Skriftlig spørsmål fra Britt Hildeng (A) til sosialministeren

Dokument nr. 15:524 (2002-2003)
Innlevert: 06.05.2003
Sendt: 07.05.2003
Besvart: 14.05.2003 av sosialminister Ingjerd Schou

Britt Hildeng (A)

Spørsmål

Britt Hildeng (A): Intensjonsavtalen om et inkluderende arbeidsliv som ble inngått høsten 2001 mellom partene og offentlige myndigheter, har som mål å hindre utstøtting fra arbeidslivet og legge til rette for at flere med nedsatt arbeidsevne skal komme i arbeid. Avtalen legger vekt på at tiltak skal iverksettes på den enkeltes arbeidsplass.
Hva vil sosialministeren gjøre for at uføre som ønsker å etablere egen virksomhet og på den måten komme tilbake i arbeid, får den hjelpen de trenger?

Begrunnelse

En rekke henvendelser viser at arbeidsuføre som ønsker å komme tilbake i arbeidslivet og som vil starte egen virksomhet, ikke får den hjelpen de trenger for å komme i gang. Offentlige stønadsordninger må være utformet slik at de motiverer til arbeid. Slik fungerer det ikke i dag. Vi har bl.a. fått henvendelse fra en uføretrygdet som ønsker å kjøpe fiskebåt for å livnære seg som fisker. Han kan få utstyr til å innrede båten med støtte fra trygdekontoret, men ikke støtte til kjøp av selve båten. Vi har videre fått henvendelser fra uføre som ønsker å etablere seg som langtransportkjører og taxisjåfør, som også opplyser at de ikke har kunnet få støtte til kjøretøy, men bare til tilpassing av utstyr i kjøretøyet. Flere uføre trenger å kunne bestemme over sin egen arbeidstid og vil kunne klare dette bedre ved etablering i frie yrker og vi ber derfor om at regelverket gjennomgås med sikte på å muliggjøre etablering i slike yrker også for uføre som vil tilbake i arbeid.

Ingjerd Schou (H)

Svar

Ingjerd Schou: I forbindelse med attføringsreformen i 1994 ble alle ytelser under yrkesrettet attføring samlet i Aetat og bevilgninger til ordninger som tidligere ble forvaltet av trygdeetaten ble overført fra daværende Sosial- og helsedepartementet til Kommunal- og arbeidsdepartementet. Dette gjaldt også for ordningen med lån til igangsetting av egen virksomhet som ble administrert av trygdeetaten. Samtidig ble de ulike typer attføringsstønadsordningene gjennomgått med sikte på forenkling og samordning med andre tiltaksformer. Som en del av denne gjennomgåelsen, ble ordningen med lån til igangsetting av egen virksomhet, som var hjemlet i folketrygdlovens attføringskapittel, avviklet som egen ordning fra 1. januar 1994. I stedet ble det foreslått at yrkeshemmede skulle integreres i etablererstipendordningen som ble finansiert over statsbudsjettets kap. 2425. Departementene mente at de yrkeshemmede var best tjent med en slik ordning. De vil derved få tilgang til service, opplæring og oppfølging fra samme instanser som øvrige etablerere. Det ble lagt til grunn at yrkeshemmede vil bli vurdert innenfor etablererstipendordning, på linje med arbeidsledige, kvinner og personer bosatt i næringssvake områder. Dersom etablering av egen virksomhet blir ansett som et hensiktsmessig og nødvendig attføringstiltak for en person, har vedkommende rett til attføringspenger. Se Ot.prp. nr. 4 (1993-94) pkt. 7. Stortinget sluttet seg til dette forslaget, se Innst. O. nr. 8 (1993-94). Som følge av dette ble rammene for etablererstipendordningen i statsbudsjettet for 1994 (kap. 2524) økt med 25 mill. kr.

Som stortingsrepresentant Britt Hildeng anfører kan trygdeetaten yte stønad til tilrettelegging av arbeidsplassen eller tilpassing av motorkjøretøy slik at yrkeshemmede skal bli i stand til å skaffe seg eller beholde høvelig arbeid. Også uførepensjonister kan få stønad til tilrettelegging av arbeidsplassen dersom det er sannsynlig at stønaden vil føre til at uførepensjonen faller bort eller blir redusert. Etter gjeldende regelverk kan det imidlertid ikke gis støtte til anskaffelse til fiskefartøy eller annet motorkjøretøy til bruk i næringsvirksomhet.

Jeg forutsetter at trygdekontoret og arbeidskontoret etterkommer sin informasjons- og veiledningsplikt og henviser yrkeshemmede som ønsker å etablere egen virksomhet til etablererstipendordningen. Ordningen forvaltes enten av Statens nærings- og distriktsutviklingsfondets kontorer i fylkene eller fylkeskommunene selv. Enkelte kommuner har også egne bygdeutviklingsmidler som man kan få støtte fra. Det er forskjellige begrensninger i de enkelte fylker til hvilke næringer og bransjer det kan gis etablererstipend til.

Spørsmålet om igjen å innføre en attføringsstønadsordning med lån til etablering av egen virksomhet hører i tilfelle inn under arbeidsministerens ansvarsområde.