Skriftlig spørsmål fra Ulf Erik Knudsen (FrP) til arbeids- og administrasjonsministeren

Dokument nr. 15:624 (2002-2003)
Innlevert: 02.06.2003
Sendt: 03.06.2003
Besvart: 12.06.2003 av arbeids- og administrasjonsminister Victor D. Norman

Ulf Erik Knudsen (FrP)

Spørsmål

Ulf Erik Knudsen (FrP): Hva vil statsråden gjøre for at Norge ikke ytterligere blir akterutseilt i bruk av IKT-verktøy i offentlig sektor?

Begrunnelse

Det internasjonale konsulentselskapet Accenture har nylig offentliggjort en undersøkelse om utviklingen av offentlige elektroniske tjenester i en rekke land. Undersøkelsen sammenligner offentlig sektor sitt bruk av IKT i 22 land. Det er fjerde året på rad at undersøkelsen gjennomføres.
Norge har stupt fra 4. plass i 2001, til 13. plass i fjor og videre ned til 16. plass i år. Dette kan da umulig være godt nok for et land som ønsker å gi sine innbyggere gode tjenester.
I rapporten pekes det på at eForvaltning har endret seg i løpet av de fire årene rapportene er gitt ut. Det er innført nye indikatorer for å vurdere landenes utvikling. Fra en rangering basert utelukkende på kvantitative indikatorer, er årets rangering basert på både kvantitative og kvalitative indikatorer. De kvalitative indikatorene vurderer kvaliteten og modenheten på de elektroniske tjenester det offentlige tilbyr borgere og private virksomheter.
Det redegjøres for fem nøkkelfunn som har kommet frem i arbeidet med rapporten og for en del tiltak som konsulentselskapet mener kan iverksettes for å bedre situasjonen.
Både i private virksomheter og innen deler av offentlig sektor finnes det mye kompetanse om hvilke tiltak som bør iverksettes for å heve nivået av det offentliges bruk av IKT. Det synes som om den sterkeste mangelen er politisk vilje i Regjeringen til å foreta den nødvendige satsningen som et slikt løft krever.

Victor D. Norman (H)

Svar

Victor D. Norman: Det er et viktig mål for Regjeringen gjennom moderniseringsprogrammet for offentlig sektor å skape gode rammevilkår for brukervalg og konkurranse slik at det bidrar til effektiv utnyttelse av ressursene og forenkling av offentlig sektor. Virkemidlene i moderniseringsprogrammet er desentralisering og delegering innad i staten og desentralisering av oppgaver til kommunene. Dette har vi søkt å legge til rette for i Strategi for IKT i offentlig sektor, som ble lagt fram av Regjeringen i midten av februar d.å. Denne strategien har som siktemål:

"[...] en nasjonal IKT-infrastruktur og rammebetingelser som støtter opp under gode, lokale løsninger, slik at den praktiske utnyttelsen av IKT fortsatt er et lokalt ansvar.

Brukerretting, effektivisering og forenkling må skje i den enkelte sektor/virksomhet på en slik måte at gevinster oppnås for hele forvaltningen og dens brukere".

I forhold til markedsundersøkelsen som er utført av konsulentselskapet Accenture, og som det refereres til i skriftlig spørsmål nr. 624, er IKT-strategien for offentlig sektor altså av nyere dato. Strategien klargjør hvordan IKT-utviklingen skal styres for å bidra til en brukerrettet elektronisk forvaltning. Det vil nødvendigvis ta noe tid innen de konkrete handlingsplaner for gjennomføring av strategien er utviklet og får full effekt.

Jeg understreker at de sentrale tiltakene i strategien fokuserer på behovet for en fungerende infrastruktur slik at offentlige IKT-systemer innen ulike sektorer, ulike forvaltningsnivåer og ulike geografiske områder kan virke sammen. Et eksempel fra IKT-strategien på utviklingen av slik infrastruktur er koordineringen av innføring av elektronisk signatur i forvaltningen. Dette vil bidra betydelig til å forenkle brukernes tilgang til mer avanserte elektroniske tjenester og ivareta nødvendig sikkerhet. Vi er nå godt i gang med å etablere et koordineringsorgan på området, slik at vi kan få samordnet erfaringer og fremmet felles krav og retningslinjer for slik signatur. Dette arbeidet vil skje i nær kontakt med den kompetanse som finnes i markedet og ikke minst ta hensyn til de trender og standardiseringsinitiativ som skjer internasjonalt.

