Skriftlig spørsmål fra Hallgeir H. Langeland (SV) til kommunal- og regionalministeren

Dokument nr. 15:632 (2002-2003)
Innlevert: 04.06.2003
Sendt: 04.06.2003
Besvart: 13.06.2003 av kommunal- og regionalminister Erna Solberg

Hallgeir H. Langeland (SV)

Spørsmål

Hallgeir H. Langeland (SV): Politi og lensmannsetaten har etter forvaltningsloven en særskilt veiledningsplikt. I utlendingssaker er publikum ofte prisgitt det rådet og den anbefalingen etaten kan gi, og derfor er det særdeles viktig at all veiledning gis i tråd med rådende regelverk. Feilinformasjon pga. uvitenhet må ikke forekomme og må uten opphør føre til at UDI vurderer saken på ny.
Hva vil statsråden gjøre for å kvalitetssikre veiledningsplikten, og vil hun påse at UDI ved ny vurdering kan legge skjønn til grunn?

Begrunnelse

Viser til oppslag i Stavanger Aftenblad av 22. mai, som illustrerer konsekvensene av feilinformasjon fra politiets side. En tsjekkisk statsborger som snart skal gifte seg med en nordmann, ble anbefalt av det lokale lensmannskontor å søke om såkalt forlovelsesvisum. Det ble ikke opplyst om at dette visumet må søkes fra utlandet. Søker har derfor fått avslag og må ut av landet to måneder før det planlagte bryllupet.

Erna Solberg (H)

Svar

Erna Solberg: Hva som har skjedd i den konkrete saken og hvor vidt det foreligger et brudd på veiledningsplikten etter forvaltningsloven § 11, kan jeg ikke uttale meg om da jeg ikke kjenner den konkrete saken. På generelt grunnlag kan jeg opplyse om at forvaltningen etter § 11 har en generell veiledningsplikt "innenfor sitt saksområde", og det skal bl.a. gis veiledning om "gjeldende lover og forskrifter og vanlig praksis på vedkommende saksområde". Dersom man mener at det foreligger brudd på veiledningsplikten, kan saken klages inn for Sivilombudsmannen som kan anmode forvaltningsorganet om å behandle saken på nytt. Hvis det reises søksmål på bakgrunn av misligholdt veiledningsplikt, kan vedtaket etter omstendighetene bli kjent ugyldig eller organet kan bli idømt erstatningsansvar. For øvrig kan sanksjoner mot vedkommende tjenestemann komme på tale dersom forsømmelsene er grove. Jeg mener at det ikke gjør seg gjeldende spesielle hensyn i utlendingssaker som skulle tilsi spesialregler om veiledningsplikt på området, hvilket innebærer at det er de alminnelige reglene som gjelder.

Dersom Utlendingsdirektoratet i en konkret sak etterkommer en anmodning fra ombudsmannen om å vurdere en sak på nytt på grunn av brudd på veiledningsplikten, må de på vanlige måte holde seg til den anvisning utlendingsloven og utlendingsforskriften gir når det skal vurderes om en tillatelse skal innvilges eller ikke, og en eventuell utøvelse av skjønn må være i overensstemmelse med regelverket.

Jeg vil understreke at jeg ikke kan instruere Utlendingsdirektoratet om å behandle saken på nytt eller om at det skal utøves skjønn på en bestemt måte. Dette følger av utlendingsloven § 38, som fastslår at verken jeg eller departementet for øvrig kan instruere Utlendingsdirektoratet eller Utlendingsnemnda om lovtolkning, skjønnsutøvelse eller om enkeltsaker, med mindre saken dreier seg om rikets sikkerhet eller utenrikspolitiske hensyn.

I forhold til styringen av Utlendingsdirektoratet er jeg opptatt av at brukerne ytes god service, og det er særlig viktig at personer som har saker etter utlendingsloven til behandling skal være tilfreds med den service som ytes. Utlendingsdirektoratet arbeider kontinuerlig med å forbedre og kvalitetssikre informasjonen som gis til publikum av utlendingsforvaltningen. Det gis blant annet opplæring til politiet og utenriksstasjoner som har en sentral rolle på utlendingsfeltet. Direktoratet arbeider også selv med dette.