Skriftlig spørsmål fra Bendiks H. Arnesen (A) til arbeids- og administrasjonsministeren

Dokument nr. 15:542 (2002-2003)
Innlevert: 09.05.2003
Sendt: 09.05.2003
Besvart: 16.05.2003 av arbeids- og administrasjonsminister Victor D. Norman

Bendiks H. Arnesen (A)

Spørsmål

Bendiks H. Arnesen (A): En arbeidstaker startet sist høst på et deltidsstudium som han planla å gjennomføre ved siden av full jobb. I slutten av mars i år ble denne arbeidstakeren permittert fra jobben, men da han søkte om dagpenger fikk han beskjed fra Aetat om at søknaden ikke ville bli vurdert før han sluttet studiene. Det var også en forutsetning at han heller ikke gikk opp til eksamen.
Vil statsråden endre regelverket, slik at arbeidsledige blir stimulert og ikke straffet når de forsøker skaffe seg ny kompetanse?

Begrunnelse

Denne arbeidstakeren hadde planer om å studere ved siden av jobben for å skaffe seg bedre kompetanse for dermed å stå bedre rustet i arbeidsmarkedet.
Han ble imidlertid permittert ca. et halvt år etter at studiet var påbegynt. Han søkte da om dagpenger på vanlig måte, men fikk beskjed fra Aetat om at søknaden ikke ville bli vurdert før han hadde sluttet studiene sine. Etter at han hadde meldt seg av eksamen og fått godkjent dagpengene fikk han beskjed om at dagpengene var innvilget under forutsetning av at han ikke gikk opp til eksamen.
Aetat har gitt klar beskjed om at dersom han går opp til eksamen, vil han måtte betale tilbake dagpengene han har fått. Det er også kjent at andre har møtt samme reaksjon, og har måttet velge mellom penger til livets opphold og det å få fullføre utdanningen. Både gjennom etterutdanningsreformen og gjennom tiltak for de som blir ledige, har det vært et mål å gjøre arbeidstakere bedre rustet for arbeidsmarkedet ved å gi mulighet til kompetanseheving. I det tilfelle som er beskrevet i spørsmålet, virker regelverket helt motsatt.
For folk som er etablert og som har løpende utgifter, vil det være umulig å gi avkall på dagpenger i en slik situasjon. I stedet for å få skaffe seg ny kompetanse og dermed stå bedre rustet i forhold til arbeidsmarkedet, blir disse menneskene passive mottakere av dagpenger. Det bør derfor vurderes å endre regelverket.

Victor D. Norman (H)

Svar

Victor D. Norman: Retten til dagpenger under utdanning er regulert i folketrygdloven § 4-6 første ledd. Hovedregelen er at de som er under utdanning eller opplæring ikke har rett til dagpenger. Begrunnelsen er at de ikke anses som reelle arbeidssøkere eller disponible for arbeidsmarkedet så lenge de er under utdanning, jf. folketrygdloven § 4-5.

Utdanning er også uforenlig med rett til dagpenger fordi det vil stride mot intensjonen med dagpengeordningen å finansiere ordinær utdanning med dagpenger. Det vil dessuten føre til en urimelig forskjellsbehandling mellom personer som har tjent opp rett til dagpenger og personer som må finansiere utdanningen gjennom lån eller med egne midler.

Hovedregelen gjelder selv om vedkommende sier seg villig til å avslutte utdanningen så snart arbeid kan skaffes. Det kan være uten betydning om utdanningen er påbegynt før eller etter ledigheten inntraff.

Det er noen unntak fra hovedregelen. Det er f.eks. mulig å kombinere utdanning med dagpenger dersom utdanningen eksplisitt er lagt opp som utdanning på kveldstid, dagpengemottakeren følger undervisningen og utdanningen lar seg forene med arbeid på fulltid. For at utdanningen skal anses forenlig med fulltids arbeid, må utdanningen videre ha redusert studieprogresjonen med minst 50 pst. i forhold til tilsvarende utdanning på dagtid med normal studieprogresjon.

Arbeidssøkere som leser til eksamen som privatister uten å følge undervisning i det hele tatt, har heller ikke rett til dagpenger. De følger ikke et konkret undervisningstilbud tilrettelagt for undervisning utenfor normal arbeidstid, og kan derfor ikke godkjennes som studenter på kveldstid.

Dette har betydd, som i det tilfelle representanten Arnesen beskriver, at selv om utdanningen i praksis har latt seg kombinere med arbeid på heltid så er den nødvendigvis ikke forenlig med rett til dagpenger. Jeg er enig i at dette kan synes som et paradoks, og jeg har derfor satt ned en arbeidsgruppe for å vurdere en presisering av dagens regler bl.a. i tilfeller der en utdanning ble påbegynt før ledigheten inntrådte, og en fullføring ikke hindrer at arbeidssøkeren står til disposisjon for arbeidsmarkedet. Stortinget vil bli orientert om dette arbeidet i St.prp. nr. 1 (2003-2004).