Skriftlig spørsmål fra Karin Andersen (SV) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:628 (2002-2003)
Innlevert: 03.06.2003
Sendt: 04.06.2003
Besvart: 13.06.2003 av utenriksminister Jan Petersen

Karin Andersen (SV)

Spørsmål

Karin Andersen (SV): Burma er et av verdens mest brutale og undertrykkende diktaturer. Mens man for ett år siden kunne håpe at løslatelsen av Aung San Suu Kyi fra husarrest var et tegn på en positiv utvikling, ser det nå ut til at den politiske undertrykkelsen og volden forverres.
Hva mener Regjeringen vil være den mest effektive strategien for å fremme en demokratisk utvikling i Burma, og vil Regjeringen støtte forslag om nye sanksjoner mot Burma?

Begrunnelse

Burmas opposisjonsleder, nobelprisvinneren Aung San Suu Kyi, ble nylig tatt i midlertidig forvaring og hovedkontoret til hennes bevegelse Den nasjonale liga for demokrati (NLD) i hovedstaden Rangoon ble stengt. En rekke NLD-medarbeidere ble drept.
Den danske utenriksministeren Per Stig Møller har oppfordret EU-landene til å overveie en skjerpelse av sanksjonene overfor Burma.
For ett år siden ble Aung San Suu Kyi løslatt fra husarrest etter to år, og dette førte til en viss lettelse i det internasjonale presset mot Burma.

Jan Petersen (H)

Svar

Jan Petersen: Regjeringen er svært bekymret for den siste tids negative utvikling i Burma og ikke minst angrepet på og forvaringen av Aung San Suu Kyi og andre opposisjonspolitikere. Vi har protestert kraftig overfor burmesiske myndigheter og følger situasjonen nøye. Vi vil i nært samarbeid med andre land være åpne for å vurdere nye tiltak overfor regimet i Burma. Det aller viktigste nå er at det internasjonale samfunn står samlet bak presset mot regimet.

Den mest effektive strategien for å fremme demokratisk utvikling i Burma er å støtte FNs bestrebelser for å fremme forsoningsprosessen i landet. Derfor støtter Norge aktivt det arbeidet som FNs spesialrepresentant Razali Ismails driver for å få i gang en politisk dialog mellom militærregimet og opposisjonen.

Vi stilles oss bak EUs felleserklæring for Burma. Denne innebærer straffetiltak som våpenembargo, frys av midler i utlandet og visumnekt for sentrale medlemmer i militærregimet. I lys av forrige ukes angrep på Aung San Suu Kyi, og den tvungne forvaringen av henne og andre sentrale opposisjonspolitikere vurderer EU å stramme inn sin felles holdning overfor Burma. Vi holder nær kontakt med EU i denne saken. Norske myndigheter har i tillegg gått ut med en oppfordring til norske borgere om å ikke handle med, investere i eller reise til Burma.

Vi gir humanitær bistand til Burma og til burmesiske flyktninger i nabolandene. Bistanden gis både for å lindre humanitær nød og for å skape en mulig fremtidig plattform for dialog mellom partene i konflikten. Norge gir også støtte til kapasitetsbyggingsprogrammer for frivillige organisasjoner i Burma, til solidaritetsgrupper utenfor Burma og til eksilregjeringens arbeid for et fremtidig demokratisk Burma.

De asiatiske land har et særlig ansvar i forhold til Burma. Statssekretær Vidar Helgesen tok sist lørdag, på mine vegne, opp situasjonen i Burma med Filippinenes president Gloria Macapagal-Arroyo. Videre har vi bedt våre ambassader i sentrale asiatiske land, som blant annet Kina, India, Japan, Thailand, Singapore og Malaysia om å ta kontakt med myndighetene i sine vertsland og fremføre norske synspunkter på situasjonen. Ambassadene har fått i oppdrag å understreke at det er viktig at også asiatiske land reagerer på den siste tids negative utvikling i Burma og tar avstand fra de handlinger som militærregimet er ansvarlig for.