Hallgeir H. Langeland (SV): Nettselskaper og kraftomsetningsselskaper fastsetter selv kraftprisene som forbrukerne må betale. Når kraftleverandører går konkurs, slik f.eks. Kraftkompaniet Vest gjorde siste vinter, plikter nettselskapet å levere kraft til de kundene som mistet kraftleverandøren gjennom konkursen. Dette åpner for høye marginer, mens strømkundene er låst i kundeforholdet en viss periode.
Vil statsråden endre reglene for prising av kraft hvor nettselskap har leveringsplikt, slik at det ikke kan utnyttes i profittøyemed?
Begrunnelse
I det deregulerte kraftmarkedet kan nettselskaper og kraftomsetningsselskaper selv fastsette kraftprisene som forbrukerne må betale. Kraftomsetningsselskaper konkurrerer om kundene, mens nettselskapene har monopolkonsesjon og regulerte priser. Når en kraftleverandør går konkurs, slik Kraftkompaniet Vest gjorde siste vinter, har nettselskapet plikt til å levere kraft til de kundene som mistet kraftleverandøren gjennom konkursen. I en viss tid blir da kunden låst til nettselskapet også som kraftleverandør. Dette ansvaret er koblet til nettselskapenes konsesjonsforpliktelser og skal sikre forbrukere elektrisitet uansett leveringsevnen til kraftleverandørene. I forbindelse med vinterens strømkrise var det stor forskjell på hvordan nettselskapene forholdt seg til denne leveringsforpliktelsen. Noen har vært ansvarlige i forhold til sin monopolsituasjon og holdt edruelige priser, mens andre ser ut til å ha latt profitthensyn gå foran. For eksempel benyttet Viken Nett seg av dette hullet i regelverket i vinter, og tok Norges høyeste kraftpris til noen forbruker: 139,85 øre pr. kWt siste vinter i såkalt ventepris. Til sammenligning tok Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk 82 øre pr. kWt for leveranser til samme kategori kunder.