Svar
Aud-Inger Aure: Jeg legger til grunn at spørsmålet gjelder "nedgradering" i betydningen frigivelse av dokumenter.
Dokumentene i denne saken kan deles i følgende kategorier:
1.
Politiets ordinære etterforskingsdokumenter
2.
Dokumenter hos politiets overvåkingstjeneste
3.
Dokumenter i Justisdepartementet
Behandling av straffesaker, herunder spørsmålet om eventuell frigivelse av straffesakens dokumenter, hører under påtalemyndigheten som i denne type spørsmål ikke er underlagt Justisministerens instruksjonsmyndighet. Jeg er derfor avskåret fra å vurdere, og eventuelt pålegge, påtalemyndigheten å frigi dokumenter.
Når det gjelder de dokumenter ved Politiets overvåkingstjeneste som ikke er å anse som straffesaksdokumenter, vil jeg anmode overvåkingssjefen om hans vurdering mht. om disse eventuelt kan frigis.
Justisdepartementet har tidligere foretatt en gjennomgang av samtlige dokumenter som befant seg i departementet og friga 12. januar 1996 totalt ca. 340 sider tilknyttet Bouchiki-saken. De dokumenter og opplysninger som ble unntatt knyttet seg i det vesentlige til offentlighetslovens §5a om lovbestemt taushetsplikt hvor sterke personvernhensyn gjorde seg gjeldende.
Tillegg til svar 7. september 1998:
SPØRSMÅL NR 67 FRA STORTINGSREPRESENTANT ERIK
SOLHEIM TIL JUSTISMINISTER AUD INGER AURE
OPPFØLGING
Spørsmål nr 67 fra stortingsrepresentant Erik Solheim, vedrørende frigivelse av dokumenter i Bouchikisaken, ble besvart av meg 10 februar 1998. Det fremgår imidlertid av mitt svar at jeg ville anmode overvåkingssjefen om hans vurdering med hensyn til frigivelse av dokumenter ved Politiets overvåkingstjeneste, som ikke er å anse som straffesaksdokumenter.
Jeg har den 20 juli 1998 mottatt overvåkingssjefens brev datert 16 juli 1998 med svar på min anmodning. Kopi av overvåkingssjefens brev vedlegges til orientering.
Samtidig frigis og vedlegges de dokumenter som fulgte som vedlegg til overvåkingssjefens brev:
- Brev fra riksadvokaten til overvåkingssjefen 15.11.89.
- Brev fra overvåkingssentralen til riksadvokaten 30.11.89.
- Brev fra riksadvokaten til overvåkingssjefen 05.12.89.
- Brev fra overvåkingssentralen til riksadvokaten 07.12.89.
- Brev fra riksadvokaten til overvåkingssentralen 19.12.89.
- Brev fra overvåkingssentralen til Justisdepartementet 10.01.96.
Et notat av 17 august 1973, fra daværende overvåkingssjef Gunnar Haarstad,
frigis og vedlegges.
Brev 14 mai 1993 fra riksadvokaten til Justisdepartementet frigis og vedlegges.
I overvåkingssjefens brev 16 juli 1998 vises det til brev 12 juni 1998 og 17 juni 1998 fra overvåkingssentralen til førstestatsadvokat Qvigstad. Disse brevene gjelder intern korrespondanse i påtalemyndigheten og er å betrakte som straffesaksdokumenter. Jeg viser her til mitt svar på spørsmål nr. 67 fra stortingsrepresentant Erik Solheim, som jeg avga 10 februar 1998. En eventuell begjæring om offentliggjøring av disse og eventuelt øvrige straffesaksdokumenter, må fremmes for påtalemyndigheten. Jeg kan ikke instruere påtalemyndigheten om at slike dokumenter skal offentliggjøres. Jeg har i dag tilskrevet riksadvokat Busch og førstestatsadvokat Qvigstad og vedlagt kopi av dette brev, der jeg viderebringer anmodningen fra stortingsrepresentant Solheim om at dokumentene i Bouchiki-saken frigis.
Jeg har nå offentliggjort de dokumenter som befinner seg i departementet og som jeg har adgang til å offentliggjøre. Det skal likevel bemerkes at saken har et stort omfang med mange dokumenter, som til dels oppbevares ved forskjellige instanser. Jeg kan derfor ikke utelukke at det i fremtiden kan dukke opp dokumenter som angår Bouchiki-saken og som ikke tidligere har blitt offentlig kjent.
