Skriftlig spørsmål fra Ulf Erik Knudsen (FrP) til kultur- og kirkeministeren

Dokument nr. 15:617 (2002-2003)
Innlevert: 27.05.2003
Sendt: 28.05.2003
Besvart: 03.06.2003 av kultur- og kirkeminister Valgerd Svarstad Haugland

Ulf Erik Knudsen (FrP)

Spørsmål

Ulf Erik Knudsen (FrP): Hvordan vil statsråden sikre at habilitetsspørsmål blir forsvarlig håndtert når Regjeringen skal behandle saken om tildeling av konsesjon for en ny reklamefinansiert radiokanal i det femte riksnettet i FM-båndet?

Begrunnelse

I forbindelse med at Kulturdepartementet 20. desember 2002 vedtok å gi Kanal 4 AS konsesjonen til riksdekkende reklamefinansierte radiosendinger i det fjerde riksnettet i FM-båndet ble det stilt spørsmål om habiliteten til flere regjeringsmedlemmer.
Både finansminister Per-Kristian Foss, olje- og energiminister Einar Steensnæs og barne- og familieminister Laila Dåvøy erklærte seg inhabile da konsesjonstildelingen ble diskutert på regjeringsmøter i fjor.
Jussprofessor Geir Woxholth har, i Dagbladet 7. januar, tatt til orde for at flere burde fulgt deres vei. Dette gjelder, ifølge Woxholth, både justisminister Odd Einar Dørum, helseminister Dagfinn Høybråten, landbruksminister Lars Sponheim og samferdselsminister Torild Skogsholm. Det er derfor grunn til å undersøke om noen i Regjeringen er inhabile også i saken om tildeling av konsesjon for det femte riksnettet.
Kristelig Folkepartiets nyvalgte nestleder, Knut Arild Hareide, har til Kulturdepartementet erklært seg inhabil når partileder og kulturminister Valgerd Svarstad Haugland skal bestemme hvem som får den femte radiokonsesjonen.
Det er derfor grunn til å undersøke om andre i Kristelig Folkepartiets ledelse er inhabile.
Fagtidsskriftet Kampanje skriver at en av søkerne til den femte radiokonsesjonen (Kanal 5) har fått hjelp av en som kjenner Kulturdepartementet godt, tidligere statssekretær Roger Ingebrigtsen. Det er derfor grunn til å undersøke om noen i departementet er inhabile.

Valgerd Svarstad Haugland (KrF)

Svar

Valgerd Svarstad Haugland: Jeg vil benytte anledningen til å orientere representanten Knudsen om hvilke regler som faktisk gjelder for habilitet for regjeringsmedlemmer og ansatte i departementet. Bestemmelsene om habilitet for offentlige tjenestemenn, herunder ansatte i departementet, finnes i forvaltningslovens §§ 6-10. Reglene gjelder også statsråder i deres egenskap av departementssjefer. Kravet til habilitet fremgår særlig av § 6:

"En offentlig tjenestemann er ugild til å tilrettelegge grunnlaget for en avgjørelse eller til å treffe avgjørelse i en forvaltningssak

a) når han selv er part i saken;

b) når han er i slekt eller svogerskap med en part i opp- eller

nedstigende linje eller i sidelinje så nær som søsken;

c) når han er eller har vært gift med eller er forlovet med eller er fosterfar, fostermor eller fosterbarn til en part;

d) når han er verge eller fullmektig for en part i saken eller har vært verge eller fullmektig for en part etter at saken begynte;

e) når han leder eller har ledende stilling i, eller er medlem av styret eller bedriftsforsamling for, et selskap som er part i saken og ikke helt ut eies av stat eller kommune, eller en forening, sparebank eller stiftelse som er part i saken. Likeså er han ugild når andre særegne forhold foreligger som er egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet; blant annet skal legges vekt på om avgjørelsen i saken kan innebære særlig fordel, tap eller ulempe for ham selv eller noen som han har nær personlig tilknytning til. Det skal også legges vekt på om ugildhetsinnsigelse er reist av en part. Er den overordnede tjenestemann ugild, kan avgjørelse i saken heller ikke treffes av en direkte underordnet tjenestemann i samme forvaltningsorgan. Ugildhetsreglene får ikke anvendelse dersom det er åpenbart at tjenestemannens tilknytning til saken eller partene ikke vil kunne påvirke hans standpunkt og verken offentlige eller private interesser tilsier at han viker sete. Rekkevidden av annet og fjerde ledd kan fastlegges nærmere ved forskrifter som gis av Kongen."

