Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:627 (2002-2003) Innlevert: 03.06.2003 Sendt: 04.06.2003 Besvart: 17.06.2003 av arbeids- og administrasjonsminister Victor D. Norman
Karin Andersen (SV): Ifølge forskrifter har borettslagsstyret ansvar for at beboere kan komme seg ut i tilfelle brann. Hvordan en slik plikt fortolkes og utøves, er uklart. Dersom ny andelseier er funksjonshemmet eller der andelseier blir syk eller mister funksjonsevnen, kommer styret i umulige dilemmaer i forhold til å nekte folk med dårlig helse bolig eller be de om å flytte, hvis bygget ikke er tilrettelagt. Pliktene i en akuttsituasjon ved brann, er også uklare. Kan statsråden redegjøre i sin helhet for bestemmelsen og ansvarsforhold?
Victor D. Norman: Dette er problemstillinger som berører ulike regelverk. I forhold til plan- og bygningsloven med forskrifter er en borettslagsleilighet en ordinær bolig, og de bygningstekniske krav som stilles til boligen reguleres i teknisk forskrift (TEK). Forskriften § 7-2 stiller krav om at byggverket "skal ha planløsning og utførelse som gir sikkerhet ved brann for personer som oppholder seg i eller på byggverket". Det skal videre "være forsvarlige muligheter for å redde mennesker og dyr og for slokkearbeide". For rømming av personer stilles det i § 7-27 krav om at byggverket "skal utformes og utføres for rask og sikker rømning. Den tiden som er tilgjengelig for rømning, skal være større enn den tiden som er nødvendig for rømning fra byggverket. Det skal legges inn en tilfredsstillende sikkerhetsmargin". Bygningsregelverket bygger på prinsippet om risikoklassifisering av bygg, og stiller krav til bygget under oppføring eller ombygging. En borettslagsleilighet er en ordinær bolig, og i henhold til TEK plassert i risikoklasse 4. For boliger i risikoklasse 4 skal alle med sikkerhet kunne oppholde seg i egen boenhet i inntil 30 minutter etter at brannen har oppstått. Hver boenhet er en branncelle som skal hindre at en eventuell brann sprer seg til andre boenheter. I løpet av denne tiden skal startbrannen være slukket, eller vedkommende skal ha fått hjelp til å komme seg i sikkerhet.Dersom en beboer har behov innad i husstanden for særskilt utstyr eller bistand til rømning, så er dette beboers eget ansvar og valg av løsninger må basere seg på en konkret vurdering av dette behovet. Etter forskrift om systematisk helse, miljø og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften) §§ 1 og 5 plikter virksomheten (borettslaget) å drive systematisk helse, miljø og sikkerhetsarbeid og dokumentere etterlevelse av krav som stilles i ulike regelverk. Tilsvarende plikt nevnes i lov av 4. februar 1960 nr. 2 om borettslag § 46, hvor det går frem at styret skal lede lagets virksomhet i samsvar med lov og forskrifter. Loven inneholder ingen særskilte bestemmelser om brannforebyggende tiltak og plikter under en eventuell brann, og eventuelt ansvar må således utledes av annen lovgivning. Krav til brannsikkerhet i boliger reguleres i lov av 14. juni 2002 nr. 20 om brann- og eksplosjonsvern med forskrifter. Forskrift om forebyggende tiltak og tilsyn (FOBTOT) definerer "eier" og "bruker" som ansvarlige subjekter. "Eier" er den som har grunnbokshjemmel til eiendommen. I et borettslag er hjemmelen tillagt borettslaget ved styret. Borettslaget plikter etter brann- og eksplosjonsvernloven § 6 å sørge for nødvendige sikringstiltak for å forebygge og begrense brann, eksplosjon og annen ulykke. Borettslaget skal sørge for at sikringstiltakene er i forsvarlig stand og virker etter sin hensikt. I henhold til FOBTOT § 2-3 skal eier sørge for at rømningsveiene til enhver tid dekker behovet for rask og sikker rømning. Stortingsrepresentanten reiser spørsmål om hvor langt borettslagets plikter går når det gjelder rømning, og om denne plikten tilsier at borettslaget kan nekte noen å kjøpe andel eller at en beboer må flytte. Etter borettslagsloven § 15 har andelseier rett til å selge andelen til hvem han/hun vil. Borettslaget kan etter § 16 tredje ledd nekte overdragelse dersom de mener at det er "saklig grunn" til det. Spørsmålet er om borettslaget har saklig grunn for å kunne nekte en funksjonshemmet å kjøpe andel eller disponere en andel hvor hjelp til å komme ut i en nødssituasjon må forutsettes. Fagmyndighetene er skeptiske til å legge en slik fortolkning av regelverket til grunn. Borettslagsloven har som utgangspunktet at det er beboers (andelshavers) ansvar å sørge for at boligen er tjenlig for seg og sine. Tilsvarende mener brannfaglige myndigheter at eiers (borettslagets) ansvar etter brann- og eksplosjonsvernloven med forskrifter ikke omfatter en plikt til å nekte overdragelse av andel, eller en plikt til å be noen om å flytte. Eiers plikt begrenser seg til å sørge for borettslagets etterlevelse av brannregelverkets krav. Behovet for ekstraordinære tiltak i forbindelse med rømning pga. funksjonshemming vil beboeren selv være ansvarlig for å sikre.Det er for øvrig å bemerke at dersom det skulle oppstå en akuttsituasjon, omtaler brann- og eksplosjonsvernloven § 5 den plikten "enhver" har til å forebygge og begrense skadevirkningene ved brann, eksplosjon eller annen ulykke. Denne generelle plikten gjelder varsling av de som er i fare, melding til brannvesenet og om mulig prøve å begrense skadevirkningene ved en brann. Plikten i en akuttsituasjon gjelder beboere og andre som måtte befinne seg i nærheten. Det påhviler ikke styret i et borettslag plikter etter brannvernlovgivningen ut over dette.Avslutningsvis vil jeg nevne at samfunnsutviklingen går i retning av at offentlige institusjoner for pleie- og omsorgstrengende bygges ned, fordi de personer som tidligere flyttet hit bor nå hjemme i egen bolig. Retten til å bo i egen bolig er et personlig gode, men det er også en utfordring knyttet til dette, særlig når disse personene ikke lenger kan ivareta ansvaret for egen sikkerhet i henhold til regelverket. Det er satt i gang en interdepartemental arbeidsgruppe som blant annet utreder denne problemstillingen. Utredningen vil kunne føre til endringer i aktuelle lover og forskrifter.