Med vennlig hilsen
Aud-Inger Aure
POLITIETS OVERVÅKINGSTJENESTE
Overvåkingssentralen
Vår referanse: OVS jnr. 550/98 u
Deres dato/ref.: 27.2.98/01421 P-J- 1 SWO/
Kontaktperson/Intern tlf.: P. Gammelgård/22 66 8192 Dato: 16 juli 1998
Det kgl. Justis- og politidepartement
Politiavdelingen
Postboks 8005 Dep.
0030 OSLO
Gjenpart u/vedlegg:
Oslo statsadvokatembeter v/førstestatsadvokat Lasse Qvigstad
SPØRSMÅL NR. 67 FRA STORTINGSREPRESENTANT ERIK SOLHEIM TIL JUSTISMINISTEREN - OPPFØLGING
Det vises til departementets ekspedisjon av 27.2.d.å..
POTs dokumenter i Lillehammer-saken er i det vesentlige å anse som straffesaksdokumenter, både i forhold til etterforskingen etter det som skjedde i 1973 og i forhold til den fornyede etterforskingen som har vært ledet av førstestatsadvokat Qvigstad, Oslo statsadvokatembeter. Man har derfor i første rekke forholdt seg til førstestatsadvokaten når det gjelder spørsmålet om innsyn i dokumentene.
Overvåkingssentralen har vurdert spørsmålet om avgradering av de dokumenter som befinner seg ved Overvåkingssentralen. Det alt vesentlige av dokumenter er nå avgradert, og et kopisett av dokumentene i avgradert stand er oversendt førstestatsadvokaten i Oslo, jf vedlagte kopier av brev av 12. og 17.6.98 til Oslo statsadvokatembeter. Det fremgår av brevet av 12.6.98 hva slags opplysninger som ikke har vært egnet til avgradering.
Når det gjelder spørsmålet om offentliggjøring av avgraderte opplysninger, har dette spørsmålet for etterforskingsdokumentenes del vært overlatt til førstestatsadvokat Qvigstad å vurdere i sammenheng med eventuell offentliggjøring av de øvrige etterforskingsdokumenter i sakskomplekset. Det tør således være kjent at enkelte opplysninger nylig ble frigitt i forbindelse med beslutningen om å sikte Mike Harari.
Når det gjelder opplysninger som ikke kan anses som etterforskingsdokumenter, har
Overvåkingssentralen nå offentliggjort et brev av 10. 1. 1996 til Justisdepartementet som gir en oversikt over hvilke typer dokumenter som befinner seg i Overvåkingssentralens sak. For hendig referanse vedlegges kopi av dette brev. For øvrig kan det ikke ses noe til hinder for at
Overvåkingssentralens brevveksling med Riksadvokaten fra 1989 offentliggjøres. Vedlagt følger kopisett av denne. Dette forholdet har også vært omtalt offentlig tidligere, senest i forbindelse med førstestatsadvokat Qvigstads påtaleavgjørelse nylig.
Per Gammelgård
fung. overvåkingssjef
Vegard Aaløkken
politiinspektør
Vedlegg
RIKSADVOKATEN
Overvåkingssentralen
v/ overvåkingssjef Erstad
Postboks 6330 Etterstad
0604 OSLO 6
VAR REF. R. 3076/89 B/MS
DATO 15 11.89
MIKE HARARI - SPØRSMÅL OM TILKNYTNING TIL DEN SÅKALTE
"LILLEHAMMERSAK"
Det vises til tidligere samtale med overvåkingssjef Erstad og undertegnede.
I pressen har det som kjent forekommet opplysninger om at Mike Harari er lokalisert i Panama og at han opptrer som rådgiver for general Manuel Noriega.
Hararis tilknytning til den såkalte "Lillehammersak" er ukjent for riksadvokaten.
En anmoder om overvåkingssjefens bistand til å klarlegge Hararis rolle i angjeldende sak, slik den eventuelt fremkommer gjennom foreliggende etterforskingsdokumenter og dom.
Først når Hararis rolle er nærmere beskrevet vil riksadvokaten kunne ta stilling til hvorvidt en utredning for å avklare utleveringsspørsmålet m.m. bør igangsettes.
