Skriftlig spørsmål fra Audun Lysbakken (SV) til helseministeren

Dokument nr. 15:508 (2002-2003)
Innlevert: 28.04.2003
Sendt: 29.04.2003
Rette vedkommende: Sosialministeren
Besvart: 09.05.2003 av sosialminister Ingjerd Schou

Audun Lysbakken (SV)

Spørsmål

Audun Lysbakken (SV): Hva vil statsråden gjøre for å følge opp problemstillingene som det pekes på i rapporten til Kreftforeningens ungdomsgruppe, og hva kan gjøres for å bedre informasjonen om økonomiske og sosiale rettigheter for unge kreftpasienter?

Begrunnelse

En undersøkelse gjort på oppdrag for Ungdomsgruppen i Den Norske Kreftforening viser at fire av ti kreftsyke ungdommer får økonomiske problemer som følge av sykdommen. Hvert år får 700 norske ungdommer kreftdiagnose. Undersøkelsen viser at diagnosen for svært mange blir innledningen til flere år med økonomiske problemer. Det pekes på at den støtten man har krav på ofte ikke strekker til. Dessuten vises det til at mange kreftpasienter er for syke til å klare egeninnsatsen som må til for å få klarhet i hvilke rettigheter de har og for å få benyttet seg av disse. Over halvparten av deltakerne i undersøkelsen svarer dessuten at de er misfornøyd med den informasjonen de fikk fra helsevesenet om sine økonomiske og sosiale rettigheter.

Ingjerd Schou (H)

Svar

Ingjerd Schou: Det er svært trist når unge mennesker rammes av alvorlig sykdom. I tillegg til fysiske og psykiske belastninger følger det dessverre også ofte økonomiske problemer i kjølvannet av sykdommen. Folketrygden gir en økonomisk grunnsikring i form av ytelsene sykepenger, rehabiliteringspenger, uførepensjon, hjelpestønad og grunnstønad. Forbedring av rettigheter til unge syke er en prioritert oppgave for Regjeringen. Fra 1. januar 2002 ble det innført en særregel for unge alvorlig syke studenter (hvor kreftsyke var en av hovedmålgruppene) slik at denne gruppen kan få rehabiliteringspenger etter bare 20 ukers sykdom, mot normalt 52 uker. Videre har Regjeringen i Ot.prp. nr. 102 (2001-2002) foreslått å heve minstebeløpet i rehabiliterings- og attføringspengeordningen fra 1,6 G til 1,8 G.

Selv om vedkommende fanges opp av folketrygdlovens rettigheter, vil ytelsene i en del tilfeller ikke være tilstrekkelige til å sørge for livsopphold. Kreftsyke ungdommer kan derfor også ha krav på ytelser og tjenester fra den kommunale helse- og sosialforvaltning. Økonomiske ytelser kan etter en individuell vurdering gis som et supplement til trygdeytelser. Dersom den syke er avhengig av praktisk eller personlig hjelp for å greie dagliglivets gjøremål, kan vedkommende ha krav på tjenester som praktisk bistand eller støttekontakt. Den enkelte kan også ha krav på nødvendig helsehjelp, f.eks. hjemmesykepleie etter kommunehelsetjenesteloven.

Ifølge lov om pasientrettigheter har helseinstitusjoner plikt til å gi informasjon om pasientens helsetilstand og om hva behandlingen vil gå ut på. Pasienten har rett til å bli kjent med diagnosen som stilles, og skal også være med i vurderingen av aktuelle behandlingsformer for sin sykdom. Helseinstitusjoners informasjonsplikt dreier seg først og fremst om forhold som er rettet mot pasientens sykdom og behandling.

Pasienter med behov for langvarige og koordinerte tilbud har også rett til å få utarbeidet en individuell plan. Formålet med individuelle planer er å skape en helhetlig tenkning i forhold til mennesker med behov for tjenester av et visst omfang. Det kan være behov for samarbeid om helsetjenester mellom spesialisthelsetjeneste og kommunehelsetjeneste. Det kan også være nødvendig å trekke inn andre etater som f.eks. trygdeetat, skoleetat eller sosialetat. Det forutsettes her et nødvendig samarbeid med de aktuelle tjenesteytere.

I den grad det gis informasjon om økonomiske og sosiale rettigheter til pasienter i sykehus er det sosionomtjenesten ved de sykehusene som har denne tjenesten, som kan gi pasientene slik informasjon.

Informasjon om trygdeetatens stønader er lagt ut på trygdeetatens internettsider. Her finnes det også egne sider for barn og unge som trenger hjelpemidler. En del informasjon er også utgitt i brosjyreform.

For unge kreftpasienter vil den første informasjonen om rettigheter som oftest gis av behandlende lege eller sosionomtjenesten på sykehusene. Det blir ellers informert om rettigheter når vedkommende tar kontakt med sitt lokale trygde- eller sosialkontor.

Ikke alle pasienter tar direkte kontakt med trygdekontoret og det er derfor en utfordring for etaten å bedre samarbeidet med førstelinje- og sosionomtjenesten i helsevesenet. Det er i flere fylker etablert en ordning for syke barn hvor foreldre/omsorgspersoner gjennom sykehuset får kontakt med en rådgiver på trygdekontoret som skal se på det totale behovet for bistand.

Jeg er kjent med at Den Norske Kreftforening har utarbeidet veiledningsheftet "Rettigheter for pasienter - trygderettigheter, pasientrettigheter og andre tilbud", og at dette veiledningsheftet er sendt alle sykehus.

Behov for økonomisk støtte og bistand for personer som rammes av sykdom vil oppstå uavhengig av hvilken type sykdom vedkommende er rammet av. Trygde- og sosialetaten må derfor gi generell informasjon, og tilstrebe at denne er tilgjengelig for flest mulig. Det er ønskelig at flest mulig brukere med behov for etatenes ytelser og tjenester gjøres kjent med hvilke muligheter de har.

For å forbedre informasjonstiltak mot utvalgte pasientgrupper, er det hensiktsmessig at dette skjer i forbindelse med behandlingen og/eller via interesseorganisasjoner.