Skriftlig spørsmål fra Torstein Rudihagen (A) til helseministeren

Dokument nr. 15:599 (2002-2003)
Innlevert: 23.05.2003
Sendt: 26.05.2003
Besvart: 30.05.2003 av helseminister Dagfinn Høybråten

Torstein Rudihagen (A)

Spørsmål

Torstein Rudihagen (A): Opprettholdes dagens hjelpetilbud til logopedhjelp for voksne med nevrologiske lidelser som en del av helsetjenesten på tross av at finansieringsordningen overføres til Utdannings- og forskningsdepartementet som ble tiltrådt ved behandling av St.prp. nr. 1 (2002-2003)?

Begrunnelse

I St.prp. nr. 1 (2002-2003) for Helsedepartementet er det lagt opp til at folketrygdens stønadsordning til logopedhjelp skal avvikles, og at midlene skal overføres til Utdannings- og forskningsdepartementet. Dagens ordning fungerer ved rehabilitering av flere pasientgrupper, f.eks. ved rehabilitering av slagpasienter. Vi har fått spørsmål om denne omleggingen kan føre til at de som trenger logopedisk hjelp, spesielt ved nevrologisk lidelse, ikke lenger skal kunne få slik behandling. Vi har fått forespørsel om det fortsatt vil bli mulig for fastlegen å henvise pasienter f.eks. til Logopedisk Institutt i Oslo, som har avtale med Rikstrygdeverket. Pasientene er også i tvil om endringene i finansieringen vil gi utslag i henhold til egenbetaling.

Dagfinn Høybråten (KrF)

Svar

Dagfinn Høybråten: Logopedtjenester er ikke hjemlet i helselovgivningen, og logopeder er ikke autorisert helsepersonell.

Det første offentlige tilbudet til personer med språk- og talevansker ble etablert da Granhaug offentlige skole for talehemmede ble opprettet i 1919. Ut fra daværende skolelovgivning fikk skolebarn gratis undervisning. Førskolebarn og voksne falt utenfor skolelovgivningen. Fra 1948 kunne førskolebarn og voksne søke om bidrag fra syketrygden til behandling på Granhaug offentlige skole. Skolen fikk med denne ordningen midler både fra syketrygden og opplæringssektoren.

Folketrygdens ansvar etter folketrygdloven § 5-10 er et rent finansieringsansvar. Trygdekontorene har ikke ansvar for planlegging, utbygging og drift av logopedtjenester. Verken trygdeetaten eller helsevesenet har ansvar for at befolkningen får nødvendige logopediske tjenester. Privatpraktiserende logopeder som skriver regning til folketrygden har ikke som grunnlag avtale med kommunen eller de regionale helseforetak, slik privatpraktiserende helsepersonell som kan skrive regning til folketrygden i hovedsak har. Det føres ikke forhandlinger om takster. Det er ingen kvalitetskontroll med tjenesten, og det er ingen vurdering av behov eller prioritering i forhold til vanskeområder, geografisk lokalisering osv. Ut fra oversikter over utbetaling til logopeder med avtale med trygden, går det fram at det må være få privatpraktiserende logopeder som driver sin virksomhet i full stilling. Samarbeid med andre pedagoger eller andre faggrupper er neppe vektlagt.

Sykehus kan ansette logopeder. I svært mange tilfeller er logopeder som arbeider i sykehus ansatt i opplæringsetaten, enten i kommunen eller i utdanningskontoret i fylket. Logopedene som er ansatt i opplæringsetaten har vanligvis lærervilkår.

Ansvaret for logopediske tjenester, også til voksne, er hjemlet i opplæringsloven. Kommunene har ansvar for å tilrettelegge for at befolkningen får tjenester på grunnlag av behov. Arbeidsgruppen som vurderte tilbudet til personer med språk- og talevansker, har pekt på at trygdens stønadsordning kan ha skapt uklare ansvarsforhold. Med avvikling av folketrygdens stønadsordning mener departementet at logopediske tiltak i større grad vil kunne sees i sammenheng med andre pedagogiske og rehabiliteringsrelevante tiltak, og at det kan gi økte muligheter for prioritering og kvalitetssikring av tjenestene.