Tor Aksel
kst.
Gjenpart: Eidsivating statsadvokatembeter
v/førstestatsadvokat Qvigstad
63 13/89/JAa/VS
30. november 1989
Kst. riksadvokat Tor- Aksel Busch
Karl Johansgate 12
0154 OSLO 1
Mike HARARI - Spørsmål om tilknyting til "Lillehammer saken"
Deres ref.: R 3076/89 B/MS av 15.11.89
Man har ved Overvåkingssentralen gått gjennom alle dokumenter vedrørende "Lillehammer-saken" . Det foreligger ingen opplysninger som knytter Mike HARARI til drapet på Ahmed BOUCHIKI.
Vi har forespurt samarbeidende tjeneste om HARARI, men det vil ennå ta litt tid før svar foreligger.
Iver Frigaard
politiinspektør
Arne Rustad
Vedlegg: Tidligere mottatte dokumenter (3stk.)
RIKSADVOKATEN
Overvåkingssentralen
v/overvåkingssjef Erstad
Postboks 6330 Etterstad
0604 OSLO 6
DERES REF.VÅR REF.
6313/89/JAa/VSR. 3076/89 TAB/ABØ 05.12.89
MIKE HARARI - SPØRSMÅL OM TILKNYTNING TIL DEN SÅKALTE "LILLEHAMMER- SAKEN"
Riksadvokaten takker for Deres bistand, jfr. Deres brev av 30. november 1989.
Det er ikke aktuelt for riksadvokaten å foreta seg ytterligere på bakgrunn av spekulasjoner i pressen om at Mike Harari lokalisert i Panama - er identisk med den omtalte "Mike" (Eduard Laskier, f. 3.12.1928) i "Lillehammer - saken".
De omtalte dokumenter returneres, hvorav et er gradert KONFIDENSIELT.
Tor- Aksel Busch
ass.riksadvokat
Gjenpart: Eidsivating statsadvokatembeter
v/førstestatsadvokat Qvigstad
7. desember 1989
Kst. riksadvokat Tor - Aksel Busch
Karl Johansgate 12
0154 OSLO I
Mike HARARI, f. 18 02 26 - tilknytning til "Lillehammer-saken"
Ref.: Deres skriv R 3076/89 av 15.11.89 og vårt skriv av 30.11.89, jnr. 6313/89
Samarbeidende tjeneste bekrefter at Mike HARARI trolig var øverste MOSSAD-offiser for den gruppen Israel i sin tid opprettet for å eliminere palestinske terrorister. Denne gruppen var spesielt rettet mot terrorister som hadde forbindelse med Abu NIDAL.
Samme gruppe stod bak drapet på Ahmed BOUCHIKHI i 1973. Det antas at HARARI ble avsatt fra MOSSAD som en følge av den mislykkede aksjonen.
Det bekreftes også at HARARI i dag er rådgiver for general Manuel NORIEGA, og delvis oppholder seg i Panama.
Når det gjelder HARARIs engasjement i "Lillehammer-saken", er det trolig at han var med på selve aksjonen. Han kan være identisk med lederen, som ble oppgitt å hete Edouard LASKIER, f. 03 12 28, uten at dette kan bekreftes nærmere av samarbeidende tjeneste. LASKIER ble kalt *Mike" av de andre i gruppen. Han var blant dem som unnslapp etter drapet på BOUCHIKI.
Stein Ulrich
fung. overvåkingssjef
Arne Rustad
RIKSADVOKATEN
Overvåkingssentralen
v/overvåkingssjefen
Postboks 6330 Etterstad
0604 OSLO 6
DERES REF.VAR REF.
6313/89 JAa/VSR. 3076/89 (H 7/89) 19.12.89
MIKE HARARI - SPØRSMÅL OM TILKNYTNING TIL DEN SÅKALTE "LILLEHAMMER- SAKEN"
Riksadvokaten takker for Deres brev av 7.desember 1989 med utfyllende opplysninger.
Vår avgjørelse av 5.desember 1989 fastholdes.
