Skriftlig spørsmål fra Reidun Gravdahl (A) til sosialministeren

Dokument nr. 15:609 (2002-2003)
Innlevert: 26.05.2003
Sendt: 27.05.2003
Besvart: 04.06.2003 av sosialminister Ingjerd Schou

Reidun Gravdahl (A)

Spørsmål

Reidun Gravdahl (A): Enken etter en krigsseiler fikk i 1988 utbetalt en kapitalutløsning på 105 108 kr for å kjøpe seg en bolig, mot trekk i pensjonen på 950 kr pr. måned. Hun trekkes fortsatt for det månedlige beløpet, og har nå betalt tilbake 245 100 kr. Dette synes urimelig, og hun er naturlig nok svært oppbrakt over dette.
Hva vil sosialministeren gjøre med dette?

Begrunnelse

Mannen til denne enken hadde store helsemessige og sosiale problemer pga. de opplevelsene han hadde vært igjennom. Derfor var familiens økonomi svært vanskelig, og enken hadde ingen egenkapital da hun ønsket å flytte til et annet sted og skaffe seg en bolig. Hun søkte da om en kapitalutløsning av framtidig krigsenkepensjon på 100 000 kr, og fikk godkjent 105 108 kr. Jeg antar at noe er omkostninger. Hun forsto først etter lang tid at trekket i pensjonen hun hadde gått med på ville vedvare hele livet. Hun mottar ingen informasjon om restbeløp, ser kun det månedlige trekket i pensjonen.
Jeg har sett at denne problemstillingen er tatt opp i leserbrev, og jeg antar at representanter for krigens ofre også har tatt det opp med myndighetene. Det synes å være en ordning som er til hjelp i en vanskelig økonomisk situasjon når man har behov for kapital for å kunne skaffe seg en bolig. Men det kan ikke oppfattes som rettferdig at tilbakebetalingen skal vedvare hele livet. Man undres over hvorfor ordningen ble slik.

Ingjerd Schou (H)

Svar

Ingjerd Schou: Krigspensjon/krigsenkepensjon kunne tidligere delvis utløses (utbetales som et engangsbeløp) til anskaffelse av bolig eller nødvendig utbedring av eksisterende bolig. Bestemmelsene om kapitalutløsning til boligformål for krigsinvalider ble innført i 1970 (fra før hadde man bestemmelser om kapitalutløsning for det formål å skaffe pensjonisten et varig inntektsgivende erverv). For krigsenker ble slike bestemmelser innført i 1980 etter krav om dette fra organisasjonene. Bestemmelsene om kapitalutløsning ble opphevet for nye tilfeller med virkning fra 1. september 1999 da det nå i liten grad er behov for en slik ordning.

Kapitalutløsning av krigspensjon til boligformål kunne gis dersom dette måtte antas å bidra til å bedre invalidens/enkens sosiale forhold eller medisinske tilstand og var økonomisk forsvarlig ut fra invalidens/enkens totale økonomiske situasjon. Det fremgikk av loven med forarbeider at kapitalutløsning skulle gis i form av en kapitalisering av en andel av pensjonen. Krigspensjonisten/enken fikk ved en kapitalutløsning utbetalt en andel av pensjonen i form av et engangsbeløp. Ved kapitalisering av terminytelsene nyttes Rikstrygdeverkets undersøkelser om dødelighetserfaring og en grunnlagsrente på 6 pst. pr. år, se forskrift 25. mars 1997.

Kapitalutløsning med nåverdien av et fremtidig krav på periodisk utbetaling innebærer et endelig oppgjør mellom partene som i utgangspunktet ikke skal kunne reverseres. Kapitalutløsning av fremtidige periodiske ytelser innebærer alltid en risiko for at en av partene kan tape på dette.

Det fradraget som gjøres i den månedlige pensjonsutbetaling er ikke begrunnet i en nedbetaling av gjeld, men i at pensjonisten rent faktisk har fått utbetalt en andel av pensjonen i form av et engangsbeløp. Ved delvis kapitalutløsning vil pensjonisten fortsatt ha krav på månedlige pensjonsutbetalinger, redusert med den delen av pensjonen som er gjort til gjenstand for kapitalutløsning. Det beløpet som den løpende pensjonsytelsen reduseres med, er beregnet til et fast kronebeløp for all fremtid. Beløpet som kommer til fradrag, øker med andre ord ikke selv om pensjonen forhøyes over tid som følge av inntektsutviklingen i samfunnet for øvrig. Beløpet kommer til fradrag i den månedlige pensjonsutbetalingen så lenge pensjonisten lever.

Jeg vil presisere at bestemmelsene om kapitalutløsning var en frivillig ordning som krigspensjonisten/enken eventuelt kunne søke om. Pensjonisten har således hele tiden hatt et fritt valg om han/hun ville benytte seg av ordningen med kapitalutløsning. Søknader om kapitalutløsning ble normalt fremmet via Nasjonalhjelpens Fond for Krigens ofre. De lokale kuratorene skulle gi informasjon om de praktiske sider av ordningen og hvilke vilkår som var knyttet til den, blant annet at den ville føre til et varig trekk i pensjonen og størrelsen på dette.

Bestemmelsene om kapitalutløsning er som nevnt opphevet for nye tilfeller med virkning fra 1. september 1999. Krigspensjonister/enker som fortsatt går inn under ordningen, har etter nåværende praksis fri gjenkjøpsrett. Ved beregning av gjenkjøpsbeløpet følges kapitaliseringsprinsippet. "Restbeløpet" innfris da mot at den månedlige krigspensjonen/krigsenkepensjonen blir forhøyet tilsvarende. Denne gjenkjøpspraksis har blitt etablert fordi krigspensjonistene selv har ønsket en slik mulighet. Gjeldende rett er stadfestet av Trygderetten.

Jeg kan ikke se at det er grunnlag for å foreta endringer i disse ordningene nå.