Skriftlig spørsmål fra Ingvild Vaggen Malvik (SV) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:537 (2002-2003)
Innlevert: 08.05.2003
Sendt: 08.05.2003
Besvart: 14.05.2003 av olje- og energiminister Einar Steensnæs

Ingvild Vaggen Malvik (SV)

Spørsmål

Ingvild Vaggen Malvik (SV): På FN-toppmøtet i Johannesburg i høst forpliktet Norges seg til å bidra til å etablere en global og forpliktende koalisjon av land for å fremme effektiv bruk og spredning av ny fornybar energiteknologi.
Hvilken rolle spiller Norge i oppfølgingen av disse løftene, hvilket ambisjonsnivå har Regjeringen, og hvilke tiltak har Norge gjennomført og vil gjennomføre, både nasjonalt og i forhold til andre land i koalisjon, spesielt i forhold til land i sør?

Begrunnelse

Regjeringens har flere ganger uttrykt vilje til å følge opp Bondevik, Brende og Frafjord Johnsons løfter i Johannesburg. I Regjeringens pressemelding 5. september 2002 uttalte statsminister Kjell Magne Bondevik bl.a. at "det ble tatt et viktig initiativ til en koalisjon av land som skal fremme energieffektivitet og økt bruk av fornybare energikilder. Her vil Norge delta". I globaliseringsmeldingen framkommer det at Regjeringen bl.a. prioriterer å "arbeide for å øke den globale andelen av nye og fornybare energikilder, bl.a. gjennom den internasjonale koalisjonen for fornybar energi, samt arbeide for løsninger som gir mest mulig effektiv og miljøvennlig bruk av fossilt brensel".
Dette er positivt, men det som nå mangler er konkretisering, signal om ambisjonsnivå og en presentasjon av hva som er tenkt å være Norges rolle i dette internasjonale samarbeidet. Hensikten med koalisjonen for fornybar energi, var å opprette en koalisjon av likesinnete land som gjennom gjensidig samarbeid ville oppnå konkrete økninger i andelen ny fornybar energi i verden. Gruppen er nå utvidet til 79 land, og det er flere som har uttrykt interesse. Konkrete målsettinger, tidsplaner, bindende gjensidige forpliktelser og virkemidler som teknologioverføring, bruk av bistand, finansieringsreformer og bilaterale samarbeidsavtaler var tiltak som ble diskutert for å realisere planene.
Målsettinger om å øke andelen ny fornybar energi til 10 pst. av den globale energisammensetningen ble foreslått av både Norge og flere andre land, bl.a. den viktige latinamerikanske gruppen. Norge opererte også med en målsetting på "15 pst. fornybar energi", som er mindre ambisiøst og mer upresist, ettersom det er et definisjonsspørsmål i hvilken grad tradisjonell vedfyring skal regnes med, i tillegg til at det inkluderer storskala vannkraft.
Begrepet "ny fornybar energi" representerer de nye energiformene, som effektiv bruk av ren biomasse, sol, vind, små vannkraftsystemer og så videre. Det er disse "nye" teknologiene som har størst behov for støtte, og storskala satsing på slike løsninger har et betydelig potensial for å bidra til å dekke det voksende energibehovet blant dagens 2 milliarder mennesker som lever uten tilgang på elektrisitet, samt unngå tilsvarende økning av globale klimagassutslipp som resultatet vil være om dette energibehovet skal dekkes av kullkraft.
Det er viktig at Norge kommer med konkrete forslag til hvordan initiativet i praksis skal bidra til å levere en økt andel nye fornybare energikilder i den globale energimiksen. EU-konferansen om dette i juni, forberedelsene til neste runde i klimaforhandlingene, konferansen i Danmark i september og den store tyske fornybar energikonferansen i 2004 kan være viktige arenaer for å videreutvikle initiativet. For å kunne påvirke og hjelpe andre må det være klart hva Norge vil bidra med.

Einar Steensnæs (KrF)

Svar

Einar Steensnæs: Under FNs Verdenstoppmøtet i Johannesburg i fjor arbeidet Norge for å få inn en målsetting om å øke den globale andelen av fornybar energi til minst 15 pst. innen 2010. Vi foreslo også en målsetting på 10 pst. nye fornybare energikilder på global basis innen 2010. Vi ønsket i tillegg et handlingsprogram for å øke tilgangen på energi for de fattigste. Ingen av disse målsettingene fikk gjennomslag.

