Ingvild Vaggen Malvik (SV): På FN-toppmøtet i Johannesburg i høst forpliktet Norges seg til å bidra til å etablere en global og forpliktende koalisjon av land for å fremme effektiv bruk og spredning av ny fornybar energiteknologi.
Hvilken rolle spiller Norge i oppfølgingen av disse løftene, hvilket ambisjonsnivå har Regjeringen, og hvilke tiltak har Norge gjennomført og vil gjennomføre, både nasjonalt og i forhold til andre land i koalisjon, spesielt i forhold til land i sør?
Begrunnelse
Regjeringens har flere ganger uttrykt vilje til å følge opp Bondevik, Brende og Frafjord Johnsons løfter i Johannesburg. I Regjeringens pressemelding 5. september 2002 uttalte statsminister Kjell Magne Bondevik bl.a. at "det ble tatt et viktig initiativ til en koalisjon av land som skal fremme energieffektivitet og økt bruk av fornybare energikilder. Her vil Norge delta". I globaliseringsmeldingen framkommer det at Regjeringen bl.a. prioriterer å "arbeide for å øke den globale andelen av nye og fornybare energikilder, bl.a. gjennom den internasjonale koalisjonen for fornybar energi, samt arbeide for løsninger som gir mest mulig effektiv og miljøvennlig bruk av fossilt brensel".
Dette er positivt, men det som nå mangler er konkretisering, signal om ambisjonsnivå og en presentasjon av hva som er tenkt å være Norges rolle i dette internasjonale samarbeidet. Hensikten med koalisjonen for fornybar energi, var å opprette en koalisjon av likesinnete land som gjennom gjensidig samarbeid ville oppnå konkrete økninger i andelen ny fornybar energi i verden. Gruppen er nå utvidet til 79 land, og det er flere som har uttrykt interesse. Konkrete målsettinger, tidsplaner, bindende gjensidige forpliktelser og virkemidler som teknologioverføring, bruk av bistand, finansieringsreformer og bilaterale samarbeidsavtaler var tiltak som ble diskutert for å realisere planene.
Målsettinger om å øke andelen ny fornybar energi til 10 pst. av den globale energisammensetningen ble foreslått av både Norge og flere andre land, bl.a. den viktige latinamerikanske gruppen. Norge opererte også med en målsetting på "15 pst. fornybar energi", som er mindre ambisiøst og mer upresist, ettersom det er et definisjonsspørsmål i hvilken grad tradisjonell vedfyring skal regnes med, i tillegg til at det inkluderer storskala vannkraft.
Begrepet "ny fornybar energi" representerer de nye energiformene, som effektiv bruk av ren biomasse, sol, vind, små vannkraftsystemer og så videre. Det er disse "nye" teknologiene som har størst behov for støtte, og storskala satsing på slike løsninger har et betydelig potensial for å bidra til å dekke det voksende energibehovet blant dagens 2 milliarder mennesker som lever uten tilgang på elektrisitet, samt unngå tilsvarende økning av globale klimagassutslipp som resultatet vil være om dette energibehovet skal dekkes av kullkraft.
Det er viktig at Norge kommer med konkrete forslag til hvordan initiativet i praksis skal bidra til å levere en økt andel nye fornybare energikilder i den globale energimiksen. EU-konferansen om dette i juni, forberedelsene til neste runde i klimaforhandlingene, konferansen i Danmark i september og den store tyske fornybar energikonferansen i 2004 kan være viktige arenaer for å videreutvikle initiativet. For å kunne påvirke og hjelpe andre må det være klart hva Norge vil bidra med.