Det fremgår av lovens § 8 at en tjenestemann selv avgjør om han er inhabil, men dersom en part krever det, og det kan gjøres uten tidsspille, skal han forelegge inhabilitetsspørsmålet for sin nærmeste overordnete.

Hva angår medlemmer i Regjeringen fremgår det av forvaltningslovens § 10 at habilitetsbestemmelsene i forvaltningsloven ikke gjelder statsråder i egenskap av regjeringsmedlemmer. I motivene til denne bestemmelsen er det imidlertid sagt at inhabilitetsprinsippene også bør anvendes i statsråd, men at det kan være uheldig med bindende lovregler. Det er bl.a. vist til at Forvaltningslovkomiteen i sin innstilling i 1958 sa at man på regjeringsplanet får avgjøre spørsmålet om habilitet etter en vurdering av omstendighetene i hvert enkelt tilfelle. Praksis vedrørende habilitet for regjeringsmedlemmer er således veletablert, og noen hovedprinsipper er bl.a. tatt inn i retningslinjer, utgitt av Statsministerens kontor:

8.3 Vurdering av habilitet for regjeringsmedlemmer

Habilitet er et skjønnsmessig begrep, og dets reelle innhold utvikles over tid. I forvaltningsloven § 6 første ledd nevnes en del absolutte inhabilitetsgrunner, som at tjenestemannen selv er part eller nær beslektet med parten. Selv om forvaltningsloven ikke direkte kommer til anvendelse, er det naturlig å ta utgangspunkt i disse prinsippene ved vurdering av et regjeringsmedlems habilitet:

- et medlem av regjeringen bør ikke delta i behandlingen av en sak i en regjeringskonferanse når statsråden har en særlig personlig interesse i utfallet av saken, som for eksempel ved utnevnelser og konsesjonsbehandlinger.

- en statsråd bør også erklære seg inhabil hvis vedkommende er aksjeeier i et selskap hvis børskurs vil kunne bli påvirket av avgjørelsen i den sak som behandles, eller selskapets fortsatte eksistens vil kunne avhenge av den avgjørelse som skal treffes.

- det har ikke vært vanlig at en statsråd uten videre har veket sete fordi han eller hun tidligere har hatt med saken å gjøre som leder av en næringsorganisasjon eller lignende. Det kan således nevnes at en statsråd som inntil han ble medlem av regjeringen, var direktør for Norges Råfisklag, deltok i regjeringens behandling av saker som berørte laget.

Dersom et flertall av regjeringens medlemmer i utgangspunktet skulle anses som inhabile i en sak, ville det kunne bli umulig å få truffet en avgjørelse i saken. Hvordan en skal forholde seg i et slikt tilfelle, er det vanskelig å trekke opp generelle retningslinjer for. Det må vurderes etter omstendighetene i hver enkelt sak.

8.4 Behandling av habilitetsspørsmål

Hvis en statsråd mener seg inhabil i en sak, må statsråden varsle Statsministerens kontor om dette snarest og i god tid før regjeringskonferansen. Statsministerens kontor vil da også vurdere behovet for å få oppnevnt en settestatsråd, jf. pkt. 8.5. Under konferansen må vedkommende statsråd si klart fra om inhabiliteten til statsministeren (eller den som leder regjeringskonferanse), før behandlingen av saken begynner. Det samme gjelder dersom det kan være tvil om statsrådens habilitet. Hvis en statsråd er inhabil, bør statsråden forlate konferansesalen under behandlingen.

Jeg vil ikke ytterligere gå inn i detaljene for vurdering av habilitet for regjeringsmedlemmer, men bare understreke at gjeldende regelverk for habilitetsspørsmål selvsagt vil bli fulgt i denne saken, noe jeg for øvrig også gjør i forhold til andre lover og regler.