Skriftlig spørsmål fra Eirin Faldet (A) til nærings- og handelsministeren

Dokument nr. 15:573 (2002-2003)
Innlevert: 20.05.2003
Sendt: 20.05.2003
Besvart: 23.05.2003 av nærings- og handelsminister Ansgar Gabrielsen

Eirin Faldet (A)

Spørsmål

Eirin Faldet (A): I en interpellasjonsdebatt den 20. mars i år sa statsråd Gabrielsen bl.a. følgende: "Da er virkemiddelapparatet helt sentralt, og jeg kan i hvert fall si at de tingene vi planlegger, og som kommer, definitivt vil komme innlandet til gode på en likeverdig måte som i andre deler av Norge." Etter dette har ingenting skjedd.
Hva har statsråden tenkt å gjøre for å følge opp det han selv sa under interpellasjonsdebatten?

Begrunnelse

Det er mange ulike signaler fra ulike hold i Regjeringen. Landbruksministeren reduserer Mattilsynet i Ringsaker, og flytter hoveddelen til Sandnes. Statsråd Norman ønsker å flytte ut statlige tilsyn - ingen til Hedmark. Kristin Clemet vil etablere et læringssenter og legge det til Oslo. Jeg håper det er mulig å komme fram til enighet om å satse på innlandet, slik flere statsråder snakker om. En regjering dømmes ikke ut fra det den sier, men hva den gjør.

Ansgar Gabrielsen (H)

Svar

Ansgar Gabrielsen: I sitt spørsmål refererer representanten Faldet til interpellasjonsdebatten den 20. mars 2003, hvor situasjonen for næringslivet i Hedmark og Oppland ble debattert.

Siden den gang har Regjeringen lagt fram St.prp. nr. 51 (2002-2003) Virkemidler for et innovativt og nyskapende næringsliv og St.prp. nr. 65 (2002-2003) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2003. Begge dokumentene inneholder forslag som vil gjøre det lettere å være næringsdrivende i de to nevnte fylkene.

Regjeringen legger vekt på at de generelle rammebetingelsene for næringslivet skal være gode. Derfor har arbeidet med skattelettelser og forenklinger for bedriftene høyeste prioritet. Videre er jeg opptatt av at direkte virkemidler skal benyttes slik at de svarer på de ulike regionenes utfordringer. Dette er viktig for å få mest mulig ut av de offentlige midlene, og er årsaken til at fylkeskommunene nå har fått mer frihet i forvaltningen av distriktspolitiske virkemidler. Regjeringen vil også iverksette forsøk med oppgavedifferensiering, hvor utvalgte fylkeskommuner får tildelt noen av midlene som i dag går direkte til Statens nærings- og distriktsutviklingsfond og Norges forskningsråd. Oppland er et aktuelt forsøksfylke med sitt prosjekt "Fritt fram". Disse midlene kan dermed inngå i regionale prioriteringsprosesser uten å måtte testes kvalitativt mot prosjekter fra andre deler av landet.

I revidert budsjett for 2003 foreslår Regjeringen å utvide såkornordningen med fire regionale fond à 100 mill. kr. Disse fondene inngår som en del av den såkalte "Distriktsmilliarden". Jeg forventer at fondene vil bedre kapitaltilgangen til de beste prosjektene og bidra til kompetent eierskap og finansiell styrke i de aktuelle bedriftene. Saken ligger nå som kjent til behandling i Stortinget.

Jeg er klar over at definisjonen av det distriktspolitiske området medfører at en del sentrale kommuner i innlandet faller utenfor, og at de distriktspolitiske virkemidlene dermed ikke kan benyttes der. Dette er imidlertid en følge av at distriktene prioriteres i virkemiddelsammenheng, slik at det blir mindre midler å avse til de mer sentralt beliggende deler av landet. Denne prioriteringen oppfatter jeg at det er bred politisk enighet om.

Jeg forventer at de tiltakene som nevnes ovenfor kommer innlandet til gode på en likeverdig måte som andre deler av Norge, slik jeg framholdt i interpellasjonsdebatten den 20. mars 2003.