Skriftlig spørsmål fra Steinar Bastesen (Kp) til forsvarsministeren

Dokument nr. 15:587 (2002-2003)
Innlevert: 21.05.2003
Sendt: 22.05.2003
Besvart: 27.05.2003 av forsvarsminister Kristin Krohn Devold

Steinar Bastesen (Kp)

Spørsmål

Steinar Bastesen (Kp): Siden 1993 har fokus tidvis vært rettet mot sikkerheten langs kysten. Et tilbakevendende spørsmål har vært overvåkingen av aktivitet langs kysten og tilstøtende havområder, der det er fastslått at dette er Forsvarets oppgaver.
Er det spørsmål om hvem som finansierer hva som er årsaken til at vi nå mangler stasjonære overvåkingsressurser i Sør-Norge?

Kristin Krohn Devold (H)

Svar

Kristin Krohn Devold: Som representanten Bastesen påpeker, er spørsmålet om overvåking av aktiviteten langs kysten et tilbakevendende tema knyttet til kystberedskap og sjøsikkerhet. Det er også slik at dette tema ofte ses i sammenheng med Forsvarets oppgaver.

Det er riktig at Forsvaret har ansvaret for overvåking i norske farvann, samt i norske interesseområder til havs. Forsvarets ansvar for overvåking i disse havområdene, er imidlertid primært knyttet til Forsvarets ansvar for suverenitetshevdelse og militær krisehåndtering i disse områdene. Jeg vil understreke at Forsvaret ikke har ansvaret for arbeidet for forebyggende sikkerhet til sjøs og statens beredskap mot akutt forurensning. Dette er Kystverkets ansvar. Forsvaret ønsker imidlertid å gi bistand til sivile etater innen kystberedskap og sjøsikkerhet, i den grad Forsvaret har egnede ressurser til dette. Forsvaret har bl.a. gode overvåkingsressurser som kan bidra med informasjon til sivile etater om det skulle være aktuelt.

I tillegg til fly- og fartøysressurser har Forsvaret en rekke ressurser som bidrar i overvåkingen av aktiviteten langs kysten, bl.a. elektroniske sensorer, radarer og satellitter. Kystradarkjeden i nord er modernisert de senere år, og gir forholdsvis god dekning av kysten i Nord-Norge. Slik det fremgår av St.prp. nr. 55 (2001-2002), har imidlertid Regjeringen besluttet å nedlegge Kystradar Sør i løpet av 2003, fordi denne radarkjeden nærmer seg slutten av sin tekniske levetid. Dette har Stortinget gitt sin tilslutning til gjennom Innst. S. nr. 232 (2001-2002).

Kystradar Sør ble bygd på 1960-tallet ut fra helt andre militære behov enn hva Forsvaret har i dag. Den operative verdien for Forsvaret av Kystradar Sør er i dag begrenset. Denne radarkjeden gav heller ikke fullstendig dekning langs hele kysten av Sør-Norge. En vesentlig andel av kostnadene knyttet til etableringen av Kystradar Sør ble dekket av NATO.

Oppgradering av Kystradar Sør ville ha krevd betydelige investeringer. NATO er ikke villig til å bidra til finansieringen av en slik oppgradering. Ut fra en helhetlig vurdering har Regjeringen derfor kommet frem til at en oppgradering og modernisering av Kystradar Sør ikke kan prioriteres i forhold til andre, og mer kritisk viktige oppgaver for Forsvaret. Beslutningen om å nedlegge Kystradar Sør har således sin bakgrunn i både operative og økonomiske årsaker.