Skriftlig spørsmål fra Inga Marte Thorkildsen (SV) til justisministeren

Dokument nr. 15:549 (2002-2003)
Innlevert: 13.05.2003
Sendt: 14.05.2003
Besvart: 19.05.2003 av justisminister Odd Einar Dørum

Inga Marte Thorkildsen (SV)

Spørsmål

Inga Marte Thorkildsen (SV): Hva kan gjøres for at politiet skal slippe å ta overstadig berusede mennesker i forvaring, og har departementet oversikt over hvor store ressurser som i dag går med til slikt arbeid?

Begrunnelse

Flere politidistrikter mangler tilgang til avrusningsstasjon, hvor overstadig berusede mennesker kan komme til avrusning. SV er av den oppfatning at overstadig berusede mennesker bør holdes under oppsikt av medisinsk personell, og ikke av politi eller arrestforvarere. Å holde slike personer i politiarresten synes dessuten å være en noe uhensiktsmessig bruk av politiets knappe ressurser.

Odd Einar Dørum (V)

Svar

Odd Einar Dørum: Etter politiloven § 9 har politiet adgang til å innbringe berusede personer som forstyrrer den offentlige ro og orden eller lovlige ferdsel, forulemper andre eller volder fare for seg selv eller andre. Den som innbringes kan settes i arrest. Politiet kan bringe den anholdte til avrusning og skal om nødvendig besørge medisinsk undersøkelse.
Det har i den senere tid vært reist en del spørsmål om politiarrest og bruken av dette. I den forbindelse kan jeg opplyse at Politidirektoratet den 19. februar 2002 nedsatte en arbeidsgruppe, som skulle gjennomgå og eventuelt foreslå endringer i reglene for politiets håndtering av arrestanter. Arbeidsgruppen avgav sin rapport 27. juni 2002, "Politiarrestprosjektet". Prosjektet kom med anbefalinger i forhold til politiets plikter ved innbringelse av personer som trenger legetilsyn.
En arbeidsgruppe nedsatt av Justisdepartementet 3. september 2002, avgav den 2. januar 2003 en rapport om forslag til endringer i politiloven. Ett av arbeidsgruppens forslag, er en oppfølgning av Stortingets vedtak av 19. juni 2002:

"Stortinget ber Regjeringen fremme nødvendige endringer i politiloven § 9 slik at bestemmelsen sikrer at nødvendig helsepersonell involveres ved innbringelse til politiarrest av personer som med rimelig grunn kan anses for å kunne få alvorlige helsemessige skader grunnet inntak av rusmidler. Forslag til tilsvarende bestemmelser må fremmes for personer som innbringes til barnevernets institusjoner."

Det kan opplyses at Justisdepartementet har sendt forslaget om endring av bl.a. politiloven § 9 om inngrep overfor berusede personer på høring, med høringsfrist 28. mai 2003.
Justisdepartementet har også tidligere vært i kontakt med Helsedepartementet i forbindelse med spørsmål vedrørende kommunehelsetjenesteloven og politiarrest. Politidirektoratet har videre i rundskriv av 28. januar 2003 til politimestrene fastsatt nye retningslinjer for fremstillingsplikt for lege.
Det kan opplyses at det i anledning ditt spørsmål er blitt tatt kontakt med Politidirektoratet, som den 15. mai 2003 bl.a. har kommet med følgende uttalelse:

"Spørsmålene som stortingsrepresentant Thorkildsen tar opp har vært viet mye oppmerksomhet i en rapport utarbeidet av en arbeidsgruppe nedsatt av Politidirektoratet "Politiarrestprosjektet". Prosjektrapporten så særlig på oppståtte dødsfall i politiets arrester, og konkluderte med at det var en overhyppighet av dødsfall som hadde en direkte relasjon til rus/forgiftning. Man foreslo derfor en rekke tiltak for i større grad å styre overstadig beruset klientmasse bort fra politiet og over til helsevesenet som rette adressat.
Politiet får vanligvis befatning med det overstadig berusede klientell i forbindelse med ordensoppsyn og -patruljering eller i forbindelse med annen straffbar virksomhet. Så vidt vi kjenner til, finnes det bare permanente rusinstitusjoner for akutt rus kun ett sted i landet, nemlig i Oslo kommune (med tre institusjoner). For mer langsiktig (ikke akutt) rusbehandling, er bildet mer nyansert. Som en følge av denne mangel, er det politiet som vanligvis eneste etat, som dels har plikt, men også i praksis ofte de eneste som har mulighet, til å håndtere det oppståtte rustilfellet, nemlig å ta hånd om den overstadig berusede i første omgang, ofte gjennom midlertidig bruk av politiarrester.
Politidirektoratet ønsker å aktivisere kommunenes plikter etter disse bestemmelser i større grad enn i dag. Vi ønsker at flere overstadig innbrakte enn i dag heller blir brakt direkte til helsevesenets akuttinstitusjoner, legevakter og lignende, enn til politiets arrester. Vi er imidlertid oppmerksom på kapasitetsproblemene i helsesektoren.
Politidirektøren har iverksatt en rekke tiltak etter fremlegg av nevnte prosjektrapport, med håp om å bevisstgjøre helsevesen og politi på de plikter som foreligger etter lovverket overfor denne gruppe, slik at også unødvendige dødsfall kan minimaliseres også blant denne klientgruppe."

Med hensyn til ressursoversikt har Politidirektoratet bl.a. opplyst følgende:

"Det finnes i landet totalt 943 arrestceller i politiet. Mange av disse benyttes kun sporadisk (særlig ved lensmannskontorene). Sentralarrestene i landets 27 politidistrikter er de hyppigst benyttede, og er permanent bemannet. De utgjør noe over halvparten av cellekapasiteten.
Årlig blir det innsatt ca. 66 000 personer i politiets celler, dvs. ca. 15 personer pr. 1 000 innbygger, jf. prosjektrapportens side 18 flg. Dette fordeler seg ulikt utover i landet. Oslo politidistrikt har f.eks. landets desidert høyeste relative innbrakttall (348 pr. 10 000 innbyggere), men likevel ytterst få rusinnbrakte, idet rusetaten i Oslo håndteres disse. Politidirektoratet oppgir at ca. 14 500 av de 66 000 er innbrakt pga. beruselse etter politilovens § 9. Dette innebærer dog ikke nødvendigvis rene "overstadige", men heller personer som er innbrakt enten som "overstadige" eller som "bråkmakere i beruset tilstand" (løsgjengerloven § 17). Statistikkføringen på dette området er ikke sikker."

Ut fra ovenstående vil således en del av politiets ressursinnsats medgå til slike oppgaver. Dette er imidlertid noe som også må sees i sammenheng med spørsmål vedrørende rusomsorgsapparatet og ansvar i forhold til oppfølgning av dette.