Skriftlig spørsmål fra Olav Gunnar Ballo (SV) til helseministeren

Dokument nr. 15:536 (2002-2003)
Innlevert: 08.05.2003
Sendt: 08.05.2003
Rette vedkommende: Arbeids- og administrasjonsministeren
Besvart: 15.05.2003 av arbeids- og administrasjonsminister Victor D. Norman

Olav Gunnar Ballo (SV)

Spørsmål

Olav Gunnar Ballo (SV): I ulike reportasjer i Dagbladet er det beskrevet utvikling av nevrologisk sykdom, særlig multippel sklerose, hos mekanikere som har arbeidet med hydraulikkolje eller andre organofosfater. Sammenhengen skal så langt ikke være kjent i medisinske fagmiljøer, og personer som utvikler symptomer får dermed heller ikke godkjent plagene som yrkessykdom.
Vil statsråden ta initiativ til at det forskes nasjonalt på en slik mulig sammenheng?

Begrunnelse

En forskning på mulige sammenhenger som ser ut til å kreve både forskningsressurser og et befolkningsgrunnlag som er større en det hvert av helseforetakene rår over. Det kan dermed virke som om det må tas et nasjonalt initiativ for å få i stand nødvendig forskning på området, for om mulig å verifisere eller avkrefte en sammenheng som beskrevet. Dersom det ikke tas et nasjonalt initiativ, kan det dermed ta mange år før saken blir nærmere klarlagt. I mellomtiden vil de menneskene som er berørt oppleve usikkerhet vedrørende årsakene til plagene, samt når det gjelder hvilke trygdemessige rettigheter plagene utløser.
Undertegnede er ikke kjent med hvorvidt det finnes internasjonal forskning på området, og hvorvidt man dermed nasjonalt kan nyttiggjøre seg allerede eksisterende forskning (gjennom metaanalyser av eksisterende forskning). Uansett er det etter undertegnedes mening viktig å få brakt klarhet i hvorvidt det foreligger en sammenheng som presentert i flere oppslag i Dagbladet (jf. bl.a. oppslag 10. april, 3. og 4. mai 2003).

Victor D. Norman (H)

Svar

Victor D. Norman: Jeg viser til brev av 8. mai i år fra stortingsrepresentant Olav Gunnar Ballo til helseministeren med spørsmål om statsråden vil ta initiativ til nasjonal forskning om sammenheng mellom arbeid med hydraulikkoljer og andre organofosfater og utvikling av nevrologisk sykdom. Saken ble oversendt meg som ansvarlig statsråd for arbeidsmiljøområdet.

Bakgrunn:

Bakgrunnen for saken er at Dagbladet i en rekke oppslag den siste tiden har vist til en mulig sammenheng mellom eksponering for organofosfater i arbeidet og utvikling av nevrologisk sykdom, herunder multippel sklerose, MS.

Statens arbeidsmiljøinstitutt, STAMI, opplyser at observasjonsstudier av MS gir sterke indikasjoner på at miljøfaktorer kan ha en viktig årsaksrolle. Industrikjemikalier har imidlertid vært lite i fokus, bortsett fra organiske løsemidler. Enkelte studier påviser en høy MS forekomst i yrker hvor bruk av både løsemidler og oljer er vanlig (helst metallindustri, ikke anleggsvirksomhet). Det finnes plantevernmidler som er organofosfatbaserte, og som kan ha lignende effekter som organofosfater. Yrkespåvirkning av disse plantevernmidlene har vært knyttet opp til kroniske skader av det perifere og sentrale nervesystemet i flere undersøkelser. Disse minner imidlertid mer om løsemiddelskader enn MS. I tillegg til analytisk, årsaksrettet forskning har også oljer blitt mistenkt som årsak til nerveskader gjennom en rekke pasientrapporter. I Norge har slike rapporter involvert et flertall bransjer og oljetyper, jf. Dagbladets reportasjeserie. I utlandet har slike rapporter i første rekke vært fokusert på kabinpersonale i fly.

STAMI opplyser videre at hydraulikkoljer/væsker er en gruppe svært sammensatte produkter med kompleks kjemisk sammensetning. De har et bredt bruksområde, bl.a. innen tradisjonell industri, i landbruks- og anleggsutstyr, samt innen luftfart og offshoreindustri. Organiske fosforforbindelser, organofosfater, tilsettes i varierende grad til de to hovedtypene av hydraulikkoljer/væsker for å bedre bruksegenskapene, bl.a. i situasjoner hvor det stilles strenge krav til brannresistens, f.eks. innen luftfart. Hvor stor andel av hydraulikkolje/væskeproduktene som inneholder organofosfater er vanskelig å si, fordi små mengder av tilsatsstoffer ofte er unntatt fra deklareringsplikten.

Trikresylfosfat, TCP, har vært den mest anvendte organofosfatforbindelsen som tilsats i hydraulikkoljer/væsker og turbinoljer. TOCPs nevrotoksiske effekt har vært kjent fra så tidlig som 1898. Symptomer knyttet opp til nerveskader som skyldes TOCP-eksponering kan ligne på multippel sklerose, men ingen undersøkelser har vist at TOCP fører til MS.

Eksponering for TCOP og andre organofosfater i hydraulikkoljer/væsker er knyttet til lekkasjer i hydraulikksystemene eller knyttet til reparasjoner eller skifting av oljene/væskene. Opptak skjer via hud, innånding eller mage/tarm. Det har ikke vært utført eksponeringsmålinger av organofosfater i luft knyttet til arbeidstakere eksponert for hydraulikkoljer/væsker i Norge. Derimot finnes det i begrenset grad måledata fra USA, hvor det er påvist verdier over norsk administrativ norm i en høyeksponeringssituasjon.

Iverksatte tiltak

Statens arbeidsmiljøinstitutt, STAMI, har på oppdrag fra Direktoratet for arbeidstilsynet igangsatt en innledende utredning av hydraulikkoljer/væsker som inneholder organofosfater. Rapport fra denne innledende utredning vil foreligge om få dager. Det er også behov for å kartlegge eksponeringsnivåer for hydraulikkoljer/væsker i norsk arbeidsliv, og STAMI har allerede igangsatt arbeid på dette området.

Planer om videre oppfølging

Statens arbeidsmiljøinstitutt vil i løpet av meget kort tid fremlegge resultatene av sin innledende utredning på feltet. Som det fremgår av mine uttalelser til Dagbladet lørdag 10. mai i år, ser jeg svært alvorlig på denne saken. Jeg vil sørge for at den forskning som er nødvendig og hensiktsmessig for å klarlegge sammenhengen mellom yrkesmessig eksponering for organofosfater og utvikling av nevrologisk sykdom blir igangsatt så snart instituttets anbefalinger foreligger.