Tor Aksel Busch
ass.riksadvokat
POLITLETS OVERVÅKNINGSTJENESTE
Overvåkingssentralen
Vår referanse: UFAN OVS jnr. 157 1996
Deres dato/ref.: 8.1.95
Kontaktperson/Intern tlf.: P. Gammelgård/22 66 8192
Dato: 10 januar 1996
Det kgl. Justis- og politidepartement
v/statssekretær Ingeborg Moen Borgerud
Postboks 8005 Dep.
0030 0slo
LILLEHAMMER-SAKEN
På forespørsel om innholdet av POTs dokumenter i saken, kan innledningsvis vises til tidligere overvåkingssjef Haarstads notat av 10.3.1976. Som det der fremgår deltok POT fra første stund aktivt i etterforskingen, både innenlands og utenlands, og overvåkingspersonell ble også avgitt til
Kripos' E- gruppe. Overvåkingstjenesten formidlet en vesentlig del av de utenlandskontakter E-gruppen trengte for arbeidet med saken, og storparten av meldingstjenesten gikk over Overvåkingssentralens telexsamband.
POTs dokumenter gjenspeiler den bistand som er beskrevet av Haarstad. I tillegg befinner det seg i POTs saksmappe en del journalførte kopier av korrespondanse mottatt fra bl.a. overordnet påtalemyndighet (Riksadvokaten og førstestatsadvokaten ved Eidsivating statsadvokatembeter) og Utenriksdepartementet, samt fra politiet for øvrig i forbindelse med etterforskingen.. Vedlagt følger kopi av dokumentlisten i POTs saksmappe.
Innholdet av dokumentene kan kategoriseres på følgende måte:
1. Undersøkelser omkring navn og adresser som man fant blant den drepte Bouchikhis papirer. En rekke navn og adresser til personer som Bouchikhi formodentlig hadde vært i forbindelse med ble sjekket. Personer med adresser i utlandet ble sjekket med utenlandske samarbeidende tjenester. Personer bosatt i Norge ble sjekket med lokale politikamre, der man ba om at det ble foretatt bakgrunnundersøkelser omkring personene, og at de ble avhørt om sitt kjennskap til Bouchikhi, såfremt det, på grunnlag av undersøkelsen, ble funnet ubetenkelig.
Resultatet av disse undersøkelsene antas å ha gitt støtte til den konklusjon man senere trakk om at Bouchikhi ikke var det egentlige målet for Lillehammer-aksjonen.
2. Underretning til samarbeidende utenlandske tjenester om trusler mot norske interesser.
I den nærmeste tiden etter pågripelsen av de siktede i Lillehammer-saken innkom det enkelte meldinger til norske utenriksstasjoner med trusler om anslag mot norske og skandinaviske interesser (bl.a. kapring av skandinavisk fly) dersom ikke de pågrepne ble løslatt innen en angitt frist. POT underrettet både politikamre med internasjonale lufthavner, samt utenlandske tjenester i denne forbindelse.
3. Sikkerhetstiltak overfor de siktede
Det var til dels strenge sikkerhetstiltak omkring fengslene der de siktede satt i varetekt. En del
observasjoner gjort av Oslo politikammer utenfor Bredtvedt kvinnefengsel ble oversendt Overvåkingssentralen til orientering, og er samlet i saksmappen.
4. Trusler mot statsadvokat Wiker og politiavdelingsjef Jahrmann
Det innkom melding i begynnelsen av 1974 (da rettssaken startet) om at Wiker m. familie og
Jahrmann ville bli kidnappet. Overvåkingssentralen bisto med sikkerhetstiltak i denne
forbindelse.
Også andre truende meldinger ble registrert hos POT.
5. Kopier av korrespondanse oversendt fra UD
Overvåkingssentralen mottok en del kopier av notater og brev som Utenriksdepartementet
utferdiget i forbindelse med sin kontakt med representanter for israelske myndigheter. Dette
gjaldt forhold som overlevering av siktelsen, adgang til besøk hos de fengslede, meddelelsen til
den israelske ambassadøren om at atachéen Yigal Eyal var erklært uønsket, o.l..
