Skriftlig spørsmål fra Øyvind Korsberg (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:616 (2002-2003)
Innlevert: 27.05.2003
Sendt: 27.05.2003
Besvart: 04.06.2003 av finansminister Per-Kristian Foss

Øyvind Korsberg (FrP)

Spørsmål

Øyvind Korsberg (FrP): Det er bred støtte i Stortinget om den graderte arbeidsgiveravgiften, og det er generell enighet om at avgiften er gradert ut fra distriktspolitiske hensyn. Norge har likevel kommet i den beklagelige situasjonen at ESA ser ut til å tvinge oss til å gjøre endringer.
Hva har Regjeringen gjort for å beholde differensiert arbeidsgiveravgift for bedrifter som ikke driver virksomhet som er utsatt for aktuell potensiell konkurranse fra virksomheter i andre EØS-land?

Begrunnelse

EFTAs overvåkningsorgan, ESA, er av den oppfatning at den norske ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift er statsstøtte omfattet av EØS-avtalen art. 61. Denne forståelsen fikk EFTA-domstolens godkjennelse ved dommen i sak E-6/98, (1999) EFTA Court Report, side 76. Denne regelforståelsen medfører at differensieringen av arbeidsgiveravgiften er avhengig av ESAs godkjennelse for å kunne opprettholdes som generell ordning. Det synes imidlertid temmelig klart at en rekke av de bedrifter som nyter godt av differensieringen ikke driver virksomhet som er utsatt for aktuell eller potensiell konkurranse fra virksomheter i andre EØS-land. Støtte til slike bedrifter faller utenfor EØS-avtalens nedslagsfelt, og en lavere arbeidsgiveravgiftssats enn normalsatsen kan opprettholdes i forhold til dem.

Per-Kristian Foss (H)

Svar

Per-Kristian Foss: Jeg viser bl.a. til min redegjørelse for Stortingets EØS-utvalg 21. mars i år.
EØS-avtalens artikkel 61 fastsetter at støtte som vrir eller truer med å vri konkurransen og påvirker samhandelen mellom Norge og resten av EØS-landene, i utgangspunktet er forbudt. Dette gjelder også støtte som potensielt kan påvirke handelen i EØS-området. Det skal svært lite til før ESA kommer til at det foreligger grunn til at en bedrift er utsatt for potensiell konkurranse på en eller annen måte.
Dagens system med differensiert arbeidsgiveravgift er et effektivt og treffsikkert distriktspolitisk virkemiddel. Ordningen er i tillegg kontrollerbar, informasjonsrobust og har lave administrasjonskostnader. Ordningen favoriserer ansettelse av arbeidstakere bosatt i regionen uavhengig av hvilken type bedrift eller næring de arbeider i. Med unntak av det svært begrensede antall sektorer som ble unntatt i 2000, er støtten i prosent av arbeidskraftkostnadene lik for alle bedrifter som sysselsetter personer bosatt i regioner med nedsatt avgift. Støtten er målrettet for sysselsetting av personer bosatt i regioner med nedsatt avgift og skaper ikke uønskede vridningseffekter mellom bedriftene.
En alternativ ordning hvor bare de enkeltbedrifter som kan dokumentere at de ikke møter potensiell konkurranse fra andre EØS-land, skal betale lavere avgift, vil av flere grunner være en utilfredsstillende ordning og dessuten vanskelig å gjennomføre i praksis.
En slik ordning vil ikke lenger være et treffsikkert virkemiddel rettet mot å stimulere sysselsetting i regionen, men favorisere ikke-konkurranseutsatte enkeltbedrifter på bekostning av andre mer konkurranseutsatte bedrifter i samme region, og delvis i samme bransje, for eksempel til ugunst for bedrifter nær grensen mot Sverige som konkurrerer med svenske bedrifter om kundene. Dette vil skape uheldige konkurranseforhold mellom bedrifter i samme region og gi uklare økonomiske effekter på næringsstrukturen i regionen.
Ordningen vil innbære svært høye administrasjonsutgifter. Det vil måtte dokumenteres for hvert enkelt foretak at støtte til dette foretaket ikke vil påvirke samhandelen og således falle utenfor artikkel 61. Det er svært vanskelig å kombinere ESAs krav til dokumentasjon for den enkelte bedrift med en generell avgiftsordning. Skulle ESA i ettertid komme til at en bedrift er konkurranseutsatt, vil støtten være ulovlig. Støtten skal da kreves tilbakebetalt med renter fra den enkelte bedrift. Det vil videre være byråkratisk og vanskelig for bedriftene selv å dokumentere at støtte til det aktuelle foretak i form av redusert arbeidsgiveravgift ikke vil påvirke samhandelen. Dette kan ikke dokumenteres én gang for alle. En sak kan også settes i gang etter klage fra innenlandske konkurrenter. Det vil som nevnt være svært vanskelig å dokumentere at støtten ikke er potensielt konkurransevridende, og faren for klager fra konkurrenter vil være høy og kan ende med krav om tilbakebetaling.
Ordningen vil være lite forutsigbar og kontrollerbar. Selv om det skal svært lite til for at et selskap regnes som internasjonalt konkurranseutsatt, finnes det ingen klare objektive kriterier for når en bedrift skal regnes som konkurranseutsatt. For nyetablerte bedrifter blir det ekstra vanskelig å dokumentere at de ikke potensielt vil konkurrere mot bedrifter i andre EØS-land. ESA har meddelt at de ikke har mulighet til å ta imot og behandle et stort antall enkeltnotifikasjoner. Samtidig vil foretakene være avhengig av ESAs godkjennelse av hver notifikasjon. Ordningen vil derfor heller ikke være administrativt håndterbar.