Skriftlig spørsmål fra Ole-Anton Teigen (SV) til landbruksministeren

Dokument nr. 15:531 (2002-2003)
Innlevert: 07.05.2003
Sendt: 08.05.2003
Besvart: 14.05.2003 av landbruksminister Lars Sponheim

Ole-Anton Teigen (SV)

Spørsmål

Ole-Anton Teigen (SV): Vil landbruksministeren bidra aktivt til å få endret avskrivningssatsen for husdyrbygninger slik at den kommer tilbake på et nivå som gjør at den står i forhold til den naturlige verdiforringelsen en slik bygning har?

Begrunnelse

Avskrivningssatser for driftsbygninger i landbruket.
På 70-tallet og et stykke inn på 80-tallet var det stor byggeaktivitet i landbruket, det ble bygd mange nye driftsbygninger på husdyrbruk. Byggeaktiviteten har i de senere år avtatt dramatisk. I mitt område (Troms) er det nå svært sjeldent at det oppføres nye fjøs.
Selv om det forventes at færre bønder skal fortsette å drive med husdyr, er det vel i alle fall tanken at noen skal gjøre det. Da trenges det også fornyelse av bygningsmassen på disse brukene. Jeg vil hevde at nettopp bygninger for husdyr utsettes for særlig stor slitasje.
I dyrevelferdsmeldinga legges det opp til store endringer i de krav som settes til en framtidig bygning for husdyr og en ser for seg nokså store investeringskostnader.
Først på 90-tallet var avskrivningssatsen for driftsbygninger i landbruket 7 pst., som var en naturlig sats sett i forhold til den verdiforringelse en slik bygning blir utsatt for.
Senere er avskrivningssatsen satt ned til 4 pst. Ettersom det her er snakk om saldoavskrivning (ikke lineær), vil avskrivningen ikke på noen måte stå i forhold til den reelle verdiforringelsen.
En bygning til en kostpris på 3 mill. kr i dag, vil fremdeles ha en restverdi på nesten 1,4 mill. kr etter 20 år. I løpet av den perioden bør hele bygningen være betalt og i realiteten har bonden betalt bygningen delvis av si nettoinntekt etter skatt.
Det er mange grunner til at byggeaktiviteten i landbruket nærmest har stanset opp. Gjeldende avskrivningssatser er med på å gjøre det lite fristede for en bonde å gjøre bygningsinvesteringer.

Lars Sponheim (V)

Svar

Lars Sponheim: Ved innføringen av skattereformen i 1992 ble det lagt til grunn at avskrivingssatsene på driftsmidler i prinsippet skal gjenspeile reelt økonomisk verdifall. Dette skal fortsatt være det bærende prinsippet ved fastsettelse av avskrivningssatsene. Satsene er etter 1992 blitt endret flere ganger. For saldogruppe g Bygg og anlegg mv. ble satsen fastsatt til 5 pst. fra 1992. Satsen ble satt ned til 4 pst. høsten 1999. I forbindelse med statsbudsjettet for 2001 ble satsen redusert til 2 pst., bortsett fra driftsbygninger i landbruket der satsen ble videreført med 4 pst.

Finansdepartementet har foretatt en ny gjennomgang av vurdering av avskrivningssatsene basert på tilsvarende satser i andre land og beregninger og dokumentasjon av driftsmidlers økonomiske levetid. På grunnlag av gjennomgangen ble det lagt fram forslag til revurderte satser i Ot.prp. nr. 1 (2001-2002) høsten 2001. For saldogruppe g ble det vedtatt en avskrivningssats på 4 pst., unntatt for bygg med kort levetid som kan avskrives med 8 pst.

Jeg er enig i at det er et løpende behov for fornyelse av driftsbygninger i landbruket, og at det i denne sammenheng også er av betydning at avskrivningssatsene er fastsatt slik at de avspeiler den reelle økonomiske verdiforringelsen. Det kan også være slik at ulike driftsmidler innenfor den enkelte saldogruppe kan ha forskjellig økonomisk levetid. Det er imidlertid behov for å avveie treffsikkerhet mot behovet for enkle og operasjonelle regler. I og med at avskrivningssatsene for kort tid siden er vurdert på nytt, har jeg ikke grunnlag for å fastslå at satsen for landbruksbygg er for lav. For øvrig viser jeg til utvalget som har lagt fram forslag til endringer i skattesystemet (Skauge-utvalget), jf. NOU 2003:9. Utvalgets arbeid omfatter også avskrivningsreglene for driftsmidler. Utvalget har ikke foreslått endringer i avskrivningssatsene.