Skriftlig spørsmål fra Hallgeir H. Langeland (SV) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:522 (2002-2003)
Innlevert: 06.05.2003
Sendt: 06.05.2003
Besvart: 14.05.2003 av olje- og energiminister Einar Steensnæs

Hallgeir H. Langeland (SV)

Spørsmål

Hallgeir H. Langeland (SV): Nettselskaper og kraftomsetningsselskaper fastsetter selv kraftprisene som forbrukerne må betale. Når kraftleverandører går konkurs, slik f.eks. Kraftkompaniet Vest gjorde siste vinter, plikter nettselskapet å levere kraft til de kundene som mistet kraftleverandøren gjennom konkursen. Dette åpner for høye marginer, mens strømkundene er låst i kundeforholdet en viss periode.
Vil statsråden endre reglene for prising av kraft hvor nettselskap har leveringsplikt, slik at det ikke kan utnyttes i profittøyemed?

Begrunnelse

I det deregulerte kraftmarkedet kan nettselskaper og kraftomsetningsselskaper selv fastsette kraftprisene som forbrukerne må betale. Kraftomsetningsselskaper konkurrerer om kundene, mens nettselskapene har monopolkonsesjon og regulerte priser. Når en kraftleverandør går konkurs, slik Kraftkompaniet Vest gjorde siste vinter, har nettselskapet plikt til å levere kraft til de kundene som mistet kraftleverandøren gjennom konkursen. I en viss tid blir da kunden låst til nettselskapet også som kraftleverandør. Dette ansvaret er koblet til nettselskapenes konsesjonsforpliktelser og skal sikre forbrukere elektrisitet uansett leveringsevnen til kraftleverandørene. I forbindelse med vinterens strømkrise var det stor forskjell på hvordan nettselskapene forholdt seg til denne leveringsforpliktelsen. Noen har vært ansvarlige i forhold til sin monopolsituasjon og holdt edruelige priser, mens andre ser ut til å ha latt profitthensyn gå foran. For eksempel benyttet Viken Nett seg av dette hullet i regelverket i vinter, og tok Norges høyeste kraftpris til noen forbruker: 139,85 øre pr. kWt siste vinter i såkalt ventepris. Til sammenligning tok Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk 82 øre pr. kWt for leveranser til samme kategori kunder.

Einar Steensnæs (KrF)

Svar

Einar Steensnæs: Nettselskapene har leveringsplikt til de sluttbrukere som av en eller annen grunn ikke har en ordinær kraftleverandør. Leveringsplikten virker som et sikkerhetsnett for kunden inntil kraften kan leveres fra en ordinær kraftleverandør. Leveringsplikten er hjemlet i energiloven og påhviler nettselskapene å utføre. Når leveringsplikten inntrer, opphører kundeforholdet med den gamle kraftleverandøren, og sluttbrukeren får et nytt kundeforhold til det lokale nettselskapet. Dette kundeforholdet gjelder inntil sluttbrukeren har inngått ny kraftleveringsavtale med en ordinær kraftleverandør.

Enkelte nettselskap har denne vinteren vært forpliktet til å levere kraft til sluttbrukere med kun én dags varsel etter at to kraftleverandører brått innstilte sine kraftleveranser. Dette medførte økt risiko for disse nettselskapene. Det er rimelig at nettselskapene får dekket inn kostnadene sine ved slike leveranser. NVEs erfaring er at de fleste nettselskap opptrer på en ansvarlig måte når leveringsplikt inntreffer, også når det gjelder prising av kraftleveransen. Det stilles for øvrig ingen spesifikke krav til hvordan denne prisen settes etter dagens regelverk.

Da disse to kraftleverandørene sluttet å levere kraft, sendte NVE brev til alle nettselskap med informasjon om situasjonen, og at leveringsplikt inntraff. Samtidig anmodet NVE nettselskapene om å opptre smidig slik at ulempene for kundene skulle bli så små som mulig. En eventuell høy pris i forhold til innkjøpskostnaden ville være en slik ulempe for kundene.

Olje- og energidepartementet har etter erfaringene i vinter bedt NVE utrede forbrukernes rettigheter i kraftmarkedet i en anstrengt kraftsituasjon, hvor bl.a. praktiseringen av kraftleveranser innenfor leveringsplikten skal vurderes. NVE vil her se på om det kan være hensiktsmessig at myndighetene regulerer pris på leveringspliktige kraftleveranser, og hvordan en slik regulering eventuelt bør utformes. Departementet vil ta opp denne problemstillingen i meldingen om forsyningssikkerhet som skal legges fram for Stortinget før årsskiftet.