Svar
Ansgar Gabrielsen: SAS-konsernet, på linje med mange andre flyselskaper, har en stund nå befunnet seg i en vanskelig situasjon, som følge av sterkere konkurranse og endringer i nasjonal og internasjonal luftfart og internasjonale begivenheter. Utviklingen krever omfattende omstruktureringstiltak for å sikre SAS-konsernets lønnsomhet, konkurransedyktighet, og effektive flyoperasjoner for selskapets luftruter. SAS-gruppen har gjennomført og vil gjennomføre flere forbedringsprogrammer med sikte på en omlegging til mer rasjonell drift, lavere bemanning, forenklet basisorganisasjon, og andre kostnadsreduserende tiltak.
Nærings- og handelsdepartementet, så vel som øvrige aksjonærer i SAS AB, er blitt orientert om konsernets forskjellige tiltak for å gjenopprette lønnsomheten i virksomheten. Departementet deler styrets syn om at det er påkrevet med aktiv handling for å sikre SAS-konsernets fortsatt levedyktighet og konkurranseevne. Det er selskapets styre som må finne fram til og iverksette de tiltak som selskapet anser hensiktsmessige og nødvendige med sikte på å oppnå bedrede resultater.
Herunder inngår også det å vurdere forholdet til konsortialavtalens bestemmelser. Ut over henvisningen i spørsmålet fremgår det også av konsortialavtalens § 3 nr. 2 første setning at ved ansettelse av konsortiets personell skal styret og den administrerende direktør bestrebe seg på å skape en så rasjonell og effektiv organisasjon som mulig. I henhold til § 1 nr. 2, jf. § 3 nr. 2 annen setning, skal konsortiet drive sin virksomhet etter sunne forretningsmessige prinsipper, og ansettelse og utdannelse av personell skal skje overensstemmende med dette prinsipp. Styret har i brev av 12. mai 2003, som svar på en henvendelse herfra, fremholdt at de strukturelle tiltak som hittil er blitt gjennomført, så vel som de som vurderes for å sikre lønnsomhet og langsiktig konkurransekraft, ligger vel innenfor bestemmelsene i konsortialavtalen.
Jeg viser til at regjeringen Stoltenberg 20. april 2001 la fram St.prp. nr. 72 (2000-2001) Endring av aksjestrukturen i SAS. Foranledningen til dette var å gi selskapet mulighet til å tilpasse seg de forandringer som det internasjonale luftfartsmarkedet er gjenstand for. Disse forandringene består bl.a. av ytterligere avreguleringer, en stadig hardere konkurranse og hurtigere konsolidering innen flyindustrien. I proposisjonen ble det framholdt at SAS for å kunne delta aktivt i denne endringen av flybransjen og for å kunne konkurrere internasjonalt, måtte gis like gode rammebetingelser som andre flyselskaper for å kunne lykkes. Det ble pekt på at viktige kriterier for å kunne være fremgangsrik i dette henseende bl.a. er å ha:
- mulighet til enkel og effektiv beslutningsstruktur
- tilgang til risikovillig kapital og fleksibel kapitalstruktur
- mulighet til aktiv deltakelse i strukturforretninger.
Den omstruktureringen som ble gjennomført i tråd med St.prp. nr. 72, jf. Innst. S. nr. 287 (2000-2001), skulle bidra til å gi lavere kapitalkostnader, og dermed en mer effektiv virksomhet, noe som igjen bidrar til å styrke konkurranseevnen.
I forbindelse med Stortingets behandling av St.prp. nr. 72 stilte samferdselskomiteen et spørsmål om statens utøvelse av sitt eierskap i SAS. I sitt svar av 25. mai 2001 gav bl.a. samferdselsminister Terje Moe Gustavsen en redegjørelse for Samferdselsdepartementets retningslinjer for forvaltningen av aksjeinteressen i SAS Norge ASA. Gjennom sitt deleierskap skulle man legge til rette for at SAS kunne utøve sin forretningsvirksomhet på linje med andre, konkurrerende luftfartsselskaper. I dette ligger at selskapets virksomhet skulle utøves forretningsmessig, het det i svaret.
Jeg viser videre til denne Regjeringens St.meld. nr. 22 (2001-2002) Et mindre og bedre statlig eierskap. På samme måte som i samferdselsministerens nevnte brev fremheves det i St.meld. nr. 22 at statens eierskap i SAS AB i dag har et forretningsmessig formål. Dette innebærer at det først og fremst stilles krav til avkastning og utbytte, men også et ansvar for å legge til rette for at selskapet kan konkurrere på linje med andre luftfartsselskaper, herunder muligheten til å delta aktivt i industrielle strukturforretninger.
Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité har i brev av 14. mai 2003 tatt opp spørsmål om bestyrelsen av statens eierinteresser i SAS. Nærings- og handelsdepartementet har på denne bakgrunn sett et behov for en nærmere klargjøring av konsortialavtalens rettslige status i dag, og særlig med henblikk på å få belyst dens regler om fordeling av virksomheten mellom de tre land på en rimelig måte. Det er bedt om en uttalelse fra Justisdepartementets lovavdeling i sakens anledning. Kontroll- og konstitusjonskomiteens henvendelse vil bli besvart når uttalelsen foreligger.