Skriftlig spørsmål fra Ågot Valle (SV) til arbeids- og administrasjonsministeren

Dokument nr. 15:579 (2002-2003)
Innlevert: 20.05.2003
Sendt: 21.05.2003
Besvart: 27.05.2003 av arbeids- og administrasjonsminister Victor D. Norman

Ågot Valle (SV)

Spørsmål

Ågot Valle (SV): Statsråden erkjenner at han ikke sørget for å arkivere en faks som inneholdt opplysninger vedrørende Aker/Kværner-saken. En viktig målsetting nedfelt bl.a. i offentlighetsloven, er at det skal være mulig å etterprøve beslutningsgrunnlaget til Regjeringa og departement.
Erkjenner statsråden at ved å kaste faksen har han brutt intensjonene i offentlighetsloven - skjer dette ofte - og hvilken praksis vil statsråden sørge for at departementet følger slik at loven kan overholdes?

Victor D. Norman (H)

Svar

Victor D. Norman: Under arbeidet med spørsmålet om jeg skulle anmode om å få overført den konkurransemessige behandlingen av fusjonen mellom Aker Maritime ASA og Kværner ASA fra EU-kommisjonen til norske konkurransemyndigheter, fikk jeg flere telefonhenvendelser fra personer som ønsket å gi synspunkter på, og relevante opplysninger om, saken. En av henvendelsene var fra Tore Tønne, som fulgte opp telefonhenvendelsen med en telefaks dagen etter at vi snakket sammen. Denne faksen ble ikke journalført og arkivert, noe jeg i ettertid klart erkjenner var en feil som jeg må ta ansvaret for. Faksen er senere blitt borte, og som jeg har gitt uttrykk for offentlig, ser jeg ikke bort fra at jeg kan ha kastet den.

Selv om jeg i ettertid erkjenner at faksen ikke ble behandlet på rett måte i forhold til arkivforskriften, har det på ingen måte vært min mening å opptre i strid med intensjonen i offentlighetsloven. Tvert imot har jeg praktisert full meroffentlighet når det gjelder alle sider ved henvendelsen. I programmet Brennpunkt på NRK 27. april 2003 opplyste jeg på eget initiativ at jeg hadde mottatt en faks fra Tønne om saken; da det viste seg at faksen var blitt borte, ble bl.a. Tønnes familie kontaktet for å finne ut om det var mulig å få et eksemplar av faksen derfra; da jeg fikk det, ba jeg om familiens tillatelse til å offentliggjøre faksen; og da jeg fikk slik tillatelse, sendte jeg straks kopi av faksen til de to avisene som hadde bedt om kopi, nemlig Dagens Næringsliv og Bergens Tidende. Fakseksemplaret jeg fikk fra familien er selvfølgelig i ettertid journalført og arkivert på vanlig måte.

Når det gjelder spørsmålet om dette skjer ofte, er svaret selvfølgelig nei. Etter at jeg kom i departementet har jeg innskjerpet administrative rutiner, og selv om ingen kan garantere at det ikke forekommer feil, kan jeg forsikre at både jeg og mitt embetsverk setter sin ære i et mest mulig komplett arkiv. I departementet har vi likevel på bakgrunn av denne beklagelige hendelsen gjennomgått og innskjerpet administrative rutiner rundt dokumentbehandlingen. Det legges stor vekt på at post og saksdokumenter behandles i henhold til arkivforskriften og offentlighetslovens regler. Telefakser og e-post vurderes ut fra de samme kriterier som vanlig post når det gjelder journalføring og arkivering. Ved innsynsbegjæringer fra pressen strekker departementet seg langt for å ivareta prinsippene om meroffentlighet. Bortsett fra i saker som er omfattet av taushetsplikt og i noen tilfeller ansettelser, er min holdning at det skal praktiseres stor grad av offentlighet rundt de dokumenter mitt departement behandler og som ikke har karakter av interne arbeidsnotater eller notater knyttet til regjeringsbehandling av saker.