6. Korrespondanse/møter med utenlandske samarbeidende sikkerhetstjenester
Som nevnt innledningsvis formidlet POT en vesentlig del av de utenlandskontakter som E-
gruppen ved Kripos trengte for arbeidet med saken. I denne forbindelse ble det sendt resyméer, forespørsler og opplysninger i saken, og man mottok og videreformidlet svarene som kom fra utlandet. Det var ikke minst opplysninger fra og om de siktede man gjennom forespørsler til utenlandske kontraterrortjenester søkte å få bekreftet herunder deres rette identitet, og opplysninger om adresser og telefonnumre som fantes blant de papirer som ble beslaglagt hos de siktede. Overvåkingssentralen bidro også til avvikling av møte med utenlandske tjenester om saken. På dette møtet var også Kripos representert. Også kontakten til utenlandsk politi i forbindelse med statsadvokatens Kripos' undersøkelser omkring tilsvarende likvidasjoner andre steder i Europa ble formidlet via POTs sambandsnett.
7, Andre kopier
Det finnes også i POTs saksmappe kopier av en del annen korrespondanse, så som
korrespondanse mellom h.r.advokat Schjødt og statsadvokat Wiker om etterforskingen. Videre finnes kopier fra straffesaksdokumentene av enkelte avhør og rettslige begjæringer.
8. Sikkerhetstiltak i forbindelse med mulige aksjoner under rettssaken
Da rettssaken mot de 6 tiltale kom opp i begynnelsen av 1974 ble det truffet omfattende sikkerhetstiltak i og omkring rettslokalet. POT bisto i denne forbindelse med skjerpet årvåkenhet bl.a. ved passkontrollene som ledd i sikkerhetstiltakene. Også kommunikasjon om dette mellom Overvåkingssentralen og underliggende POT-ledd fremgår av saksmappen.
9. Spørsmålet om benådning av de domfelte
Dette ble forelagt POT av Riksadvokaten i januar 1975, og Overvåkingssentralens uttalelse
27.1.1975 ligger i saken.
10. Senere opplysninger i saken
I POTs saksmappe befinner det seg også en del materiale som knytter seg til senere henvendelser og mediaoppslag om saken, så som Tinnins bok i 1976, og opplysningene om Mike Harari som førte til en korrespondanse mellom Overvåkingssentralen og Riksadvokaten i 1989.
Foruten de ovennevnte dokumenter befinner det seg saksomslag ved Overvåkingssentralen for hver av de domfelte. Disse omfatter i det alt vesentlige kun kopier av de øvrige dokumenter i saken. I saken til Sylvia Rafael, senere Schjødt, er det også uttalelse av 18.2.1977 fra Overvåkingssentralen til Statens utlendingskontor i anledning hennes klage over utvisningsbeslutning.
Overvåkingssentralen har dessuten en rekke presseutklipp i saken.
Når det gjelder spørsmålet om avgradering og offentliggjøring av POTs dokumenter, vil dette måtte skje ut fra en konkret vurdering av det enkelte dokument, hvor dels straffeprosessloven, dels forvaltningsloven vil kunne få anvendelse. Innkomne graderte skriv fra samarbeidende tjenester kan vanskelig avgraderes med mindre innholdet er kjent fra før. For øvrig er det personvernhensynene som i første rekke gjør seg gjeldende ved vurderingen av hvorvidt innholdet i avgaderte dokumenter kan offentliggjøres.
Hans Olav Østgaard
Per Gammelgård
politiinspektør
NOTAT
17.8.73
Fordeling:
Arkiv (Eksemplar nr.1-2)
LILLEHAMMER-SAKEN
De opplysninger som fremkommer i Ravlos notater av 16.8.d.å. er her behandlet slik:
...gitt muntlig orientering om notatenes fullstendige innhold - med anmodning om kommentar og bistand til å få forholdene undersøkt. ... ble meddelt at vi foreløpig ikke tar kontakt med andre land enn Holland, Canada og Danmark (evt.´Sverige) om de forhold som berører dem. Kripos vil sende Interpol-forespørsel til Sør-Afrika (bare navn etc.) - foreløpig ikke til andre.
...har også (med tilsvarende anmodning) fått opplysningen (foreligger ennå ikke i rapport) om at Eduard LASKIER ("Mike") skal være identisk med HARARI (sannsynlig fornavn (Yosef), gift med "Pnina" og bosatt ca. 5 km. nord for Tel Aviv. Skal stå i telefonkatalogen (Tel Aviv) under dette navn (kontrollert). Angivelig ansatt i det israelske forsvarsministerium og har en høy stilling i etterretningstjenesten. Kilden var meget engstelig for å gi denne opplysning.
