Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:530 (2002-2003) Innlevert: 07.05.2003 Sendt: 08.05.2003 Besvart: 14.05.2003 av olje- og energiminister Einar Steensnæs
Steinar Bastesen (Kp): Ifølge oppslag i Firda 6. mai d.å. er fylkesvegen mellom Bjordal og Matre stengt pga. at ferdsel ikke er forsvarlig. Byggingen av vegen var et av konsesjonsvilkårene for kraftutbyggingen. Det bør derfor være konsesjonseieren sin plikt å sikre vegen. Hvordan ser statsråden på dette forhold, og hva vil bli gjort i forhold til konsesjonseieren for å få gjennomført en sikring av fylkesvegen mellom Bjordal og Matre?
Einar Steensnæs: Bergenshalvøens Kommunale Kraftselskap (BKK) fikk ved kgl.res. av 14. mai 1965 tillatelse til regulering og overføring av Førdevassdraget i Sogn og Fjordane til Matrevassdraget i Hordaland. Ved kgl.res. av 12. september 1969 ble det gitt tillatelse til ytterligere regulering i Matre- og Førdevassdragene og tillatelse til endring av planene for tidligere meddelte tillatelser i vassdraget. I tillatelsen til regulering og overføring av Førdevassdraget, jf. kgl.res. av 14. mai 1965 heter det bl.a. i vilkårene post 11:"Konsesjonæren plikter å utføre forlengelsen av anleggsvegen fra Krokevatn til Årsdalsvatn i samråd med Statens vegvesen, samt å yte tilskott på 1 mill. kr til parsellen Hestfossen-Hest i det vedtatte hovedveganlegg Svartemyr-Hest-Hordaland fylkes grense og ytterligere 1 mill. kr som rentefri forskottering fram til 2. januar 1969. Vegforbindelse ned til Førde skal konsesjonæren etablere innen 1966 ved provisorisk anleggsveg. Dersom departementet finner at vegspørsmålet ikke praktisk kan løses i samarbeid med Statens vegvesen kan det gi pålegg om tiltak eller tilskott til veganlegget innenfor samme økonomiske ramme." Som konsesjonsmyndighet er det Olje- og energidepartementets ansvar å følge opp tvister om forståelsen av konsesjonsvilkår. Slik oppfølging må baseres på en forsvarlig saksbehandling, bl.a. ved innhenting av uttalelser fra de berørte instanser. En slik behandling kan ikke skje innenfor den tidsramme som er forutsatt for skriftlige spørsmål fra stortingsrepresentanter. Departementet har i forbindelse med dette spørsmålet sett på de dokumenter som lå til grunn for konsesjonsvilkåret. Ansvaret for drift og vedlikehold av anleggsveier som bygges i forbindelse med en vassdragsregulering er vanligvis tillagt konsesjonæren. I denne konsesjonssaken er det imidlertid ikke tale om bygging av anleggsveg. Vilkåret må ses i sammenheng med krav fra vegsjefen i Sogn og Fjordane om at det beløp anleggsveien var kalkulert til skulle skytes inn i hovedveianlegget som skulle bygges fra Svartemyr-Hest-Hordaland grense. Konsesjonsvilkåret ble derfor tilpasset det planlagte hovedveianlegget slik det er gjengitt ovenfor. I St.prp. nr. 35 (1964-65) side 26 fremgår det i kommentaren til vilkåret at hovedveganlegget skulle påbegynnes for BKKs bidrag på til sammen 2 mill. kr, men at fortsettelsen var avhengig av offentlige bevilgninger. I Innst. S. nr. 136 (1964-65) fremgår det at komiteen godtar forskuttering av hovedveianlegget med 2 mill. kr fra konsesjonæren.På denne bakgrunn kan jeg så langt ikke se at det er grunnlag for noe pålegg fra Olje- og energidepartementet i denne saken. Heller ikke behandlingen av tilleggsreguleringen og planendringen, jf. St.prp. nr. 145 (1968-69) og Innst. S. nr. 302 (1968-69) synes å gi noe grunnlag for å pålegge BKK noen sikring av fylkesvegen.