Skriftlig spørsmål fra Elsa Skarbøvik (KrF) til utdannings- og forskningsministeren

Dokument nr. 15:544 (2002-2003)
Innlevert: 09.05.2003
Sendt: 09.05.2003
Besvart: 15.05.2003 av utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet

Elsa Skarbøvik (KrF)

Spørsmål

Elsa Skarbøvik (KrF): Alle unge har en lovfestet rett til tre års videregående utdanning etter endt grunnskole. Samtidig viser tall at mange av elevene opplever denne utdanningen som lite motiverende. Hele 12 000 unge sluttet på videregående skole i løpet av skoleåret 2001/2002.
Hva gjør departementet for å få flere unge til å fullføre den videregående skole?

Kristin Clemet (H)

Svar

Kristin Clemet: Representanten refererer i sitt spørsmål til at 12 000 unge sluttet i videregående opplæring i løpet av skoleåret 2001/2002. Tallet er hentet inn av Dagbladet som har henvendt seg til samtlige inntakskontor i fylkeskommunene. Tallene tyder på at det er tatt utgangspunkt i hvor mange som er registrert på ett tilbud pr. 1. oktober i skoleåret 2001/2002, og det undersøkes hvor mange av disse som har avsluttet det kurset de har startet på. Dette betyr imidlertid ikke at de ikke lenger er i skolen. De kan f.eks. ha gått over til et annet kurs, flyttet til et annet fylke eller sluttet på kurset like før skoleslutt for å slippe å bli registrert som en som har strøket. Andelen som ikke fortsetter i skolen er langt lavere enn dette. For å få et overslag over hvor mange som ikke lenger befinner seg i skolen eller i lære, kan vi sammenholde tall fra SSB (Statistikkbanken) over elever i en gitt aldersgruppe fra 2000 til 2001. Fra 2000 til 2001 sluttet 1 757 av de som var 16 år i 2000. Av de som var 17 år i 2000, var det 3 866 færre elever som var 18 i 2001.

Nylig har Norsk institutt for studier av forskning og utdanning, NIFU, levert første delrapport i prosjektet "Bortvalg og Kompetanse". Prosjektet omhandler valg av studieretning i og bortvalg av videregående opplæring blant 16-åringer i 2002. Prosjektet ble startet opp som følge av at syv østlandsfylker ønsket å danne seg et bilde av bortvalget av videregående opplæring.

I undersøkelsen fant man at nesten alle elever søker videregående opplæring. 1,2 pst. søkte ikke videregående opplæring, og kun 0,3 pst. startet ikke noen form for utdanning etter grunnskolen. Problemet med bortvalg er i større grad knyttet til de som ikke begynner selv om de har søkt, og til de som slutter etter først å ha begynt. Rapporten ser nærmere på den gruppen ungdom som ikke var elever i videregående opplæring pr. februar 2003. Analysen peker på noen kjennetegn ved disse ungdommene. Kjennetegnene kan deles i to; forhold knyttet til elevenes hjemmesituasjon og elevenes forhold til skolen. I rapporten konkluderes det med at det er for tidlig å komme med eventuelle anbefalinger om hvilke tiltak som kan settes i verk for å forhindre bortvalg, men dette skal følges opp i den videre forskningen i prosjektet.

Departementet har imidlertid allerede igangsatt tiltak for å forhindre frafall i videregående opplæring. Gjennom Regjeringens tiltaksplan mot fattigdom er det satt av 8 mill. kr i 2003 til å styrke oppfølgingstjenestens arbeid med frafall i videregående opplæringen. Det er igangsatt en satsing i 2003 i 4 regioner med en styrking av oppfølgingstjenestens arbeid mot målgruppen. De fire regionene er Vest-Agder, Oslo, Sør-Trøndelag og Finnmark fylke. Rådgivningstjenesten og Aetat vil være sentrale samarbeidspartnere i arbeidet. I 2004 og 2005 vil en satse på en nasjonal spredning.

Prosjektet retter seg mot alle elever som står i fare for ikke å starte eller avbryte eller som allerede har avbrutt videregående opplæring, eller som ikke har annet arbeid. Prosjektet retter seg mot alle elever i denne kategorien, men et særlig fokus blir rettet mot elever med minoritetsspråklig bakgrunn og funksjonshemmede elever, da disse gruppene er overrepresentert blant ungdommen som ikke fullfører videregående opplæring.

Departementet har gjennom Ot.prp. nr. 67 (2002-2003) fremmet forslag om økt fleksibilitet mht. alternative veier fram til fagbrev/svennebrev. Forslaget innebærer at elever skal kunne gå rett ut i lære etter ungdomsskolen uten at det kreves en sakkyndig vurdering fra PPT. Jeg mener at en iverksetting av dette tiltaket vil kunne føre til at flere elever fullfører videregående opplæring.

Ifølge offisielle tall fra SSB for skoleåret 2000/2001, var det rundt 7 000 elever som avbrøt videregående opplæring. I utgangspunktet virker det lite sannsynlig med en økning fra dette nivået og til det nivået Dagbladet mener å kunne dokumentere i løpet av ett år. Jeg vil derfor avvente de offisielle tallene fra SSB før jeg vurderer utviklingen. Hvis tallene fra SSB for skoleåret 2001/2002 bekrefter den utvikling Dagbladet beskriver, vil departementet undersøke årsaken til dette og vurdere ytterligere tiltak.

Forøvrig vil jeg vise til Kvalitetsutvalgets innstilling som vil foreligge 5. juni 2003. Kvalitetsutvalget er bl.a. bedt om å beskrive, analysere og vurdere hovedtrekkene i dagens tilbudsstruktur, samt innhold, organisering og kvalitet i grunnopplæringen.