Skriftlig spørsmål fra Steinar Bastesen (Kp) til justisministeren

Dokument nr. 15:501 (2002-2003)
Innlevert: 25.04.2003
Sendt: 28.04.2003
Besvart: 05.05.2003 av justisminister Odd Einar Dørum

Steinar Bastesen (Kp)

Spørsmål

Steinar Bastesen (Kp): Hva har norske myndigheter gjort for å hindre at overvåkingsinformasjon om norske politiske aktører blir registrert i Schengen informasjonssystem (SIS) eller andre overvåkingsregistre i EU?

Begrunnelse

Det har vært antydet i enkelte utenlandske medier at motstandere av EU er blitt registrert i EUs overvåkningsregistre. Ifølge bestemmelsene i Schengen-konvensjonen er det fullt mulig å bruke bl.a. SIS-registeret til politisk registrering.

Odd Einar Dørum (V)

Svar

Odd Einar Dørum: Det følger av lov av 16. juli 1999 nr. 66 om Schengen informasjonssystem §§ 7 og 8 som igjen bygger på Schengen-konvensjonens artikler 95, 96 og 99 at norske myndigheter har hjemmel for å registrere i SIS:

- Opplysninger om personer som ettersøkes med henblikk på pågripelse og utlevering,

- opplysninger om personer som ikke skal gis innreise fordi det i forbindelse med utvisning etter utlendingsloven § 29 første ledd bokstav a er truffet vedtak om innreiseforbud og vedtaket fortsatt er gjeldende eller det i forbindelse med utvisning etter utlendingsloven § 29 første ledd, bokstav b, c eller d er truffet vedtak om innreiseforbud som fortsatt er gjeldende og som bygger på at vedkommendes opphold i Norge kan utgjøre en fare for den offentlige orden eller sikkerhet eller statens sikkerhet,

- opplysninger om personer som er savnet eller som av hensyn til egen sikkerhet eller for å forebygge farer må bringes midlertidig i forvaring,

- opplysninger om vitner, personer som er innstevnet for en domstol for egne handlinger i en straffesak eller om personer som vil få forkynt straffedom eller som innkalles til soning av frihetsstraff for å få kjennskap til oppholdssted eller bopel,

- opplysninger om personer med henblikk på observasjon eller målrettet kontroll for å bekjempe straffbare handlinger og forebygge trusler mot den offentlige sikkerhet når det foreligger konkrete holdepunkter for å anta at vedkommende person planlegger å begå eller begår et større antall og særdeles grove straffbare handlinger eller,

- når det ut fra en samlet vurdering av vedkommende person, særlig på bakgrunn av tidligere begåtte straffbare handlinger, må antas at vedkommende også i fremtiden vil begå særdeles alvorlige straffbare handlinger eller,

- når det foreligger konkrete holdepunkter for å anta at opplysninger om tilholdssted, reiserute, bestemmelsessted, passasjerer, medbrakte gjenstander eller omstendigheter knyttet til gjenfinning av personen er nødvendig for å forebygge en alvorlig trussel fra vedkommende persons side eller andre alvorlige trusler mot statens indre eller ytre sikkerhet.

Det er ikke tillatt å registrere noen opplysninger om enkeltpersoner ut over de som her er nevnt. SIS er således ikke et spanings- eller overvåkingsregister, og tjener på ingen måte formål som har å gjøre med politisk aktivitet. En persons motstand mot medlemskap i EU kan derfor ikke utgjøre noen begrunnelse for registrering i SIS.

I henhold til vår samarbeidsavtale med Europol som er EUs politiorgan for forebyggelse og bekjempelse av grov, internasjonal kriminalitet, kan norsk politi innenfor rammen av nasjonal lovgivning overføre informasjon til Europol som eventuelt kan tas inn i et dataregister. Opplysninger som oversendes må utelukkende angå grov, organisert kriminalitet. Det er ikke noe i Europols mandat eller vår samarbeidsavtale som hjemler overføring av informasjon om personers politiske aktivitet.

Både for SIS og for Europols register gjelder omfattende regler om personvern og databeskyttelse. Det er opprettet egne tilsynsorganer for begge registre, og det er gjort gjeldende lovregler om enkeltpersoners rett til innsyn, retting, sletting og erstatning for eventuell feil registrering.