Skriftlig spørsmål fra Rolf Terje Klungland (A) til miljøvernministeren

Dokument nr. 15:585 (2002-2003)
Innlevert: 21.05.2003
Sendt: 22.05.2003
Besvart: 27.05.2003 av miljøvernminister Børge Brende

Rolf Terje Klungland (A)

Spørsmål

Rolf Terje Klungland (A): Viser til returordningen for PCB-holdige isolerruter, initiert av Regjeringen gjennom avtale med bransjen 30. april 2002. Det viser seg at bare 13 pst. av PCB-rutene når innsamlingssystemet. Dette medfører at 10 tonn PCB feildisponeres i 2003. Staten bruker 12 mill. kr årlig for å forhindre at disse rutene havner på avveie, men mye tyder på at informasjon om ordningen er mangelfull overfor bransjen.
Er statsråden tilfreds med dagens innsamlingsnivå, og er tiltakene tilstrekkelig for å motvirke feildisponering av disse rutene?

Begrunnelse

Statens forurensningstilsyn (SFT) har anslått at det årlig skiftes ut 200 000 PCB-ruter i Norge. Statistikken for import og eksport av glass viser at innenlandsk forbruk av glass til isolerruter var på minst 155 000 tonn i årene 1960-1975.
Erfaringen viser at levetiden på produkter ofte undervurderes. Produsenten opererer med en "ideell" levetid ut fra tekniske beregninger, men kjøperne venter ofte i det lengste med å bytte. Dessuten bør tvilen komme miljøet til gode. Har vi ikke gode indikasjoner på at ruter er deponert, bør vi gå ut fra at de fortsatt er i bruk.
Byggenæringens Landsforening (BNL) vurderte sommeren 2001 den årlige utskifting av eldre isolerruter. Det går frem av notatet BNL utarbeidet sommeren 2001, at det knytter seg usikkerhet til den årlige avgangen av eldre bygg som følge av brann eller riving, samt hvor mange som er rehabilitert. Notatet konkluderer med en årlig utskifting på om lag 178 000 ruter, hvorav 29 pst. fra boliger og 71 pst. fra næringsbygg.
En gjennomsnittlig isolerrute er på 1,29 kvadratmeter.
Dersom vi forutsetter at rutene er tilnærmet kvadratiske (noe som gir kortest omkrets), tilsier BNLs anslag på 178 000 stykker at 230 000 kvadratmeter skiftes ut hvert år.

Børge Brende (H)

Svar

Børge Brende: Arbeidet med PCB og andre helse- og miljøfarlige stoffer er blant de høyest prioriterte oppgavene i Regjeringens miljøvernpolitikk. PCB er en av de farligste miljøgiftene som finnes, og det er et nasjonalt mål å stanse alle utslipp av dette stoffet innen 2005.

All ny bruk av PCB har vært forbudt siden 1980, men miljøgiften finnes i eldre produkter. I perioden 1965-1975 ble PCB bl.a. benyttet i forseglingslim rundt kantene på isolerglassvinduer. Statens forurensningstilsyn (SFT) anslår at det fortsatt er ca. 200 tonn PCB i isolerglassvinduer i norske bygg. Disse vinduene utgjør trolig den største gjenværende kilden til utslipp av PCB i Norge.

Vinduer med PCB skal håndteres som farlig avfall når de tas ut av bruk. Svært mange vinduer blir likevel uforsvarlig behandlet og dumpet på fyllplasser. Dette er uakseptabelt og medfører at miljøgiften havner i naturen. For å sikre en forsvarlig håndtering inngikk derfor Miljøverndepartementet en avtale med bransjen om etablering av et landsomfattende retursystem for slike vinduer sommeren 2002. Gjennom avtalen forplikter bransjen seg til å sørge for innsamling og behandling av alle PCB-holdige isolerglassvinduer som kasseres.

Returordningen innebærer bl.a. at alle skal kunne levere inn vinduer med PCB til en pris som ikke vesentlig overstiger hva det koster å levere inn vanlige vinduer (ikke farlig avfall). Det er antatt at høy pris på innlevering har vært en vesentlig årsak til at rutene tidligere ikke har blitt levert som farlig avfall. For å bidra til dette ble det i statsbudsjettet for 2002 opprettet en toårig tilskuddspost. Fra og med 2004 skal returordningen være fullfinansiert av bransjen selv.

Omkring 1,1 tonn PCB ble samlet inn fra isolerglassruter i 2002. Dette er nesten fire ganger mer enn året før. Den betydelige økningen skyldes både mer informasjon, økt kontrollaktivitet og ikke minst redusert pris på innlevering. Økningen er selvsagt svært gledelig og viser at den forsterkede innsatsen nytter. Likevel er ikke dette godt nok. Selv om anslagene på hvor mange vinduer med PCB som årlig kasseres er svært usikre, vet vi at dagens innsamlingsnivå er for lavt. Ett viktig tiltak for å øke innsamlingen vil være ytterligere satsning på mer og bedre informasjon. Gjennom avtalen med departementet forplikter bransjen seg til å gjennomføre et landsdekkende opplegg for informasjon. Jeg forutsetter selvsagt at bransjens innsats på dette området legges på et tilfredsstillende nivå i tiden fremover.

På vegne av Miljøverndepartementet følger SFT opp avtalen som er inngått med bransjen, herunder de plikter bransjen har med hensyn til informasjon. Farlig avfall på avveie er ett av de områdene departementet har bedt SFT ha et særlig fokus på i 2003 og SFT skal spesielt sørge for god oppfølging og gjennomføring av avtalen for PCB-holdige vinduer. I den grad bransjen ikke oppfyller sine forpliktelser, eller at arbeidet ikke gir de ønskede resultater, skal SFT følge opp at nødvendige tiltak blir iverksatt.

Jeg har tiltro til at bransjen tar ansvar på dette viktige miljøområdet og at de sørger for å utvikle et effektivt retursystem som sikrer innsamling av alle kasserte vinduer med PCB. Jeg vil uansett følge utviklingen nøye, og vil vurdere nye virkemidler hvis resultatene ikke er tilstrekkelig gode.