Skriftlig spørsmål fra Harald T. Nesvik (FrP) til sosialministeren

Dokument nr. 15:574 (2002-2003)
Innlevert: 20.05.2003
Sendt: 20.05.2003
Besvart: 26.05.2003 av sosialminister Ingjerd Schie Schou

Harald T. Nesvik (FrP)

Spørsmål

Harald T. Nesvik (FrP): I juni 2000 ble det vedtatt lovendringer som førte til at sjømenn som fyller 67 år etter 1. januar 2001 ikke lenger skal ha rett til sjømannspensjon etter fylte 67 år basert på opptjening på bakgrunn av fartstid før 1. januar 1967. Sjømenn som derimot fylte 67 år før 1. januar 2001 skal fortsatt beholde sin sjømannspensjon etter 67 år, riktignok etter lave satser, selv om denne er basert på fartstid før 1. januar 1967. Mange sjøfolk føler seg lurt.
Vil statsråden vurdere å la disse gruppene stille likt overfor sjømannspensjonen?

Begrunnelse

Sjømenn som rammes av endringen fra 1. januar 2001 reagerer sterkt på at de etter fylte 67 år ikke skal motta sjømannspensjon. En sjømann kan ha hovedtyngden av sin fartstid innseilt før folketrygden ble innført 1. januar 1967. Pensjonspremien har vært betalt i absolutt tro på at det skulle gi sjømannspensjon for livstid. Etter endringen fra 1. januar 2001 vil disse sjømenn, som fyller 67 år etter 1. januar 2001 ikke engang motta pensjon fra pensjonstrygden etter lave satser.

Ingjerd Schie Schou (H)

Svar

Ingjerd Schie Schou: Pensjonstrygden for sjømenn ble opprettet ved lov i 1948, og gav bl.a. alderspensjon fra fylte 60 år som skulle løpe livet ut. Behovet for særlige regler for pensjonering av sjøfolk har endret seg vesentlig etter den tid. I samråd med sjømennenes og rederienes organisasjoner har derfor ordningen vært endret en rekke ganger. Da folketrygden ble innført i 1967, med pensjoner for hele befolkningen, ble pensjonstrygden for sjømenn lagt om til en ordning med førtids alderspensjon. I forbindelse med omleggingen vedtok Stortinget en overgangsordning for den delen av sjømannspensjonen som ble beregnet av fartstid før folketrygden trådte i kraft, 1. januar 1967. Blant annet skulle det fortsatt gis sjømannspensjon for denne fartstiden etter at pensjonisten hadde nådd pensjonsalderen i folketrygden, men etter pensjonssatser som var laver enn de ordinære satsene fra 60 år.
Som stortingsrepresentant Nesvik påpeker, ble det vedtatt lovendringer vedrørende sjømannspensjonen i 2000. Endringene bygde på en offentlig utredning (NOU 1999:6 Sjømannspensjon), se Ot.prp. nr. 20 (1999-2000) og Innst. O. nr. 73 (1999-2000). Pensjonstrygden for sjømenn ble opprettholdt som en kollektiv, solidarisk førtidspensjonsordning fra 60 til 67 år. Stortinget vedtok endringer som innebar en omfordeling til fordel for de sjøfolk som hadde fortsatt i yrket frem mot pensjonsalderen. Samtidig ble det vedtatt å avvikle overgangsordningen med pensjoner livet ut for fartstid før folketrygden ble innført. Fordi det dreide seg om fartstid opptjent før 1967, og lave fastlåste pensjonssatser, hadde disse pensjonene etter hvert blitt svært lave, jf. Ot.prp. nr. 20 (1999-2000) punkt 9.4.3. De som allerede hadde pensjon etter 67 år da endringene trådte i kraft 1. januar 2001, fikk beholde den.
Ved stortingsbehandlingen i 2000 var det enighet om at det skulle foretas en viss omprioritering innenfor sjømannspensjonsordningen, som samtidig innebar at ordningen ble forenklet. Endringene ble vedtatt av et enstemmig storting. Jeg kan ikke se at det er grunnlag for å vurdere disse spørsmål på nytt.