Sammen med bl.a. EU og andre likesinnede land, undertegnet Norge en erklæring om veien videre innen fornybar energi. I erklæringen går landene inn for å arbeide for å øke vesentlig den globale andelen fornybar energi og for å fremme investeringer og utvikle markeder for fornybare energikilder. Initiativet som ble tatt i Johannesburg har ført til en global koalisjon av land som har etablert eller ønsker å etablere ambisiøse og tidsbestemte nasjonale mål for fornybar energi, og arbeide for at andre også gjør det. Norge følger opp dette arbeidet aktivt, og koalisjonen teller nå over 100 land.

For å kunne være en seriøs pådriver i internasjonale forhandlinger om energi og miljø, må Regjeringen ha en ambisiøs politikk for å øke bruken av nye fornybare energikilder i Norge. Regjeringen har en aktiv politikk både for å øke produksjon og bruk av ny fornybar energi, og for å fremme en miljøvennlig energiomlegging. Vi må spare energi der det er mulig, og bruke den energien vi har mest mulig effektivt. Norges innsats i Johannesburg forplikter oss til å øke innsatsen innen nye fornybare energikilder nasjonalt. Oppfølgingen må være en del av den samlede energipolitikken.

Norge har ambisiøse nasjonale mål knyttet til økt bruk av nye fornybare energikilder og energisparing. Stortinget har sluttet seg til målene for en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 29 (1998-99) Om energipolitikken. Målene er:

- å begrense energiforbruket vesentlig mer enn om utviklingen overlates til seg selv

- å bruke 4 TWh mer vannbåren varme årlig basert på nye fornybare energikilder, varmepumper og spillvarme innen år 2010

- å bygge vindkraftanlegg som årlig produserer 3 TWh innen år 2010.

Enova, som forvalter Energifondet, har som mål at til sammen minst 10 TWh i 2010 skal komme fra nye fornybare energikilder og energisparing. Oppnåelse av disse målene vil kreve en betydelig innsats. Målene forutsetter bl.a. at det stilles til disposisjon 5 mrd. kr over en periode på 10 år.

Rundt to tredeler av forbruksveksten i verden fremover vil finne sted i utviklingslandene. For å bidra aktivt til å bedre tilgangen til moderne energiforsyning i disse landene generelt, og til utvikling av fornybare energikilder spesielt, har statsministeren tidligere annonsert at i alt 375 mill. kr foreslås avsatt over statsbudsjettet i årene 2003-2005 for å følge opp målene fra Johannesburg innen de såkalte WEHAB-områdene (vann, energi, helse, landbruk og biodiversitet). På globalt nivå arbeider Regjeringen med å avklare norsk deltakelse i partnerskap innen energiområdet, såkalte type II-prosjekter. Deler av WEHAB-midlene vil kunne føre til en økt produksjon og bruk av fornybare energikilder i utviklingslandene, bl.a. gjennom slike partnerskap.

Regjeringen vil aktivt følge opp toppmøtet i Johannesburg i forhold til internasjonale prosesser. Jeg har ved flere anledninger drøftet det videre opplegget for arbeidet med koalisjonen for fornybar energi med EU-kommisjonen. Etter at det har funnet sted en rekke uformelle møter i koalisjonen i tilknytning til andre internasjonale møter innen energi, klima og miljø der Norge har deltatt, har EU-kommisjonen nå innkalt til det første offisielle møtet i koalisjonen på ministernivå i Brussel 4. juni i år. Norge prioriterer dette møtet høyt.

Som et ledd i den såkalte "Environment for Europe"-prosessen, igangsatt i 1991 av miljøvernministrene i ECE (FNs økonomiske kommisjon for Europa), vil det 21.-23. mai i år finne sted et miljøvernministermøte i Kiev. Vi prioriterer å bidra aktivt for at ECEs 55 medlemsland i fellesskap skal legge en ambisiøs strategi for utvikling av både fornybare og nye fornybare energikilder i tråd med det vi ønsket å få til i Johannesburg på globalt nivå.

I IEA prioriterer jeg oppfølgingen av Johannesburg høyt, og Norge arbeidet aktivt for å få en direkte og konkret henvisning til betydningen av å satse på fornybar energi i kommunikeet fra IEAs ministermøte som fant sted 28.-29. april i Paris. Det lyktes vi med.

Tyskland har annonsert at de vil arrangere en internasjonal konferanse om fornybar energi og energieffektivisering våren 2004. Forberedelsene til denne konferansen er omfattet av stor interesse internasjonalt, og fokuset for mye av aktivitetene i koalisjonen for fornybare energikilder fremover er rettet mot denne. Norge deltar aktivt i forberedelsene til konferansen som blir en viktig milepæl i arbeidet i koalisjonen.