Skriftlig spørsmål fra Karin S. Woldseth (FrP) til barne- og familieministeren

Dokument nr. 15:578 (2002-2003)
Innlevert: 20.05.2003
Sendt: 21.05.2003
Besvart: 28.05.2003 av barne- og familieminister Laila Dåvøy

Karin S. Woldseth (FrP)

Spørsmål

Karin S. Woldseth (FrP): Hvordan vil statsråden følge opp Stortingets vedtak nr. 93 av 3. desember 2002, referert på side 129 i St.prp. nr. 65 (2002-2003) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2003?

Begrunnelse

Det vises til vedtak nr. 93 av 3. desember 2002 om strakstiltak for krisesentre som er i en vanskelig økonomisk situasjon. I proposisjonen skriver Regjeringen at "de aller fleste krisesentre har kommunal og/eller fylkeskommunal støtte på samme eller høyere nivå enn i 2002".
Stortinget spurte ikke om hvor stor andel krisesentre som har støtte på samme eller høyere nivå enn i 2002. At Regjeringen skriver at "de aller fleste" har samme eller høyere nivå, kan tolkes dit hen at Regjeringen dermed anerkjenner at noen krisesentre får støtte på lavere nivå enn i 2002. Regjeringen skriver ikke noe om hvordan den vil følge opp Stortingets vedtak om å finne en løsning på den vanskelige situasjonen disse krisesentrene er i.

Laila Dåvøy (KrF)

Svar

Laila Dåvøy: Det økonomiske ansvaret for krisesentrene er forankret i kommunene. Det er 50 krisesentre på landsbasis som mottar kommunale tilskudd. Lokale tilskudd dekker 50 pst. av krisesentrenes totale budsjett, og staten går inn med tilsvarende tilskudd til vertskommunen. I forbindelse med behandlingen av budsjettet for 2003 gav Stortinget tilslutning til at tilskuddet skulle videreføres på samme måte i 2003.
Tilskuddsordningen til krisetiltakene er en overslagsbevilgning. Det betyr at dersom kommunene bevilger mer penger til krisesentrene, følger det automatisk mer øremerkede midler fra staten. Derfor sluttbehandles ofte den statlige bevilgningen til krisetiltakene først i forbindelse med salderingen av budsjettet.
Departementet har sett nærmere på økonomien for det enkelte krisesenter for de tre siste årene. Vi har hvert år så lenge vi har hatt den nåværende tilskuddsordningen sett at bevilgningene både fra stat og kommune går opp, og bruttoøkningen for krisesentrene var på henholdsvis om lag 6 pst. og 10 pst. i 2001 og 2002.
Søknadsbehandlingen for 2003 er ikke helt klar, idet vi fortsatt ikke har fått søknadene fra fire krisesentre. De foreløpige tall viser også i år en generell økning i kommunale og fylkeskommunale tilskudd, på snaut 14 pst., noe som også utløser en tilsvarende økning i statstilskuddet. Tilskuddet til krisesentrene har altså økt jevnt og trutt de senere årene, noe som betyr at kommunene tar sitt ansvar for krisesentrene alvorlig.
Dette betyr ikke at alle krisesentrene har en enkel situasjon med hensyn til økonomien. Tvert imot sliter noen både med økonomi og med å gi et godt nok tilbud. Søknadsbehandlingen hittil for 2003 viser at seks krisesentre har mottatt mindre i lokale tilskudd i 2003 enn i 2002. Til sammen beløper dette seg til om lag 180 000 kr, høyeste beløp er 81 000 kr, laveste er 9 885 kr. Dette medfører med dagens finansieringsordning tilsvarende mindre i statlig tilskudd. Barne- og familiedepartementet vil se nærmere på hva dette skyldes og om det er mulig, gjennom en dialog med vertskommunene, å rette på dette. Vi har derfor sendt brev til de seks vertskommunene dette gjelder, og hvor vi ber om en redegjørelse for hvorfor krisesenteret har fått mindre penger og også om at vertskommunene vurderer hvilke strakstiltak som kan iverksettes for at økonomien kan bedres for 2003.
I forbindelse med behandlingen av Dokument nr. 8:118 (2001-2002) Forslag fra stortingsrepresentantene May Hansen, Lena Jensen og Inga Marte Thorkildsen om finansiering av krisesentrene, sa jeg at voldsutsatte kvinner og barn må sikres et tilfredsstillende hjelpetilbud. Et tilfredsstillende hjelpetilbud forutsetter en tilfredsstillende finansieringsordning. Det er behov for en endring av dagens tilskuddsordning, idet den nåværende ordningen med øremerkede tilskudd er lite forutsigbar for krisesentrene. Og jeg vil minne om at Stortinget i den forbindelse sluttet seg til overgang til rammefinansiering fra 2004.
I den nylig framlagte familiemeldingen er vold i nære relasjoner grundig omtalt. Jeg vil, i samarbeid med justisministeren, sørge for at krisesentrene blir fokusert i den neste handlingsplanen mot vold mot kvinner, som Regjeringen legger frem på slutten av inneværende år. Regjeringen vil også i det videre arbeidet vurdere hvordan tiltak overfor voldsutsatte kvinner kan sikres, gjennom lov, regelverk eller på andre måter.