Skriftlig spørsmål fra Øyvind Vaksdal (FrP) til fiskeriministeren

Dokument nr. 15:640 (2002-2003)
Innlevert: 05.06.2003
Sendt: 06.06.2003
Besvart: 17.06.2003 av fiskeriminister Svein Ludvigsen

Øyvind Vaksdal (FrP)

Spørsmål

Øyvind Vaksdal (FrP): Fiskerimyndighetenes behandling av fiskemottaket i Hellvik havn er sikkert ikke enestående, og viser at det må være noe fundamentalt galt, enten i regelverket eller praktiseringen av dette.
Vil fiskeriministeren ta initiativ til en gjennomgang av dagens regelverk og selvfølgelig også praktiseringen av dette, med sikte på en forenkling som legger forholdene langt bedre til rette for denne viktige næringen, og slik at de som står for verdiskapingen blir behandlet på en skikkelig måte av byråkratiet?

Begrunnelse

I et oppslag i Stavanger Aftenblad 16. mai kan en lese om Olav Svendsen som har gitt opp å drive fiskemottak i Hellvik havn. "Livsverket mitt er lagt i grus", hevder Svendsen og viser til den behandling han har fått av "kontrollverket" i det norske fiskeribyråkratiet. Han viser til en rekke eksempler på hvordan han er blitt behandlet av et uangripelig byråkrati. Og med dette mener han brev som ikke blir besvart, søknader som ikke blir behandlet, skjemavelde, kontroller, revisjon samt utallige pålegg.
Svendsen viser til et system og et byråkrati som har gjort bortimot alt som er mulig for å stikke kjepper i hjulet for videre drift. Hadde han hett Kafka og ikke Svendsen, kunne det blitt en bok om alt han har opplevd, blir det hevdet.
I et annet oppslag i Stavanger Aftenblad samme dag blir Svendsens påstander langt på vei bekreftet av Jens Vatne i Fiskeridirektoratet region Rogaland og som også sier "Velkommen til byråkratiet".

Svein Ludvigsen (H)

Svar

Svein Ludvigsen: Norsk fiskerinæring er en internasjonal næring og den eksporterer til en rekke land samtidig som den også produserer for det innenlandske markedet. Som følge av både en internasjonal og en nasjonal trend om strengere krav til hygiene og kvalitet ved matproduksjon er regelverket for matproduksjon de seinere årene tilsvarende skjerpet. Det betyr at norske produsenter må møte de kravene som stilles for å ha godkjenning for produksjon og foredling av fisk og fiskeprodukter, og det stilles krav både til hygienisk og bygningsmessig standard samt dokumentasjon av disse.
Norge har gjennom vedlegg 1 til EØS-avtalen akseptert EUs krav til helse, hygiene og kvalitet for bl.a. sjømat, og norsk regelverk er fullt ut harmonisert med EUs regelverk på dette området. Direktiv 91/493/EEC angir hygieneregler for produksjon og markedsføring av produkter av fisk og er gjennomført i norsk rett gjennom Kvalitetsforskrift for fisk og fiskevarer. Jeg vil imidlertid understreke at kravene til produksjon av sjømat ikke er særegne for EU, men at EUs regelverk baseres på internasjonale standarder. Det betyr at oppfyllelese av EU-kravene gir inngangsbillett både til EU-markedet og til andre markeder i verden, og varer som produseres for innenlands omsetning skal være framstilt under de samme betingelsene.
I den konkrete saken, som er bakgrunn for spørsmålet, finner vi ut fra undersøkelser i saken ikke belegg for påstandene om en uakseptabel behandling fra fiskerimyndighetenes side. Det foreligger en korrespondanse om nødvendig tilsyn og kontroll av virksomheten og derav følgende behov for oppfølging for å rette på forhold for å ivareta hygiene og kvalitet. Anlegget har vært besøkt ved den årlige revisjonen av anlegget samt ved uttak av prøver. Fiskeridirektoratet har videre stilt ressurser til rådighet både ved personell for prøveuttak, ved transport og ved laboratoriekapasitet til analysering.
Jeg har forståelse for at enkelte næringsaktører kan reagere på den økning i mengden av opplysninger som må registreres og forhold som må dokumenteres, som kravene innebærer. Samtidig er det andre aktører igjen som mener at de kravene regelverket stiller kun er som minimumskrav å regne. Jeg ser ikke grunnlag for gjennomgang av regelverket på nåværende tidspunkt.