Når det gjelder utviklingen av IKT-løsninger i det offentlige som kan gi flere og bedre tjenester til borgere og næringsliv, har vi en lang tradisjon i Norge for at utviklingstiltak og prioritering av virkemidler er delegert ut i linjen og sektorene. IKT-strategien understreker derfor også at utnyttelsen av IKT til mer brukerrettede og effektive tjenester overfor næringsliv og publikum må skje på lokalt nivå, i sektorer, etater og kommuner. Derigjennom kan vi sikre oss at vi får en utvikling av nye brukerrettede tjenester, som vil være balansert mot vurderinger av nytteverdi og dekning av konkrete behov hos målgrupper av brukere utenfor forvaltningen, så vel som hos etater eller offentlige virksomheter generelt.

Skatteetatens løsning med elektronisk godkjenning av selvangivelsen kjenner alle. Den kan tjene som eksempel på nye muligheter og forenkling for brukerne, samtidig som den også kan demonstrere hvor komplekst og tidkrevende det er å utvikle moderne IT-løsninger som samtidig skal støtte nye måter å organisere det offentliges tjenester på. Andre eksempler på nyutvikling er portalløsninger i kommunene for offentlige servicekontorer, også på Internett, og videre tilrettelegging av informasjon for innbyggerne i forhold til behovet deres i ulike livssituasjoner, slik at det blir lettere for innbyggerne å finne fram i informasjonsjungelen, jf. LivsIT. Innenfor de store etatene skjer det også en utvikling som vil gjøre samhandlingen mellom offentlig sektor og næringsliv/publikum mer brukerrettet og effektiv. Her vil jeg bare nøye meg med å vise til prosjektet AltInn, hvor de tyngste skjemaetatene med Statistisk sentralbyrå, Skattedirektoratet og Brønnøysundregistrene utarbeider felles løsninger for innrapportering fra næringslivet og videreformidling av opplysninger mellom etatene. Denne utviklingen skjer også i nær kontakt mellom offentlig sektor og konsulenter og leverandører i privat sektor, som har stor innsikt og erfaring med utfordringene i offentlige virksomheter og brukerrettingen av tjenester.

Det er en oppfatning blant mange aktører i IKT-bransjen som kjenner forvaltningen, at Norge har et godt grunnlag for å samordne informasjon fra privat og offentlig sektor og gjenbruk av data uten unødig belastning for de som skal avgi informasjon, jf. en rekke registre med grunndata knyttet til personer, organisasjoner, eiendommer med mer. Strategi for IKT i offentlig sektor legger særlig vekt på slik samordning som grunnlag for å etablere en bedre elektronisk forvaltning. Det er grunn til å stille spørsmål ved om den nevnte konsulentrapport har fanget opp disse særegne norske forhold, som bl.a. legger til rette for at vi kan få en effektiv samhandling mellom privat og offentlig sektor.

Det er selvfølgelig ikke hyggelig lesning når Norge faller nedover lister der vi sammenlignes med andre land. Dette bildet kan imidlertid være mer nyansert. Jeg vurderer derfor å iverksette en bred gjennomgang av situasjonen for elektronisk forvaltning med hensyn til planer og tiltak for å øke effektiviteten i offentlig sektor og levere bedre tjenester til næringsliv og innbyggerne. En slik undersøkelse kan foretas av eksperter fra OECD, som samtidig gjør tilsvarende analyser i flere andre nordiske land. En slik landgjennomgang for Norge vil gi oss et mye bedre sammenligningsgrunnlag og bedre anbefalinger om hvor det kan være nødvendig med nasjonal satsing.