RIKSADVOKATEN
Justisdepartementet
Politiavdelingen
Postboks 8005 Dep
0030 Oslo
Unntatt fra offentlighet
VÅR REF
R.1532/93 og R.3076/89TAB/ABS 14- 05-1993
SPØRSMÅL OM "LILLEHAMMER-SAKEN- BREV AV 11. MAI 1993 FRA
STORTINGSREPRESENTANT PAUL CHAFFEY TIL JUSTISMINISTER GRETE FAREMO
Det vises til oversendelse av over nevnte brev pr. telefax 12. mai 1993.
Riksadvokaten bemerker følgende om vår befatning med den aktuelle sak:
1.Høsten 1989 skrev norsk presse at en av gjerningsmennene i den
såkalte "Lillehammer-saken", og som ikke ble pågrepet av norsk politi,
var Mike Harari. Det fremkom også at Harari skulle oppholde seg i
Panama. Det er på det rene at det i den aktuelle sak opptrer en mann ved navn
"Mike", se f. eks. lagmannsrettens dom (Rt 1974 s. 389/380) hvor det
bl.a. heter: 'Mke, som øyensynlig hadde overtatt som leder etter at
Pistauer var reist, bestemte at kinoen skulle bevoktes, og han fordelte
oppgavene mellom gruppens medlemmer. Riksadvokaten reagerte på bakgrunn av avisoppslagene og skrev bl.a. følgende til overvåkingssjefen 15. november 1989:
"I pressen har det som kjent forekommet opplysninger om at Mike Harari er
lokalisert i Panama, og at han opptrer som rådgiver for general Manuel Noriega.
Hararis tilknytning til den såkalte "Lillehammer-sak" er ukjent for riksadvokaten.
En anmoder om overvåkingssjefens bistand til å klarlegge Hararis rolle i
angjeldende sak, slik den eventuelt fremkommer gjennom foreliggende
etterforskingsdokumenter og dom."
For oss var det naturlig å rette henvendelse til overvåkingssjefen idet
vi antok at overvåkingspolitiet hadde full oversikt over denne sak. Vi
minner om at domfellelsen også gjaldt straffelovens § 91 a.
Overvåkingssentralen svarte bl.a. slik i brev av 30. november 1989:
"Man har ved overvåkingssentralen gått gjennom alle dokumenter vedrørende "Lillehammer-saken". Det foreligger ingen opplysninger som knytter Mike Harari til drapet på Ahmed Bouchiki."
5. desember 1989 takket riksadvokaten overvåkingstjenesten for
bistand og uttalte:
"Det er ikke aktuelt for riksadvokaten å foreta seg ytterligere på bakgrunn av
spekulasjoner i pressen om at Mike Harari lokalisert i Panama - er identisk med
den omtalte "Mike" (Eduard Laskier, f. 3.12 1928) i «Lillehammer-saken."
Vi antar at dette ble meddelt offentligheten (på forespørsel) og saken
ble ansett avsluttet fra vår side.
2. Journalist Vegard Bye ba om en samtale med riksadvokaten. Den 11. januar 1990 hadde han et møte med ass. riksadvokat Busch. Så vidt en kan erindre var Byes opplysninger i første rekke knyttet til Hararis rolle i Panama.
3. Senere i 1990 utga Vegard Bye boken "Forbuden Fred" og på side 78
fastslås at den ukjente Mike i "Lillehammer-saken" var Mike Harari.
Riksadvokaten vurderte innholdet i boken og kunne ikke se at det der
var avgjørende momenter som ga grunnlag for å trekke
Overvåkingssentralens opplysninger i tvil. Konklusjonen i brev av 5.
desember 1989 ble derfor opprettholdt.
4. På bakgrunn av opplysningene i nevnte bok stilte stortingsrepresentant Paul Chaffey spørsmål til justisministeren. Det er åpenbart at justisministeren eller representanter for Justisdepartementet i denne forbindelse var i kontakt med riksadvokaten. Det er mulig dette skjedde på det muntlige plan idet vi ikke finner skriftlig materiale i vår journal. Kopi av statsrådens svar mottok vi fra personlig sekretær 11. juni 1990. Det er mulig vi foretok enkelte andre undersøkelser i 1989/90. Ass. riksadvokat Busch mener f. eks. at han bl.a. snakket med sorenskriver Wiker (sakens aktor) pr. telefon. Dette er imidlertid ikke nedfelt i skriftlig materiale.
