Skriftlig spørsmål fra Inga Marte Thorkildsen (SV) til justisministeren

Dokument nr. 15:550 (2002-2003)
Innlevert: 13.05.2003
Sendt: 14.05.2003
Besvart: 16.05.2003 av justisminister Odd Einar Dørum

Inga Marte Thorkildsen (SV)

Spørsmål

Inga Marte Thorkildsen (SV): Har departementet oversikt over hvor omfattende medisinbruken er blant varetektsinnsatte, og er departementet enig i antagelsen at knapphet på ressurser kan slå ut på omfanget av slik bruk?

Begrunnelse

Henvendelser fra innsatte og helsepersonell gir grunn til å tro at medisinbruken blant innsatte, og spesielt blant varetektsinnsatte, til dels er urovekkende høy. Lav bemanning og knapphet på ressurser er oppgitt som hovedårsaker til dette. Flere varetektsinnsatte forteller om liten sosial kontakt med andre innsatte, små muligheter for fysisk aktivitet og for dårlig psykologtilbud, og at "løsningen" i mange tilfeller blir medisinering. Det må i så fall antas at varetektsinnsatte med restriksjoner vil skille seg ekstra mye ut i en slik sammenheng. Dersom departementet i dag ikke har oversikt over omfanget av slik medisinbruk, bes det om en redegjørelse for hvorvidt det er planer om å skaffe seg en slik oversikt.

Odd Einar Dørum (V)

Svar

Odd Einar Dørum: Fengselshelsetjenesten er en del av den alminnelige helsetjenesten og integrert i kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten.
Sosial- og helsedirektoratet har informert Justisdepartementet om at det i dag ikke finnes noe statistisk materiale som kan si noe spesifikt om medisinbruken blant varetektsinnsatte. Sosial- og helsedirektoratet har imidlertid oversikt over hvor mye midler som til enhver tid brukes på medisiner og viser til at innsatte generelt har et høyere forbruk av medisiner enn normalbefolkningen pr. år.
Det vil være helsemyndighetenes ansvar å utarbeide en statistikk på området som omhandler medisinbruk, noe som vil bli tatt opp som tema i den løpende dialog kriminalomsorgsavdelingen i Justis- og politidepartementet har med Helsedepartementet.
Jeg kan for øvrig opplyse at det i 2002 satt det hver dag i gjennomsnitt 648 personer i varetekt i norske fengsler. Gjennomsnittlig sittetid i varetekt var på 57 dager. Departementet er klar over den ekstra belastning som påføres den varetektsinnsatte, særlig i de tilfeller hvor det pålegges restriksjoner, og at kontakt med personalet i fengslet kan ha en positiv effekt i forhold til å redusere medisinbruk. Det er derfor i retningslinjene til den nye straffegjennomføringsloven lagt vekt på at kriminalomsorgen skal prioritere tiltak for å avhjelpe negative virkninger av restriksjoner. I retningslinjene til straffegjennomføringsloven står det at tjenestemenn skal vise stor grad av imøtekommenhet og yte praktisk hjelp så langt det er mulig overfor varetektsinnsatte som er ilagt restriksjoner. Retningslinjene oppfordrer fengselsprest, sosialtjeneste og helsepersonell til å vie denne gruppen særlig oppmerksomhet. Det kan også være aktuelt for innsatte å motta besøk fra faste besøkende, herunder Røde Kors visitortjeneste. Dette må i tilfelle vurderes i samråd med politi/påtalemyndighet. På denne måte kan man så langt det lar seg gjøre begrense isolasjon og mangel på menneskelig kontakt.
Endringer i straffeprosessloven som trådte i kraft 1. oktober 2002 skal sikre en mer betryggende behandling av spørsmål om hvorvidt varetektsinnsatte skal undergis hel eller delvis isolasjon.
For å skaffe til veie ny kunnskap og en bedre oversikt over innsattes levekår og helse, har Justis- og politidepartementet i samarbeid med forskningsstiftelsen Fafo igangsatt en levekårsundersøkelse, Levekår og psykisk helse, blant de innsatte i samtlige norske fengsler. Det endelige resultatet av denne kartleggingen forventes ferdigstilt ved årsskiftet, og ville kunne gi oss ny og viktig viten som vil legge premisser for det videre arbeidet innen kriminalomsorgen.