inn under ordningen like før forsøksordningen opphører. Dette vil vi eventuelt vurdere dersom ordningen skal gjøres permanent fra 2004.