5. På bakgrunn av nyhetsinnslaget i Ukeslutt 8. mai 1993 skrev vi flg. brev til førstestatsadvokaten i Eidsivating:
"OPPLYSNINGER I NRK-DAGSNYTT OM AT NORSKE MYNDIGHETER
(HELT ELLER DELVIS) KJENTE TIL DEN AKSJON SOM MEDFØRTE AT
AHMED BOUCHIKI BLE DREPT PÅ LILLEHAMMER i 1973
Det vises til samtale i dag. De bes gjennomgå straffesaksdokumentene etter drapet på Ahmed Bouchiki i 1973 og nyhetsinnslagene i "Ukeslutt" 8. mai og 'Søndagsavisen" 9. mai 1993. De bes deretter ta stilling til om det bør innledes etterforsking for å bringe klarhet i om representanter for norske myndigheter hadde kjennskap til aksjonen på forhånd, eventuelt ytet bistand til den israelske gruppen i en eller annen form.
I avisene i dag fremgår at forsvarsministeren vil skrive brev til det såkalte "Nygaard Haug-utvalget" og be om at utvalget gransker de fremsatte påstander. Statsadvokaten bes fremskaffe utvalgets mandat, og dette må tas i betraktning ved avgjørelsen av om etterforsking skal settes i verk."
Samme dag skrev vi også et brev til sjefen for Kriminalpolitisentralen
hvor det bl.a. heter:
"Det er nå fremkommet i media at i en safe på Kripos skal det forefinnes et bilde
av Mike Harari. Bildet skal ha ligget der siden etterforskingen av
"Lillehammer-saken". Man ber om deres uttalelse."
Sjefen for Kriminalpolitisentralen har meddelt telefonisk at han etter at saksdokumentene ble avgradert av politimesteren på Lillehammer, sendte div. dokumenter (etter anmodning) til Gudbrandsdal politikammer. Blant dokumentene lå det enkelte bilder i en umerket konvolutt. Det er disse bilder journalister nå må ha sett (Politimesterens tillatelse til å la journalister gå gjennom dokumentene i en straffesak selv om den er ugradert jfr. påtaleinstruksen 4 2, tredje ledd og kravet om "saklig grunn" skal vi her la ligge.) Hvor bildene kommer fra, hva slags bilder det er osv., må undersøkes nærmere.
Riksadvokaten har flg. bemerkninger til Chaffey's spørsmål:
1. Dette spørsmål må i første rekke vurderes av påtalemyndigheten. Førstestatsadvokaten i Eidsivating skal gjennomgå samtlige saksdokumenter.
2. Nei. I dag er det heller ikke mulig å hevde at det forefinnes et bilde som fastslår identiteten til hovedmannen. De aktuelle bilder vil bli nærmere undersøkt.
3. Nei, riksadvokaten forholdt seg til det svar som overvåkingspolitiet ga.
4. Det er ikke spørsmål om gjenopptakelse av saken. Spørsmålet er hvorvidt det bør etterforskes nærmere om "Mike" i 'Lillehammer-saken" er identisk med Mike Harari, og eventuelt hvor Mike Harari eventuelt befinner seg i dag. Dette er i første rekke et spørsmål for påtalemyndigheten, og gjennomgang av dokumenter og undersøkelser av bilder er allerede igangsatt
5. Spørsmålet henger sammen med resultatet av det som er beskrevet under spørsmål 4. Igjen er det påtalemyndigheten som i første rekke må foreta vurderingen. Foreldelsesfristen for drap er 25 år. Det kan være grunn til å understreke at dommen fra 1. februar 1974 også omfatter straffelovens § 91 a og at lagmannsretten fastslår at israelsk etterretningsvesen sto bak aksjonen. Det kan således reises spørsmål om en utleveringsbegjæring anses realistisk forutsatt at foran nevnte identitetsspørsmål avklares i en retning som gjør en slik begjæring aktuell.
Georg Fr. Rieber-Mohn
Tor- Aksel Busch
ass.riksadvokat