Skriftlig spørsmål fra Gjermund Hagesæter (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:568 (2002-2003)
Innlevert: 16.05.2003
Sendt: 19.05.2003
Besvart: 23.05.2003 av finansminister Per-Kristian Foss

Gjermund Hagesæter (FrP)

Spørsmål

Gjermund Hagesæter (FrP): Staten har gitt seg selv mange særfordeler når det gjelder å kreve inn penger. Blant annet opererer staten med høyere forsinkelsesgebyrer enn private når det gjelder innkreving av studielån, TV-lisens og årsavgift for bil. I tillegg til dette kan staten nå trekke ubetalt årsavgift for bil og lisensavgift direkte av lønnsinntekten. Dette betyr at staten sine krav i mange tilfeller blir dekket før eldre private krav.
Synes statsråden det er fornuftig stadig å gi staten flere særordninger for innkreving av penger?

Begrunnelse

Å oppnå lønnstrekk for private kreditorer er i dag en svært krevende affære.
Når staten gir seg selv særregler her, vil dette kunne medføre at statlige kreditorer får dekket sine krav før private. Når staten også opererer med forsinkelsesgebyr som er langt høyere enn det private har lov til å kreve, kan dette også medføre at personer med trang økonomi velger å betale statlige krav først. Det at staten opptrer som særnamsmann for stadig flere statlige, kan også øke risikoen for at begrensningene i dekningsloven ikke fullt ut blir ivaretatt.

Per-Kristian Foss (H)

Svar

Per-Kristian Foss: For så vidt gjelder begrunnelsen for at gebyrer ved betalingsmislighold av enkelte offentlige krav er høyere enn i privat sektor, viser jeg til mitt svar i Stortinget 4. juni 2002 på interpellasjon av 25. april 2002 fra representanten Gjermund Hagesæter. I oppsummeringen uttalte jeg at det er nødvendig med regler som stimulerer til at krav til det offentlige blir betalt i rett tid og at gebyrreglene Stortinget har fastsatt for enkelte krav stimulerer til dette. Begrunnelsen for dette standpunkt er at det er flere forhold som skiller det offentlige fra private kreditorer, og som gjør det nødvendig med andre, og strengere, regler ved innkreving av offentlige krav.

Ordningen med at Statens innkrevingssentral kan opptre som særnamsmann for årsavgiften for motorvogn mv. fra og med 2002 er en administrativ løsning innen statsforvaltningen. Kravet på årsavgift er særlig tvangsgrunnlag for utlegg. Dette innebærer at kravet kan tvangsinnfordres uten at det er nødvendig med forutgående dom eller lignende. Tvangsfullbyrdelse kan også skje uten bruk av de ordinære namsmenn.

Muligheten for å tvangsinnfordre årsavgiften direkte forelå også før 2002. Begrunnelsen for denne ordningen er en presumsjon om at offentlige krav som fremmes er korrekte. Rettssikkerheten for borgerne med hensyn til at kravet er korrekt ivaretas gjennom ordningen med at vedtaket om fastsettelse kan påklages til overordnet myndighet.

Adgangen til å tvangsinnfordre årsavgiften ble imidlertid ikke benyttet før 2002, og dette ble kritisert av Riksrevisjonen. Før Staten innkrevingssentral fikk tildelt slik myndighet, måtte tvangsinnfordring i tilfelle skje via den ordinære namsmann. På grunn av det høye antallet krav ville en slik ordning bli meget ressurskrevende både for skatte- og avgiftsmyndighetene og de ordinære namsmenn. Per 6. mai 2003 var 193 068 årsavgiftskrav for 2003 ikke betalt. Ordningen med tvangsinnfordring av årsavgift via Statens innkrevingssentral er langt mer effektiv og mindre kostbar for staten. Ordningen innebærer også en økonomisk fordel for skyldneren fordi skyldneren ikke belastes med rettsgebyr når utleggstrekk besluttes av Statens innkrevingssentral. En nærmere omtale og departementets begrunnelse for at årsavgiften skal tvangsinnfordres via Statens innkrevingssentral er gitt i kapittel 11 i Ot.prp. nr. 1 (2002-2003) Skatte og avgiftsopplegget 2003 - lovendringer.

Av de samme grunner er enkelte andre offentlige organer tildelt særnamsmannskompetanse. En slik ordning er langt mer effektiv og mindre kostbar for staten enn å benytte de ordinære namsmennene, uten at dette har vesentlig betydning for rettssikkerheten for borgerne.